Økologisk best i India

Anna Marie Nicolaysen har skrevet doktorgrad om indiske bønders omlegging til økologisk landbruk. Hun har reist rundt i fire indiske delstater: Punjab, Uttarakhand, West Bengal og Tamil Nadu - med svært ulike sosiale og naturgitte betingelser. Der har hun samarbeidet med organisasjoner som arbeider med småbønder i omlegging til økologisk landbruk, biologisk mangfold, samt klima-, miljø- og helserelaterte forhold. Hun har intervjuet 250 bønder, ansatte i lokale og regionale organisasjoner samt landsbybeboere.

 

Anna Marie Nicolaysen sammen med kvinner i landsbyen Chaina i Punjab. (Foto: privat)

I India besøkte hun også frøbanker, som opprettholder frø av tradisjonelle korn- og grønnsakssorter tilpasset miljøet og klimaet gjennom årtusener. Disse frøbankene deler ut gratis frø til bønder som vil ha et alternativ til å kjøpe frø fra de store multinasjonale selskapene som kontrollerer betydelige deler av den indiske matproduksjonen.

Kvinner i Bihar på vei hjem med dyrefôr. (Foto: Anna Marie Nicolaysen)

Gjeldsslaver

Indias «grønne revolusjon»
Delstaten Punjab, også kalt Indias «kornkammer» med god jord, ble et utstillingsvindu for landets «grønne revolusjon» på 1960- og 70-tallet. Målet var å gjøre India selvforsynt med mat ved hjelp av statlig styrt satsing med pengeoverføringer og moderne teknikker som kunstig vanning, kjemikalier, kunstgjødsel og nye, vitenskapelig utviklede kornsorter. Det har derfor blitt drevet intensivt landbruk her i en årrekke.

 

Verdens Helseorganisasjon anslår at globalt rammes omlag 3 millioner mennesker årlig av sprøytemiddel-forgiftning. I tillegg er fremstillingen av kjemikaliene en svært energikrevende prosess hvor olje er basisen. (Foto: Richard Friend/Flickr)

India har lyktes i å øke landbruksproduksjonen, men større matproduksjon har ikke avhjulpet protein- og kalorimangel som rammer over 200 millioner indere selv i dag.  Barn under tre år er særlig hardt rammet og nesten halvparten er underernært. Til sammenlikning er åtte prosent i samme aldersgruppe underernært i Kina.

Flere økobønder
Flere har derfor valgt å gå over til økologisk drift, bort fra kunstgjødsel, sprøyting med plantevernmidler og uten bruk av genmodifiserte vekster, og mange har tatt i bruk lokale såkorn. I stedet for å kjøpe alt de trenger fra store indiske og internasjonale selskaper, får de på denne måten selv kontroll over sin egen drift, og sparer utgifter til kunstgjødsel og plantevernmidler.

Pratima Devi fra Uttarakhand er økologisk bonde, og viser her stolt fram såkorn fra familiens egen frøbank. (Foto: Anna Marie Nicolaysen)

-Det er imidlertid også mange andre viktige grunner til å dyrke økologisk; jorda blir ikke ødelagt for framtidig bruk, vannbehovet er mye mindre, og man bruker mindre energi - særlig mindre fossilt brennstoff. Det skaper arbeidsplasser, sikrer bærekraftighet og avhjelper de mange miljøkrisene vi står overfor, avslutter Nicolaysen.

Her kan du laste ned Anna Marie Nicolaysens doktoravhandling: Empowering Small Farmers in India through Organic Agriculture and Biodiversity Conservation. Department of Anthropology, University of Connecticut, 2012.

Økometoder dobler avlinger i U-land
Ifølge FN-rapporten "Agro-ecology and the right to food", 2011, kan bønder i utviklingsland doble matproduksjonen i løpet av et tiår ved å benytte økologiske metoder. En slik økning vil også bidra til å dempe klimaendringene. FN-rapporten etterlyser en grunnleggende endring vekk fra kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel, og over til økologiske metoder for å utrydde sult.

Her finner du våre temasider om mat