Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Forbruket går ned, viser rapport fra Framtiden i våre hender. Har vi fått nok ting? (Foto: Håvard N. Løberg/Flickr Creative Commons license)

Jubler over redusert forbruk

Veksten i det private forbruket har stagnert de siste årene.  Det er godt nytt for miljøet, mener Framtiden i våre hender.

Forbruket går ned, viser rapport fra Framtiden i våre hender. Har vi fått nok ting? (Foto: Håvard N. Løberg/Flickr Creative Commons license)
Forbruket går ned, viser rapport fra Framtiden i våre hender. Har vi fått nok ting? (Foto: Håvard N. Løberg/Flickr Creative Commons license)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Veksten i det private forbruket har stagnert de siste årene.  Det er godt nytt for miljøet, mener Framtiden i våre hender.


I den årlige rapporten «Norsk forbruk i miljøperspektiv» dokumenterer Framtiden i våre hender at den private forbruksveksten har gått langt saktere de siste årene enn tidligere. På noen områder ser den ut til å ha snudd til en nedgang. De økte lønningene tar vi i stedet ut i mer sparing.

– Dette er veldig gode nyheter, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. – At vi tar ut økte lønninger i mer sparing framfor mer forbruk betyr mindre miljøbelastning, sier han.


Det er en nemlig nær sammenheng mellom forbruksvekst og klimagassutslipp. En dobling av forbruket gir i snitt 81 prosent økte utslipp, i følge prisbelønt norsk forskning. Redusert forbruk er derfor bra for klimaet.

Vareimporten flater ut: Har vi fått nok?

Den sterke veksten i vareimport fra 1990 og fram til midten av 2000-tallet har flatet ut, eller sunket litt de siste årene.  Unntakene er mobiltelefoner og bærbare PC-er.

Det er ingenting som tyder på at den avtagende veksten i forbruk er noe politikerne ønsker. I Soria Moria II-erklæringen slår Regjeringen fast at den vil føre en politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst, og driveren i økonomisk vekst er privat forbruksvekst. Arild Hermstad tror folk rett og slett begynner å få nok.

– De fleste av oss har alt vi trenger og vel så det. Det er grenser for hvor mange sofaer, TV-er og oppvaskmaskiner vi  har bruk for, og mye tyder på at vi nærmer oss et metningspunkt, sier Hermstad.

Framtiden i våre hender har i mange år jobbet for å redusere det lite bærekraftige forbruket i rike land. Skal fattige land nå en akseptabel levestandard, må forbruket i Norge og andre rike land bli grønnere. Det er ikke nok mat, energi eller ressurser i verden til at resten av verden kan leve som nordmenn. Foreløpig har det imidlertid være lite politisk gehør for at veksten i Norge må stanse.

– Mange hevder at det er politisk umulig å senke det private forbruket. På den annen side er det fysisk umulig å opprettholde forbruksveksten. Sist jeg sjekket var det politisk umulige litt mindre umulig enn det fysisk umulige, avslutter Arild Hermstad.

Energiforbruket stuper

Også strømforbruket i Norge går ned. På tross av at vi får stadig flere elektriske duppeditter, bruker vi langt mindre energi per person nå enn for 20 år siden. Korrigert for temperatur brukte norske husholdninger 19 prosent mindre energi per kvadratmeter boflate i 2009 enn i 1990. Det henger først og fremst sammen med ENØK-tiltak i eldre bygg, flere varmepumper, færre oljefyrer  og mindre energibruk til varmtvann. Samtidig har veksten i boareal per person stagnert de siste årene.

– Energiforbruk i boligen er en av de store miljøverstingene på forbrukssiden,  sammen med mat og transport. At vi ser en så tydelig nedgang her gir grunn til optimisme, kommenterer Hermstad.

Du kan lese hele rapporten her.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!