Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Jaspal Singh Chatta er bonde og formann i Punjab Organic Farming Association. Han og familien har fått betydelig bedre levestandard etter at de gikk over til økologisk drift. (Foto: Anna Marie Nicolaysen)

Økologisk best i India

En ny avhandling viser at indiske bønder som velger økologisk drift får større økonomisk sikkerhet. Forsker mener øko-landbruk kan være løsningen for både fattige og rike.
En ny avhandling viser at indiske bønder som velger økologisk drift får større økonomisk sikkerhet. Forsker mener øko-landbruk kan være løsningen for både fattige og rike.


Anna Marie Nicolaysen har skrevet doktorgrad om indiske bønders omlegging til økologisk landbruk. Hun har reist rundt i fire indiske delstater: Punjab, Uttarakhand, West Bengal og Tamil Nadu - med svært ulike sosiale og naturgitte betingelser. Der har hun samarbeidet med organisasjoner som arbeider med småbønder i omlegging til økologisk landbruk, biologisk mangfold, samt klima-, miljø- og helserelaterte forhold. Hun har intervjuet 250 bønder, ansatte i lokale og regionale organisasjoner samt landsbybeboere.

A M  2Nicolaysen150Konklusjonen min er at den økologiske driften gir bedre økonomiske forhold for alle typer bønder, både de som driver relativt stort, og de som er små og fattige, sier Anna Marie Nicolaysen til Framtiden i våre hender.

 

A M Nicolaysen510IndiaAnna Marie Nicolaysen sammen med kvinner i landsbyen Chaina i Punjab. (Foto: privat)

I India besøkte hun også frøbanker, som opprettholder frø av tradisjonelle korn- og grønnsakssorter tilpasset miljøet og klimaet gjennom årtusener. Disse frøbankene deler ut gratis frø til bønder som vil ha et alternativ til å kjøpe frø fra de store multinasjonale selskapene som kontrollerer betydelige deler av den indiske matproduksjonen.

A M NicolaysenIBihar dyreforKvinner i Bihar på vei hjem med dyrefôr. (Foto: Anna Marie Nicolaysen)

Gjeldsslaver

Prisen på kunstgjødsel og sprøytemidler har gått opp de siste årene, og dette vil neppe endre seg framover.  Bøndene har derfor ofte betydelig gjeld, som de ikke klarer å håndtere hvis avlingen slår feil på grunn av tørke. Og tørke er et økende problem, fordi intensiv drift med salt og sprøytemidler tørker ut jorda, sier Nicolaysen.

Indias «grønne revolusjon»
Delstaten Punjab, også kalt Indias «kornkammer» med god jord, ble et utstillingsvindu for landets «grønne revolusjon» på 1960- og 70-tallet. Målet var å gjøre India selvforsynt med mat ved hjelp av statlig styrt satsing med pengeoverføringer og moderne teknikker som kunstig vanning, kjemikalier, kunstgjødsel og nye, vitenskapelig utviklede kornsorter. Det har derfor blitt drevet intensivt landbruk her i en årrekke.

Resultatet er at i dag har bøndene i Punjab store problemer med forurensning og synkende grunnvann. Mange forteller også om hyppige hudskader, høyere kreftrate, tregere utvikling hos barna og hudsykdommer de mener kommer av sprøytemidlene. Analfabetisme er fortsatt utbredt, og informasjon om skadevirkningene av sprøytemidler er ofte mangelfull eller helt fraværende. Dette kommer i tillegg til de store gjeldsproblemene, i følge Nicolaysen.

 

Pesticider Flickr Richard FriendVerdens Helseorganisasjon anslår at globalt rammes omlag 3 millioner mennesker årlig av sprøytemiddel-forgiftning. I tillegg er fremstillingen av kjemikaliene en svært energikrevende prosess hvor olje er basisen. (Foto: Richard Friend/Flickr)

India har lyktes i å øke landbruksproduksjonen, men større matproduksjon har ikke avhjulpet protein- og kalorimangel som rammer over 200 millioner indere selv i dag.  Barn under tre år er særlig hardt rammet og nesten halvparten er underernært. Til sammenlikning er åtte prosent i samme aldersgruppe underernært i Kina.

Flere økobønder
Flere har derfor valgt å gå over til økologisk drift, bort fra kunstgjødsel, sprøyting med plantevernmidler og uten bruk av genmodifiserte vekster, og mange har tatt i bruk lokale såkorn. I stedet for å kjøpe alt de trenger fra store indiske og internasjonale selskaper, får de på denne måten selv kontroll over sin egen drift, og sparer utgifter til kunstgjødsel og plantevernmidler.

A M Nicolaysen indisk saafroPratima Devi fra Uttarakhand er økologisk bonde, og viser her stolt fram såkorn fra familiens egen frøbank. (Foto: Anna Marie Nicolaysen)

-Det er imidlertid også mange andre viktige grunner til å dyrke økologisk; jorda blir ikke ødelagt for framtidig bruk, vannbehovet er mye mindre, og man bruker mindre energi - særlig mindre fossilt brennstoff. Det skaper arbeidsplasser, sikrer bærekraftighet og avhjelper de mange miljøkrisene vi står overfor, avslutter Nicolaysen.

Her kan du laste ned Anna Marie Nicolaysens doktoravhandling: Empowering Small Farmers in India through Organic Agriculture and Biodiversity Conservation. Department of Anthropology, University of Connecticut, 2012.

Økometoder dobler avlinger i U-land
Ifølge FN-rapporten "Agro-ecology and the right to food", 2011, kan bønder i utviklingsland doble matproduksjonen i løpet av et tiår ved å benytte økologiske metoder. En slik økning vil også bidra til å dempe klimaendringene. FN-rapporten etterlyser en grunnleggende endring vekk fra kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel, og over til økologiske metoder for å utrydde sult.

Her finner du våre temasider om mat

blog comments powered by Disqus