2012: Det var det året…
2012. Året hvor solkraft til tider dekket halvparten av Tyskand energibehov. Året hvor etterspørselen etter økologisk mat eksploderte og året da vi ble kvitt palmeolje i Norge. For å nevne noe.
Arild Hermstad, her, foran solfangere, er glad over at det satses stadig mer på solkraft.
Av Arild Hermstad Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
2012. Året hvor solkraft til tider dekket halvparten av Tyskand energibehov. Året hvor etterspørselen etter økologisk mat eksploderte og året da vi ble kvitt palmeolje i Norge. For å nevne noe.
Det var også det året det ble åpenbart at nødvendige tiltak for å kutte klimagassutslippene må komme nedenfra. Norges miljøvernminister gjorde en iherdig innsats, men alle ser at Kyoto2- avtalen fra toppmøtet i Doha ikke vil flytte klimasaken mange millimetere.
Det var det året det ble åpenbart at fornybar energi kan erstatte fossil energi raskere enn mange har trodd. En dag i mai dekket tyske solkraftverk halvparten av Tysklands energibehov. Landets solkraftverk kan allerede produsere like mye strøm som 20 kjernekraftverk på full kapasitet. Det gir grunn til optimisme for andre enn de land og de selskaper som fortsatt investerer milliarder i fossil energi.
Det var det året da Statkrafts direktør innrømmet at gasskraftverket på Kårstø ikke ville blitt bygget om man visste det man nå vet. Statsminister Kjell Magne Bondevik fikk rett, men ikke fordi klimakrisen satte en stopper for produksjonen. Nei, grunnen er at norske strømpriser er lave, som et resultat av energi-effektivisering og utbygging av ny, fornybar energi. Heller ikke gasskraftverket på Mongstad har hatt full drift. Det sparte atmosfæren for mange hundre tusen tonn CO2.
Det var det året hvor etterspørselen etter økologisk mat tok av. 2012 ble et rekordår. Resultatet er mindre bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel – og bedre livskvalitet og helse for dyr og mennesker.
Det var det året regjeringen gikk med på å utvide våre to største flyplasser, selv om det vil bidra til å øke klimagassutslippene langt over det forsvarlige. Bare de siste fem årene har klimaeffekten av veksten i flytrafikken tilført 1 million tonn ekstra CO2-ekvivalenter til atmosfæren.
Det var det året da regjeringen la frem, og deretter snakket ned sin egen utredning om høyhastighetstog, fordi noen av investeringene gir økte utslipp i utbyggingsfasen. De glemte at togene kan gi store og helt nødvendige kutt så snart de er i drift, og kan gi et klimaregnskap i null på tyve år. Klimautslipp fra stål og betong som investeres i flyplasser er altså uproblematisk, mens utslippene fra stål og betong som er nødvendig for å bygge nullutslippssamfunnet, det tåler ikke jordkloden vår. Kanskje ikke så rart at denne regjeringen sliter med klimatroverdigheten?
Det var det året vi ble kvitt store mengder palmeolje. En svær forbrukerkampanje fra Grønn Hverdag og Regnskogfondet fjernet to tredeler av all palmeolje i norsk mat. Det reddet både regnskog og orangutanger. Bra for helsen vår, og for klimaet er det også. Så hvem tror at miljøseire ikke vil komme ved at folk selv tar tak i problemene?
Godt nyttår!