Halvparten av verdens mat kastes
En ny britisk sjokk-rapport viser at opptil to milliarder tonn mat, eller halvparten av all mat som produseres i verden, blir kastet. – Maten selges for billig, mener Framtiden i våre hender.
Av Liv Thoring Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
En ny britisk sjokk-rapport viser at opptil to milliarder tonn mat, eller halvparten av all mat som produseres i verden, blir kastet. – Maten selges for billig, mener Framtiden i våre hender.
Ifølge rapporten "Waste Not Want Not: Agri-Food Waste Solutions for a Hungry World" fra Institution of Mechanical Engineers kastes opptil 50 prosent av all mat som produseres i verden, melder britiske medier.
Det er et paradoks at varer som vi er avhengige av for å leve, sløser vi med på en helt uansvarlig måte. Det er helt avgjørende at vi klarer å gjøre noe med denne sløsingen, kommenterer leder Arild Hermstad til ABC nyheter.– Mengden mat som kastes og går tapt i verden er forbløffende. Dette er mat som man kunne bruke til å brødfø verdens økende befolkning, i tillegg til de som sulter i dag, sier Tim Fox, som leder for avdelingen for energi og miljø ved instituttet, i en pressemelding.
Enorm vannsløsing
I rapporten blir det understreket at all maten som kastes innebærer et enormt sløseri med knappe ressurser som jordbruksareal, vann og energi. Rapporten trekker også frem dårlig infrastruktur og lagringsmuligheter, for strenge best før-datoer, få-med-på-kjøpet-tilbud og forbrukernes kravstorhet, som noen forklaringer på den enorme sløsingen.
Her er nøkkeltall fra rapporten:
- Mellom 30 og 50 prosent av de fire milliarder tonn mat som produseres i verden årlig, havner i søpla.
- Halvparten av maten som kjøpes i Europa og USA kastes.
- Totalt 550 milliarder kubikkmeter vann, blir brukt til å dyrke avlinger som aldri spises.
- Opptil 30 prosent av grønnsakene i Storbritannia høstes ikke på grunn av sitt utseende.
- Behovet for vann til matproduksjon kan innen 2050 øke til 10.000-13.000 milliarder kubikkmeter. Det er 2,5-3,5 ganger mer enn den totale mengden ferskvann menneskeheten bruker i dag.
Noen profitterer på at vi sløser
De viktigste drivkreftene bak denne utviklingen er at maten vi kjøper er for billig, og at produsenter og butikker tjener på at vi kjøper stadig mer mat. Det er ofte slik at produsenter får støtte ut fra hvor mye de produserer. I tillegg så er butikkene interessert i å selge oss mest mulig, sier Arild Hermstad.
Han viser til at reklamen for mat har økt de senere årene.
– De fire store matvarekjedene i Norge har stor påvirkningskraft og er blant de største reklamepusherne her i landet. De bruker milliardbeløp på markedsføring. Men alle vet at vi trenger mat, så det er ikke nødvendig å reklamere, sier Hermstad.
I tillegg blir maten solgt for billig både i Norge og andre land, mener han.
Vi betaler ikke de reelle kostnadene det innebærer å produsere mat. Vi betaler bønder ganske dårlig, og vi betaler ikke for miljøkostnadene, mener Hermstad.
Kjøp kvalitetsvarer
Det sterke fokuset miljøkonsekvensene av maten vi spiser, gjør at det er blitt trendy å være opptatt av kvalitet.
– Hvis du kjøper kvalitet, tar du også vare på den maten. Det er en trend som er tydelig i dag. De smarteste produsentene og kjedene er de som dyrker denne trenden, slik at forbrukerne begynner å handler passe mengde. De som når ut til forbrukere som er villige til å betale mer for kvalitet, kan tjene gode penger, sier Arild Hermstad.
Nok mat til 12 milliarder
De enorme mengdene mat som havner i søpla hvert år, viser at jordkloden er i stand til å fø svært mange mennesker. Et anslag er at vi produserer nok mat til 12 milliarder.
Men hvis vi skal klare å brødfø så mange, må vi produsere og forbruke mye smartere. Jeg tror det viktigste forbrukerne kan gjøre, er å ha en god gammeldags handleliste når de går i butikken, og holde seg til den. Og gjerne spise litt før de går i butikken så du ikke kjøper med magen, råder lederen i Framtiden i våre hender.
Mange reagerer på sløseriet
Og de senere årene har en rekke matkastingsarrangement funnet sted rundt om i europeiske byer. En ivrig ildsjel i forbindelse med flere av disse arrangementene er den engelske mataktivisten Tristram Stuart. Han deltok også da Framtiden i våre henders lokallag på Haugalandet - før jul mettet 600 personer med mat som egentlig skulle kastes.
Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!