Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Vi øker oljeimporten fra Ekvatorial-Guinea

Bensinen du fyller på tanken kan komme fra gjennomkorrupte Ekvatorial-Guinea. Norge importerte olje for 827 millioner kroner fra verstinglandet i 2012.
Bensinen du fyller på tanken kan komme fra gjennomkorrupte Ekvatorial-Guinea. Norge importerte olje for 827 millioner kroner fra verstinglandet i 2012.

Få vet at oljelandet Norge også er oljeimportør. I fjor importerte Norge olje for 5 milliarder kroner, fra Russland, Storbritannia, Canada og Ekvatorial-Guinea. Oljen raffineres ved Norges to oljeraffinerier Slagentangen utenfor Tønsberg og Mongstad i Nordhordland. Esso Norge eier Slagentangen, og Statoil er eier av Mongstad. Verken Esso eller Statoil vil bekrefte hvem som i 2012 importerte olje for 827 millioner kroner på spørsmål fra Framtiden i våre hender, selv om Esso bekreftet det i 2010.

– Esso undergraver utviklingen i Ekvatorial-Guinea, mener Framtiden i våre hender


Olje-diktator
Ekvatorial-Guineas president Teodoro Obiang er verdens lengstsittende diktator.  Landet kritiseres årlig for mangel på demokrati – opposisjonen har kun en plass i parlamentet – korrupsjon, skjev fordeling av rikdommen, fattigdom og mangel på organisasjons- og pressefrihet. (Se  mer informasjon i bunnen av saken).

Oljeimporten gjør Ekvatorial-Guinea til Afrikas fjerde største eksportør til Norge, etter Sør-Afrika, Botswana og Marokko. Esso Norge bekreftet i 2010  til Framtiden i våre hender at de importerte olje fra Ekvatorial Guinea, men vil i år ikke kommentere hvilke land de importerer fra:

– Slagen-raffineriet prosesserer flere forskjellige typer råolje fra hele verden. Vår praksis er å ikke kommentere detaljer rundt kommersielle forsyningsavtaler, skriver Essos talsperson Eirik Hauge i en epost.

Esso i Ekvatorial-Guinea
Esso eies av ExxonMobil som er verdens største selskap, med oljeutvinning over hele verden.  ExxonMobil leder produksjonen av Zafiro-feltet, det største oljefeltet i Ekvatorial-Guinea.

Oljen som importeres til Slagentangen raffineres til bensin, diesel, flybensin, fyringsolje og andre petroleumsprodukter. 60 prosent av disse produktene eksporteres på nytt, mens resten selges av Esso i Norge. Esso har 331 bensinstasjoner i Norge og en markedsandel på 21 prosent, ifølge deres egne nettsider.  

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble det importert olje fra Ekvatorial-Guinea i januar, februar og august 2012. Importbeløpet på 827 millioner er det høyeste på tre år.

Statoil eier raffinerianlegget på Mongstad, og heller ikke de ønsker å kommentere hvilke land de importerer olje fra. Av kommersielle grunner ønsker ikke Statoil å oppgi hvilke land de importerer fra. Mongstad tar i hovedsak imot olje fra norsk sokkel, men også «3.parts-olje fra andre steder som passer den konfigurasjonen som Mongstad-raffineriet har,» skriver talsperson fra Statoil Morten Eek. Ifølge Eek er dette olje som «oppfyller krav og reguleringer norske og internasjonale myndigheter setter.»

Åpen men lukket
Esso hevder på sine nettsider at de støtter åpenhet om hvor mye de betaler i skatt og avgifter til landene de opererer: «En sentral del av vårt engasjement for å holde de høyeste etiske standarder for vår opptreden, støtter vi aktivt åpen rapportering på betaling til myndighetene, et ansvar vi deler med våre samarbeidspartnere i utvinningsindustrien».

Men Esso vil ikke oppgi til Framtiden i våre hender om importerer olje fra Ekvatorial-Guinea til Norge, eller hvor selskapet mye de betaler i skatter eller avgifter til Ekvatorial Guinea:

– Ekvatorial Guinea er ikke medlem av EITI, så vi har ikke mulighet til å oppgi inntekter til myndighetene, siden dette ville kreve myndighetenes godkjennelse og retningslinjer og mekanismer for slik rapportering, noe som ikke er innført ennå, skriver Eirik Hauge til Framtiden i våre hender.

Han legger til at ExxonMobil er «firmly committed to honest and ethical behavior. We maintain the highest ethical standards, obey all applicable laws and regulations, and respect local cultures wherever we operate in the world.»

Sportsbiler og korrupsjon
Ekvatorial-Guinea skaper stadig overskrifter i internasjonal presse på grunn av påfunnene til Teodoro Obiang, og hans visepresident og sønn Teodrin («Lilleteodor»):

Frankrike utstedte i mars 2012 en internasjonal arrestordre for Teodorin Obiang for korrupsjon. Store verdier ble beslaglagt i hans leilighet i Paris. Leiligheten, på fem etasjer, er anslått til en verdi på over 1 milliard kroner.  Politiet fylte to lastebiler med eiendeler, inkludert vil til 2 millioner euro, kunst til 18 millioner euro og møbler til 40 millioner euro.  Frankrike har tidligere  tatt beslag i 11 luksusbiler, blant annet Bugatti, Ferrari, Maserati og Porsche.

Ekvatorial Guinea har svart med en internasjonal arrestordre for lederen av franske Transparency International for ærekrenkelse.

Kronisk versting
Landet har bare 700.000 innbyggere, fordelt mellom fastlandet og en øy hvor hovedstaden Malabo ligger. Ekvatorial-Guinea er beryktet for sin skjeve fordeling av landets inntekter. Oljeinntektene går til landets lille elite, mens den øvrige befolkningen lever i stor fattigdom.


Framtiden i våre hender reagerer på Essos manglende åpenhet:

Framtiden  i våre hender har i flere år gransket norsk næringslivs forhold til Ekvatorial-Guinea. Du finner et utvalg av sakene under.

Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender, reagerer på at oljeselskapene fortsatt velger å importere fra Ekvatorial-Guinea:

– Det er nok ikke mange nordmenn som er klar over at bensinen de fyller på bilen kan stamme fra oljediktaturet Ekvatorial-Guinea, sier Hermstad.

– Det betyr at norske bensinkjøpere indirekte bidrar til undertykkelse av menneskeretiigheter, korrupsjon og til underutvikling av landet. Bensinen dekker luksusforbruket til presidentfamilien, mens befolkningen ellers lever i dyp fattigdom.

Hermstad reagerer også på at verken Esso Norge eller Statoil er villige til å si hvor de importere oljen sin fra:

– Vi mener at norske forbrukere har krav på å vite hvor bensinen kommer fra. Vi mistenker naturligvis Esso for å stå for denne rapporten, ettersom de har bekreftet dette til oss tidligere.

– Essos samarbeid med Obiang undergraver den sosiale utviklingen i landet. Det må Esso ta initiativ til å gjøre noe med, og ikke dekke seg bak hva Obiang selv ønsker skal være offentlig, sier Hermstad.

Framtiden i våre hender har lenge arbeidet for at klesprodusentene skal være åpne om hvor de importere fra, og har her klart å presse kjente klesmerker til mer åpenhet:

– Når Cubus kan oppgi hvilke fabrikker i Asia de kjøper klærne sine fra, bør Exxon og Statoil være åpne om hvor oljetankerne som leverer råolje til norske raffinerier kommer fra. Dessverre viser dette at oljebransjen reelt sett ikke har samfunnsansvar høyt på sin dagsorden.

Her er et lite utdrag av hva respekterte internasjonale organisasjoner skriver om Ekvatorial Guinea:

Reporters without borders lager hvert år en rangering av pressefriheten i alle verdens land. Ekvatorial-Guinea havner på 166. plass av 179 land . De inkluderer landet i en liten gruppe land som styrt av «en eksklusiv klubb av autoritære afrikanske ledere – noen eksentriske, andre strenge – som holder sine land i jerngrep og holder et hardt grep om nyheter og informasjon.»  

Transparency International har satt Ekvatorial Guinea på plass 163 av 174 på sin årlige korrupsjonsindeks.    

Freedom House rangerer alle land etter hvor frie landene er i forhold til politiske og menneskelig frihet. De plasserer Ekvatorial Guinea i bunnkategorien «verst av de verste», sammen med Nord Korea, Saudi Arabia, Somalia, Eritrea, Sudan, Syria, Turkmenistan og Usbekistan.

FNs indeks for menneskelig utvikling – HDI ¬– gjør Ekvatorial Guinea det relativt bra på 136. plass,  takket være sin høye bruttonasjonalinntekt basert på olje. Men landet har en forventet levealder på bare 51 år. Laos som ligger på plassen under EG har til gjengjeld en forventet levealder på 67,5 år.  

Global Witness beskriver landet slik: «Korrupsjon, fattigdom og et svært dårlig menneskerettighetstilstand er kjennetegn ved dagens Ekvatorial Guinea. De enorme oljeinntektene finansierer en luksuriøs livsstil for en liten elite som omgir presidenten, mens det meste av landets innbyggere nektes grunnleggende økonomiske og sosiale rettigheter – og derfor er fanget i fattigdom. President Obiang holder stram kontroll over alle deler av stat og regjering. Organisasjoner har ikke mulighet til å arbeide fritt og uavhengig. Tale- og pressefrihet blir rutinemessig begrenset.»

Les Framtiden i våre henders tidligere artikler om Ekvatorial-Guinea:

Aker åpner kontor i diktatorstat
Det norske selskapet Aker får sterk kritikk for å åpne nytt kontor i diktaturet Ekvatorial Guinea. Landet er beryktet for korrupsjon og ekstremt skjev fordeling av oljeinntektene, og de har Afrikas lengstsittende diktator.

Essos diktator
Når du fyller bensin på tanken på en Esso-stasjon i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Tabu-landet Ekvatorial-Guinea eksporterer råolje til Esso i Tønsberg.

Norsk telekomselskap bygget propagandatjeneste
Diktatoren av Ekvatorial-Guinea er snart ferdig med å modernisere sin sensurerte statskanal. De som fikk gigantoppdraget var Nera Networks fra Bergen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de 27.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler