Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Høyres ti haker

Vil en regjering dominert av Høyre få fart på norsk miljø- og klimapolitikk? Vi har gått Høyre etter i sømmene og funnet ti haker ved partiets miljøpolitikk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vil en regjering dominert av Høyre få fart på norsk miljø- og klimapolitikk? Vi har gått Høyre etter i sømmene og funnet ti haker ved partiets miljøpolitikk.


1. Miljø- eller klima hører ikke til Høyres hjertesaker. I Erna Solbergs presentasjon av partiets valgkampsaker, gir søk etter «natur» ingen treff, søk etter «klima» ingen treff, søk etter «miljø» gir ett treff, nemlig: «universitetsmiljøer».

2. Ingen sentrale Høyre-politikere virker personlig engasjert i natur og klima, unntatt  politikeren som er satt til å fylle rollen som miljøpolitisk talsperson, Nikolai Astrup. Dette er påfallende når partiets forslag til stortingsvalgprogram sier: « klimaendringene er trolig verdenssamfunnets største utfordring de neste tiårene».  I boken «Mennesker, ikke milliarder» tar Erna Solberg ”debatten om de viktigste utfordringene i Norge i dag”. Bare på knappe to av bokens 231 sider er hun innom klimautfordringen.

3. I Høyre finnes det ingen synlig miljøopposisjon, slik Ap har i AUF. Heller ikke blant Høyres velgere finnes det tegn til en slik opposisjon. Målinger viser at høyt utdannete menn som stemmer Høyre, i stor grad benekter at klimaendringene er menneskeskapte, og de føler lite personlig ansvar for å gjøre noe med dem.

4. Høyre viser ingen tegn til olje- og gassmoderasjon. Partiet vil hente opp alle norske fossile forekomster – også dem utenfor Senja, Lofoten og Vesterålen. Er ikke moderasjon en konservativ dyd?

5. I Høyres forslag til stortingsvalgprogram sies det ingenting om Oljefondets investeringsprofil. Fondet har investert omkring en kvart billion i kull- og oljeselskaper, og viser med det at klimatrusselens krav til en radikal ny politikk ikke har trengt inn til forvalterne. Kravet har heller ikke nådd programkomiteen i Høyre.

6. Høyre vil svekke fylkesmannen. Partiet vil overføre oppgaver innenfor miljø og natur til kommunene. Ansvaret for plandelen i plan- og bygningsloven skal flyttes fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og regiondepartementet.  Med statsminister Solberg vil det blir mer bygging i fjellet og i strandsonen, svakere vern av sårbar natur, flere naturinngrep og mer motorbråk i utmark.

7. Høyre har en blåøyd tro på teknologien. Teknologiske nyvinninger kan kanskje muliggjøre materiell vekst uten miljøskader, men det har til nå ikke skjedd. Høyres optimisme overser at teknologien ikke av seg selv løser miljøproblemer.

8. Høyre er ideologisk bundet til dagens vekstmodell. Vår norske livsstil, der et økende ressursforbruk år for år er en viktig ingrediens, skal ikke røres eller diskuteres. Høyre antyder ingen grenser for vårt materielle forbruk.

9. Høyre mistrives med reguleringer. Dagens globale klimautslipp følger FNs klimapanels mest pessimistiske scenarier, og kan i verste fall føre til katastrofale 5 graders oppvarming innen 2100. Kraftfull politisk styring er nødvendig for å snu utviklingen, men det passer ikke Høyres ideologi. Partiet er tvert i mot opptatt av å sette grenser for politikken.

10. Er Høyre for lite konservativt?  “Men det kan oppstå situasjoner så prekære at bare dyptgående reformer kan redde samfunnet fra anarki – og revolusjon”, skriver Høyres tidligere kulturminister, Lars Roar Langslet i boka “Konservatismen fra Hume til i dag”. Han nevner Franklin D. Roosevelts New Deal som et eksempel. Klimatrusselen er i dag prekær, også i følge Høyres eget program.  Den dreier seg om samfunnsøkonomi og sikkerhet. Men lite tyder på at Høyre kan tenke seg dyptgående reformer.

Dette blogginnlegget ble også trykket i Aftenpostens papirutgave 30. april.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -