Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Krever mer etisk og klimavennlig oljefond

Framtiden i våre hender har levert åtte innspill for mer etisk og klimavennlig forvaltning av oljefondet. – Vi forventer at Storting og regjering endrer forvaltningspraksis for oljefondet, slik at vi kan bidra til å løse klimaproblemet, istedenfor å forverre det, sier researcher Anne Kari Garberg.
Framtiden i våre hender har satt søkelys på det kanadiske gruveselskapet Nevsun som anklages for å ha brukt tvangsarbeid i en gullgruve i Eritrea. Oljefondet har aksjer for 74 millioner kroner. (Foto: Nevsun)
Framtiden i våre hender har satt søkelys på det kanadiske gruveselskapet Nevsun som anklages for å ha brukt tvangsarbeid i en gullgruve i Eritrea. Oljefondet har aksjer for 74 millioner kroner. (Foto: Nevsun)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender har levert åtte innspill for mer etisk og klimavennlig forvaltning av oljefondet. – Vi forventer at Storting og regjering endrer forvaltningspraksis for oljefondet, slik at vi kan bidra til å løse klimaproblemet, istedenfor å forverre det, sier researcher Anne Kari Garberg.


Framtiden i våre hender var blant organisasjonene som ble invitert da SV samlet fagmiljøet for å få råd om hvordan oljefondet kan forvaltes på en mer etisk og framtidsrettet måte.

– Vi håper politikerne forstår at oljefondet kan bli et viktig verktøy i klimakampen, sier Anne Kari Garberg i Framtiden i våre hender.

Hun viser til at oljefondet i dag er tungt investert i noen av de mest klima- og miljøfiendtlige sektorene, blant annet i kull- og gruvesektoren.

Garberg forventer styrkede etiske retningslinjer og en mer ansvarlig investeringspraksis som sikrer økte investeringer klimavennlige prosjekter, samt full åpenhet omkring den etiske og klimavennlige investeringsstrategien.

Her er de åtte kravene fra Framtiden i våre hender:

Innspill 1: Redusere investeringer i olje- og kull


Oljefondet har i dag investert 241 milliarder kroner i 90 av verdens 100 største børsnoterte oljeselskaper, og 67 av de 100 største kullselskapene. Selskapene sitter på så store karbonreserver at togradersmålet ikke kan nås om selskapene utvinner alle disse reservene. Regjeringen bør jobbe for økt samstemthet mellom norsk klimapolitikk og forvaltningen av Oljefondet og utrede strategier for hvordan  fondet kan redusere investeringene i olje-, gass- og kullselskaper.

Innspill 2: Klare mål for miljø- og klimavennlige investeringer

Regjerningen bør jobbe for klare mål for andelen miljø- og klimavennlige investeringer i Oljefondet. Andelen bør økes til 5 prosent av porteføljen i 2015, og 15 prosent i 2020. Dette vil bidra til å skape den ”kritiske massen” som er nødvendig for økt tillitt til grønne investeringer.  Investeringene må bidra til målbare, tidsbegrensete utslippsreduksjoner. Det er nødvendig med full åpenhet rundt den klimavennlige investeringsstrategien, og rom for kritiske innspill og debatt rundt hva som utgjør en ”grønn” investering.

Innspill 3: ESG  -kriterier og positiv filtrering

Regjeringen bør jobbe for at hensyn til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG-faktorer) inkorporeres på lik linje med tradisjonelle finansielle hensyn i NBIMs investeringsvirksomhet. Hele oljefondets portefølje bør underlegges positiv filtrering basert på hvordan selskapene scorer på ESG-kriteriene. Åpenhet om hvilke selskaper som scorer høyt eller lavt på indikatorene er viktig for tredjeparts innsyn, og for at også «verstingselskaper» som havner utenfor kan påvirkes til å bli bedre.  Dette er i tråd med en klimavennlig tolkning av dagens mandat for Norges Bank, men vil kreve nye retningslinjer for NBIMs forvaltning og eierskapsutøvelse.

Innspill 4: "Alvorlig klimaskade" inn i uttrekkskriteriene

I retningslinjene for utelukkelse fra oljefondet heter det i dag at selskaper som medvirker eller selv er ansvarlig for alvorlig miljøskade kan utelukkes fra fondet. Regjeringen bør jobbe for at også «alvorlig klimaskade» inkluderes i retningslinjene for utelukkelse. I internasjonal miljørett er det økende vilje til å tolke klimaskade inn under samme regelverk for sanksjoner og kompensasjon som «ordinær» miljøskade. 


Innspill 5: Åpenhet om NBIMs selskapsdialoger

NBIM praktiserer aktivt eierskap gjennom dialog og kontakt med enkeltselskaper, men det er i dag ikke mulig å få innsyn i dialogene. Regjeringen bør jobbe for økt åpenhet om NBIMs dialoger med selskaper, herunder hvilke forventninger og mål NBIM har for dialogen, samt åpenhet om hvordan de måler framgang. Det er en forutsetning for et godt og effektivt etikkarbeid.

Innspill 6: Åpenhet om begrunnelser for stemmegiving

NBIM utøver også aktivt eierskap gjennom stemmegivning på porteføljeselskapenes generalforsamlinger. I 2011 stemte NBIM i 34 saker som omhandlet samfunnsmessige og miljørelaterte forhold utav de om lag 80 000 sakene banken stemte over. Regjeringen bør jobbe for at NBIM offentliggjør begrunnelser for stemmegivning som omhandler samfunnsmessige og miljørelaterte forhold. Offentliggjøringen bør tas inn som et eget punkt i NBIMs retningslinjer for stemmegivning.

Innspill 7: Åpenhet  om NBIMS årlige statusrapporter

NBIM publiserer årlige statusrapporter (Sector Compliance Reports) som analyserer virksomheten til om lag 400 selskaper innenfor hvert av NBIMs satsingsområder. Kun de ti beste selskapene innenfor hvert område offentliggjøres.  Regjeringen bør jobbe for at navnene på samtlige selskaper i undersøkelsene offentliggjøres. Det vil være et viktig verktøy for at sivilsamfunn og media skal kunne overvåke og presse selskaper som viser lite framgang innenfor satsningsområdene.

Innspill 8: Styrke observasjonslisten eller etablere annen tilbakevirkende mekanisme

Observasjonslisten slik den eksisterer i dag virker å være designet for å unngå å måtte kaste ut selskaper, og er ikke et effektivt verktøy for overvåking av selskaper som opererer i en etisk gråsone. Det er sterkt behov for en mekanisme som kan sørge for oppfølging av selskaper som vurderes av Etikkrådet som etisk problematiske, men som ikke bryter med retningslinjer for utelukkelse. Finansdepartementet må sørge for at slike selskaper og identifiserte etiske utfordringer rundt deres virksomhet følges opp. Hvorvidt dette arbeidet bør ligge hos NBIM eller Etikkrådet må vurderes. Uansett er det behov for en tydeliggjøring av observasjon som verktøy i den etiske forvaltningen. Også i disse prosessene bør Regjerningen jobbe for at åpenhet tilstrebes.


Les innspillet til SV i PDF-versjon her: pdf  Åtte krav til klimavennlig oljefond

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler