
Arbeiderpartiet svikter miljøet
Det er vanskelig å forstå at norske velgere fortsatt har tillit til Arbeiderpartiet i miljøsaker.

Jens Stoltenberg har langt igjen før de blir et godt miljøparti.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er vanskelig å forstå at norske velgere fortsatt har tillit til Arbeiderpartiet i miljøsaker.
Er det Stoltenbergs retorikk som blender? Eller henger tilliten igjen fra 80-tallet, da statsminister Gro Harlem Brundtland ledet FNs kommisjon for miljø- og utvikling? Her er Arbeiderpartiets ti miljøsvakheter:
1. «De menneskeskapte klimaendringene er sammen med fattigdommen vår tids største utfordring», står det i Arbeiderpartiets nye program. Klima hører likevel ikke til partiets hjertesaker i årets valgkamp. Da partileder Jens Stoltenberg til landsstyremøtet i februar gikk igjennom partiets prioriterte saker, sa han ingenting om miljø, klima eller olje. På spørsmål fra pressen om ikke oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen er en viktig sak, svarte Stoltenberg: – Jeg snakket om de viktigste sakene for Arbeiderpartiet: «arbeid, kunnskap, helse og omsorg.»
2. Etter partiets egen oppfatning er det ikke noe tydelig skille mellom Arbeiderpartiet og Høyre i miljø- og klimapolitikken. Det er synet på skatt, skole, helse, næringspolitikk, bistand og arbeidstakernes rettigheter som skiller de to. Jens er ikke interessert i noen miljødebatt med Erna i valgkampen.
3. Arbeiderpartiet er tilhenger av den rekordhøye norske petroleumsaktiviteten. Partiet vil hente opp alle norske forekomster av olje og gass. Ingen grenser antydes. I partiets programkomite gikk bare AUFs leder Eskil Pedersen imot å åpne for oljeutvinning utenfor Senja, Lofoten og Vesterålen. Han tapte 1-15.
4. – Den langt største økonomiske utfordringen i dette århundret er klimaendringene. Selve fremtiden til vår planet er i fare, sier sjefen for det Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde. Burde ikke det få konsekvenser for det norske oljefondets investeringer? Fondets størrelse gjør det til Norges klart kraftigste virkemiddel i den globale klimakampen. Men fondet har investert omkring en kvart billion kroner i kull- og oljeselskaper. Dette viser at kravet om en radikal ny politikk ikke har trengt inn til Finansdepartementet som styres av Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen.
5. Etter snart åtte år med statsministerposten, og som det klart største partiet i regjeringen, har Arbeiderpartiet ikke klart å redusere norske utslipp av klimagassen CO2. Det har skjedd til tross for at vi har eksportert en stor del av utslippene våre til Kina og andre land som produserer forbruksvarene våre, og til tross for at veksten i utslippene fra flyreiser ut av landet ikke er med i statistikken.
6. Samtidig som klimatrusselen har vokst, har bruken av skatt på forurensning avtatt. Norge er ett av de landene som har redusert bruken av grønne skatter og avgifter mest siden 1990-tallet. Løfter i regjeringens Soria Moria-erklæring, i Arbeiderpartiets program og fra Sigbjørn Johnsen etter at han ble finansminister i 2009 («Fremover vil vi se en omlegging i retning enda mer grønne skatter.»), er ikke fulgt opp.
7. «Vi tar Norge videre» er Arbeiderpartiets slagord i årets stortingsvalgkamp. Slagordet kunne godt vært: «Vi tar Norge videre som nå». Lysten og evnen til å få befolkningen med på store reformer, er fraværende. Når «selve fremtiden til vår planet er i fare», haster det med dype reformer, ikke minst i land som har ansvaret for så høye utslipp som det Norge har. Likevel er det en vanemessig «stø kurs» som gjelder.
8. «Stø kurs» er for Arbeiderpartiet det samme som stø økonomisk vekst. Arbeiderpartiet er som Høyre ideologisk bundet til dagens vekstmodell. Oppvarmingen av kloden, og forringelsen av flora og fauna, skyter fart, samtidig med at også superrike land som Norge strever etter ytterligere materiell vekst. Det er vanskelig å få øye på noe tilløp til vekstdebatt, enn si vekstkritikk i Arbeiderpartiet.
9. Arbeiderpartiet er nært knyttet til LO. LO gir millioner til partiets valgkamp og partiet er i valg avhengig av LO-medlemmers stemme – og Roar Flåthen prioriterer fortsatt arbeidsplasser og såkalt verdiskapning – også når det går på bekostning av miljøet.
10. Å bevare mangfoldet av dyre- og plantearter ligger ikke Arbeiderpartiet nært. Det er ingen kampsak blant sosialdemokrater. Aftenposten meldte i vinter at Arbeiderpartiet vil ha slutt på at frosker, salamandre, sommerfugler og hekkende hubroer forsinker og fordyrer boligbygging.
Med mindre Arbeiderpartiets landsmøte gjør helomvending, er det liten grunn for velgere som prioriterer miljø og klima å legge Arbeiderpartiets liste i valgurnen i september.
PS: I samarbeid med Klimavalg 2013 har vi rangert partienes programutkast. Her kommer Arbeiderpartiet ganske dårlig ut.