Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kjøttforbruket må ned, Vedum

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil øke kjøttproduksjonen i Norge, og fikk nettopp overlevert ekspertråd om hvordan dette kan gjøres. Jeg mener det er gode grunner for heller å øke produksjonen av frukt og grønnsaker.
Dagros er kul og koselig, men ei skikkelig klimabombe. Det meste av klimagassutslippene fra norsk landbruk kommer fra fôrproduksjon og drøvtyggernes tarmgasser. (Foto: Flickr)
Dagros er kul og koselig, men ei skikkelig klimabombe. Det meste av klimagassutslippene fra norsk landbruk kommer fra fôrproduksjon og drøvtyggernes tarmgasser. (Foto: Flickr)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil øke kjøttproduksjonen i Norge, og fikk nettopp overlevert ekspertråd om hvordan dette kan gjøres. Jeg mener det er gode grunner for heller å øke produksjonen av frukt og grønnsaker.

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen 22. februar 2013

Kjøttforbruket i Norge har i følge Helsedirektoratets nyeste rapport (jan. 2013) blitt doblet i løpet av de siste 60 årene, og norske menn spiser over det dobbelte av anbefalte helseråd. Forbruket av kjøtt og animalske produkter står for cirka 20 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen – inkludert alle flyreiser. Mat som før var forbeholdt helg og fest, er blitt hverdagskost i Norge. Kjøtt selges til spottpris, og vi er blant verdens største forbrukere.

Liv Thoring120FIVHLandbruksministerens ønske om å øke kjøttproduksjonen i Norge er en dårlig idé, fordi redusert kjøttforbruk er den viktigste enkeltkilden til klimagassutslipp vi forbrukere selv kan gjøre noe med. Å redusere kjøttforbruket er lett, det monner, det er gratis og bonusen er bedre helse. Vi kan starte i dag!


Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uka, gir det kutt i klimagassutslipp som tilsvarer 360.000 biler. Kjøtt fører til 15 ganger så høye klimagassutslipp som grønnsaker.

To av vår tids største utfordringer er, i følge regjeringens egen landbruksmelding, å øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning, og å begrense klimaendringene. Den første utfordringen skal møtes med økt produksjon av kjøtt og dyreprodukter. Meldingen problematiserer ikke at produksjon av slike matvarer gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene.

Norsk landbruk er ikke bærekraftig, og har et medansvar for at vi får våtere somre som vanskeliggjør høsting.

I fjor kom rapporten «Feeding a Thirsty world» som FN har vært med å lage. Den konkluderer med at innen 2050 må majoriteten av klodens befolkning være vegetarianere. Animalske matvarer må begrenses til 5 prosent av det totale kaloriinntaket. Redusert kjøttforbruk fremmer hele seks av FNs åtte millenniumsmål. Viktigst er målet om å utrydde sult og sikre en bærekraftig utvikling.

Landbruksnæringa argumenterer med at vi må hindre nedleggelse av gårdsbruk, at det meste av landbruksjorda bare egner seg til fôrproduksjon, at vi må utnytte våre store grasressurser, og hindre gjengroing av landet.

Dagens landbrukspolitikk
oppfyller ingen av disse målene.

Status for norsk landbruk er at hvert tredje gårdsbruk ble lagt ned mellom 1999 og 2010. Samtidig har kjøttproduksjonen økt med 75 prosent, og areal brukt til korn og oljevekster blitt redusert med nesten to tredeler fra 1989 til 2010. Historien viser at den norske landbruksjorda har naturlige forutsetninger for å nyttes til mer enn bare grasproduksjon. Hvorfor hevdes det da at det ikke fins alternativer til grasetere?

Vi utnytter ikke våre store grasressurser
Norske gårder blir større og driver mer og mer industrielt. Stadig færre lar dyra gå på utmarksbeiter, fordi det er for tidkrevende. Husdyra spiser opp 90 prosent av kornet vi dyrker her i landet, i tillegg må vi importere ca. 40 prosent av kraftfôret, og importandelen er økende. Store deler av dette er soya fra Brasil, og soyadyrking er en av de viktigste årsakene til nedhogging av regnskogen i Amazonas. I følge regjeringen kan vi importere fôr fra utlandet og likevel regne sluttproduktet som norskprodusert. Det er å tildekke virkeligheten. Norge må ha en målsetting om at kjøtt, egg og meieriprodukter som produseres og konsumeres i Norge skal være basert på norskprodusert fôr. Som en følge av dette må importen av kraftfôr reduseres kraftig.

Mange hevder dagens høye kjøttforbruk er nødvendig for å holde kulturlandskap ved like. Faktum er at kulturlandskap i drift var større for 60 år siden, da kjøttforbruket per person var halvparten av dagens, og det bare var 3,6 millioner mennesker her i landet.  

Det er et stort ubenyttet potensial for produksjon av frukt og grønt i Norge, og norskdyrkede grønnsaker er i verdensklasse smaksmessig. Men i dag går ni av ti subsidiekroner til kjøtt- og melkeprodusenter.

Ved å gi mer av subsidiene til frukt- og grønnsaksprodusenter, vil slik produksjon bli mer lønnsom. Med kraftig økning i støtte til Opplysningskontoret for frukt og grønt, statlige informasjonskampanjer med grønne matoppskrifter, momsfritak for frukt og grønt og full moms på kjøtt, vil det gi et oppsving i etterspørselen etter grønnsaker, og flere bønder vil trolig gå over fra kjøtt- til grønnsaksproduksjon.

Mindre produksjon og forbruk av kjøtt og andre animalske produkter, er helt nødvendig for å få til en tilstrekkelig reduksjon av klimagassutslippene - og hører derfor til de viktigste oppgavene for statsråd Slagsvold Vedum.

Følg Kjøttfri mandag på Face
Her legger vi ut nye kjøttfrie oppskrifter hver mandag.
Kjottfri210
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -