Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Rapport avslører Nevsuns manglende kontroll

I 2011 avfeide oljefondselskapet Nevsun det har forekommet tvangsarbeid ved deres gullgruve i Eritrea. Ett år senere kommer de med en betinget beklagelse og innrømmer manglende kontroll med hvor arbeiderne kom fra.
Eritreiske arbeidere ved Bisha-gruven. Oljefondselskapet som eier gruven mangler kontroll med hvem som arbeider ved gruven viser en ny rapport. (Illustrasjonsfoto:Nevsun)
Eritreiske arbeidere ved Bisha-gruven. Oljefondselskapet som eier gruven mangler kontroll med hvem som arbeider ved gruven viser en ny rapport. (Illustrasjonsfoto:Nevsun)
I 2011 avfeide oljefondselskapet Nevsun det har forekommet tvangsarbeid ved deres gullgruve i Eritrea. Ett år senere kommer de med en betinget beklagelse og innrømmer manglende kontroll med hvor arbeiderne kom fra.

Framtiden i våre hender avdekket høsten 2012 at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har investert 74 millioner kroner i det kanadiske gruveselskapet Nevsun som anklages for å ha benyttet tvungen arbeidskraft i Eritrea. Selskapets mangel på kontroll ved Bisha-gruven i Eritrea slaktes i en fersk rapport fra Human Rights Watch. Fire nye vitner beskriver bruk av tvangsarbeid, og rapporten plukker fra hverandre selskapets påståtte samfunnsansvar.

Les:
Anklager oljefond-selskap for tvangsarbeid
Oljefondet tjener på gullrush i Eritrea

«Strenge regler og tiltak er, og har vært, iverksatt for å hindre bruken av arbeidere som ikke er ferdige med nasjonaltjenesten ved Bisha», skrev Nevsun til Framtiden i våre hender på spørsmål om de kunne garantere at ingen vernepliktige var tvunget til å jobbe ved gruven.

I en pressemelding fra januar 2013 har selskapet derimot sett seg nødt til å sende en betinget beklagelse:

«Selskapet uttrykker beklagelse hvis enkelte ansatte i Segen var vernepliktige for fire år siden, i en tidlig fase av konstruksjon ved Bisha-gruven.»

See no evil
En tidligere ansatt i det statlige selskapet Segen hadde etter flukten fra Eritrea beskrevet hvordan opp mot 1000 vernepliktige soldater ble tvunget til å arbeide for Nevsun, til svært lav lønn, lite mat og under hårreisende boforhold. Forholdene ble bekreftet av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Concern Eritrea, men avfeid av Nevsun selv.

I den ferske rapporten «See no evil»  fra Human Rights Watch blir Nevsuns operasjon i Eritrea gransket med hensyn til bruk av tvangsarbeid. Rapporten handler utelukkende om Nevsun og hvorvidt selskapet har nytt godt av tvangsarbeid. Selskapets regler og tiltak har blitt plukket fra hverandre, og det avdekkes at selskapet i realiteten ikke har hatt kontroll med sine underleverandører – stikk i strid med hva selskapet har hevdet tidligere.

Human Rights Watch’ rapport inneholder flere oppsiktsvekkende elementer:

• Nevsun har uttalt til både FIVH og HRW at de har full kontroll på at de ansatte fra Segen som jobber i Bisha i dag ikke er vernepliktige.

I rapporten fra HRW innrømmer Nevsun at denne kontrollen kun består i en skriftlig erklæring fra Segen om at ingen av arbeiderne er vernepliktige. Nevsun får ikke lov til å spørre de ansatte om dette i enerom, noe Nevsun har godtatt.

• Nevsun samarbeider igjen med Segen, et svært kontroversielt regjeringskontrollert selskap som bruker vernepliktige som tvungen arbeidskraft.

Nevsun forsøkte i 2012 å utføre nye konstruksjonsarbeider, men ble tvunget av eritreiske myndigheter til å igjen bruke det regjeringskontrollerte selskapet Segen. Dette har Nevsun godtatt, til tross for at de kjente til at Segen benytter seg av vernepliktige som billig arbeidskraft under dårlige arbeidsforhold. Det er i dag 140 Segen-ansatte ved Bishagruven.

• Nevsun skal ha bedt om å få besøke boligområdene eller undersøke de sosiale forholdene til de ansatte i Segen, noe Segen ikke har tillatt. Nevsun har også sett seg nødt til å dele ut mat til arbeiderne, uten å ha konfrontert Segen med hvorfor arbeiderne ikke får nok mat eller lønn til å underholde seg selv.

I en e-postutveksling med Framtiden i våre hender høsten 2011 avviste Nevsun at det fantes soldater i nærheten av gruven. Men i rapporten viser det seg Nevsun ikke har besøkt Segens boligområder eller vet hvem som oppholder seg der.

• Fire tidligere ansatte er intervjuet av organisasjonen, og alle bekrefter bruken av vernepliktige soldater ved Bisha-gruven. Soldatene har hatt lange og harde arbeidsdager, hårreisende boforhold, svært lite mat og ingen sanitæropplegg.

Tidligere ansatte i Segen har beskrevet hvordan de ikke får lov til å fortelle sannheten om arbeidsforhold til Nevsun eller andre «hvite menn». En av de tidligere ansatte fortalte HRW at han «fryktet for livet» hvis de utfordret Segen.

Siviltjeneste til fylte 50
I Eritrea må alle menn delta i en militær og sivil nasjonaltjeneste som for mange i realiteten ikke opphører før de fyller 50 år. De tjenestepliktige kan etter militærtjeneste bli satt til å gjøre sivile oppgaver for hæren, gjennom selskaper kontrollert av regjeringspartiet PFDJ (Peoples Front for Democracy and Justice), en praksis som i realiteten innebærer tvangsarbeid. Human Rights Watch har beskrevet denne praksisen inngående i en tidligere rapport: «Service for Life».

Eritrea fikk i januar 2013 bunnplassering i Freedom House’ årlige rapport «Freedom in  the world 2013», sammen med land som Nord-Korea, Saudi Arabia og seks land til. I en årlig kåring over pressefrihet fra Reporters without borders, kommer Eritrea verst ut av alle land i verden, verre enn Nord-Korea.

Det er umulig for vernepliktige i Eritrea å komme seg ut av en tilnærmet evig verneplikt, eller til å diskutere dette i offentlig. Forholdene i landet har også ført til en stor flyktningstrøm av unge eritreere som ønsker å unngå verneplikt og tvangsarbeid.

Økonomien i landet er svært dårlig, og den viktigste inntektskilden for landet er nå gruvesektoren hvor Nevsun foreløpig er det eneste selskapet som er i drift. Til gjengjeld har gruven ført til 400 millioner dollar i inntekt til den eritreiske staten siden Bisha-gruven ble operativ i 2011, ifølge Nevsun selv.

Kan kun bruke Segen
Nevsun slår fast i sin pressemelding at de ikke har tillatelse til å bruke andre konstruksjonsselskaper enn Segen. Dette vil med all sannsynlighet gjelde også andre internasjonale selskaper som opererer i Eritrea. Foreløpig er det kun Nevsun som produserer mineraler i Eritrea, men kanadiske Sunridge Gold, australske South Boulder og kinesiske China SFECO Group er i aktiv letefase. Ifølge HRW er det ingen av disse som har tatt forhåndsregler for å hindre bruk av tvangsarbeid i en framtidig produksjon.

Oljefondselskapet AngloGold Ashanti er også tilstede med en letelinsens i Eritrea gjennom datterselskapet Thani Ashanti.  

Framtiden i våre hender har klaget inn Nevsun til Etikkrådet for Oljefondet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler