Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kjære tipp-tipp oldebarn

Han er blant de mest leste norske forfattere gjennom alle tider. Nå utgir Jostein Gaarder sin første klimaroman. Ikke av plikt, men av kjærlighet, til livsmangfoldet, tipp-tipp-oldebarna og menneskene som bor på planeten.
Jostein Gaarder. Foto: Jon Skille Amundsen - fotografgjengen.no
Jostein Gaarder. Foto: Jon Skille Amundsen - fotografgjengen.no
Han er blant de mest leste norske forfattere gjennom alle tider. Nå utgir Jostein Gaarder sin første klimaroman. Ikke av plikt, men av kjærlighet, til livsmangfoldet, tipp-tipp-oldebarna og menneskene som bor på planeten.

Jeg sitter sammen med Framtiden i våre hender-medlemmet og den internasjonale suksessforfatteren Jostein Gaarder på en kinesisk restaurant i Stortingsgata i sentrum av Oslo. Den miljøengasjerte forfatteren er snart bokaktuell igjen, med «Anna – en fabel om klodens klima og miljø».

Det er den globale klimakrisen som er utgangspunktet for den nye romanen til forfatteren som regnes som en av verdens fremste og mest vellykkede formidlere av store eksistensielle tema. I den nye boka er vårt ansvar for de ufødte generasjonene en viktig problemstilling.

Brytningstid
Vi lever i en brytningstid, mye står på spill. Århundret som nettopp har begynt kan bli en test på vår evne til å overleve, tror Gaarder.

Vi trenger et kopernikansk skifte i vår måte å forstå oss selv i forhold til naturen på.

Vår tids vekstforståelse, hvor vi i praksis innretter oss som om vi har mer enn én planet å leve på og høste ressurser fra, er like naiv som middelalder-forestillingen om jorden som universets midtpunkt, mener forfatteren.

Kosmisk ansvar
Tanken om at mennesket som art kan sammenlignes med en skadelig mikrobe som Gaia kommer til å gjøre kål på, er jeg ikke med på, mener Gaarder. Vi skal ikke bare redde planeten, men også menneskeheten. Utfordringen blir hvordan vi skal verne vår egen sivilisasjon.  

Tenk om den formen for liv og bevissthet som menneskene representerer, bare finnes på denne planeten, og ikke noe annet sted i hele universet. Det er en tanke vi ikke kan utelukke. Da har vi et kosmisk ansvar, ikke bare et globalt ansvar, for å ta vare på vår egen menneskelige sivilisasjon og vårt eget livsgrunnlag.


Appendiks til Sofies verden
– Hadde jeg skrevet Sofies verden i dag, ville den ha handlet mer om klima og miljø, sier Jostein Gaarder, når han skal begrunne hvorfor han har skrevet en klimaroman. På flere måter er Anna et litterært appendiks til Sofies verden. I forhold til klimatrusselen representerte 80- og 90-tallet nesten en helt annen tid, mener han. I dag vet vi mye mer.

Flere av Jostein Gaarders bøker har blitt internasjonale bestselgere, med Sofies verden som den overveldende mest vellykkede.

Den er oversatt til nesten 60 språk og har solgt i mer enn 40 millioner eksemplarer. Den er filmatisert, blitt musikal, brettspill og spill for pc.

I løpet av de første ti årene tjente Jostein Gaarder rundt 150 millioner kroner på den eventyrlige suksesshistorien. Tror han at den boksuksessen kan skje igjen? Nei, mener Gaarder og rister oppriktig på hodet. Slikt skjer bare én gang, slikt kan bare skje én gang, mener han.

Uvanlige egenskaper
Anna er boka om en 16 år gammel jente som bor i et fiktivt lokalsamfunn, i et mytisk norsk landskap i nærheten av Hardangervidda.

Den norske ungjenta har en uvanlig egenskap. Drømmene som kommer til henne om nettene er noe mer enn luftige fantasier. De er kanskje budskap fra en annen virkelighet, eller en annen tid. I drømmene er hun sitt eget oldebarn, Nova.

Året er 2082 og kloden er fattig på arter og ribbet for naturmangfold. Klimakrisen har gjort den til en annerledes planet.

Du er ikke alene om å skrive bøker som inneholder en type kommunikasjon mellom oss selv i vår samtid og generasjonene som ligger et stykke foran, de som uvegerlig vil høste fruktene av våre feilgrep og mangel på ansvar.  Har vi i klimakrisens tid en ubevisst trang til å kommunisere med framtidige generasjoner? spør jeg Gaarder.

Det kan nesten virke slik. Gaarder tror at mange har en underliggende forståelse av at vår tids utnyttelse av planeten vil ramme dem som kommer etter oss.

Vi er den store partygenerasjonen som forsyner oss grådig og hemningsløst av ressursene jordkloden byr på. Det blir neppe så morsomt for de som kommer etter oss.

I fortellingen om Anna, sekstenåringen som i sine merkelige drømmer også er sitt eget oldebarn, Nova, kan vi i glimt fornemme nesten et hat til oldemorens generasjon som satte klodens mangfold av liv og arter over styr.

Solidaritet med etterslekten
James Hansen, amerikansk forsker og vinner av Sofieprisen, har for eksempel kalt en av bøkene sine ”The Storms of my Grandchildren”.

Hansen har gjort det klart i mange foredrag og intervjuer, at det nettopp er denne opplevelsen av ansvar for sine egne etterkommere og alle andre som vil leve her om noen generasjoner, som utgjør en sterk motivasjon for engasjementet hans.

Jeg opplever det på samme måte, sier Jostein Gaarder. -Jeg ønsker å være en ansvarlig forfar til etterkommerne mine, en som hadde vilje og evne til å slåss for at de som kommer etter oss skal få en verden å leve i - minst like rik som den jeg selv har arvet.
 
Hva kan gjøres?
Vi er i utgangspunktet konstruert for å beskytte vårt eget avkom og våre egne gener. Der har vi en enestående, naturgitt egenskap, sier Gaarder, og legger til:

Bare tenk på følelsene for barna våre, og for barnebarna. Alt som er nært oss i tid og som kan knyttes direkte til oss selv har vi en sterk vilje til å ta vare på. Det er vanskeligere med de som vil bli født en gang langt inn i framtiden.

Generasjonene som kommer her om 150 eller 200 år, har vi ikke den samme naturlige trangen til å ta hensyn til. Det er noe vi må lære oss, trene oss opp til. Det er mulig, og det lar seg gjøre, mener forfatteren.

Jeg håper at Anna kan hjelpe oss til å ta klimakampen et skritt videre, sier Jostein Gaarder.  Til en solidaritet og et medansvar for alt liv som ennå ikke er født.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler