Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Økomaten må ut til folk

Økologisk matproduksjon er på rett vei i Norge, og lønnsomheten er bra. Men markedsføringen overfor forbrukerne er alt for dårlig.
Dyrevelferd står sentralt i økologisk matproduksjon. (Foto: Flickr)
Dyrevelferd står sentralt i økologisk matproduksjon. (Foto: Flickr)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økologisk matproduksjon er på rett vei i Norge, og lønnsomheten er bra. Men markedsføringen overfor forbrukerne er alt for dårlig.

Dette kommer fram i en ny rapport som Statens landbruksforvaltning (SLF) har gjennomført ved en evaluering av tilskudd som skal bidra til økt økologisk produksjon og forbruk av økologisk mat. Satsingen har vært vellykket for omlegging til økologisk produksjon, men for dårlige når det gjelder markedsføring om hva økologisk produksjon og mat er, - særlig overfor vanlige forbrukere.

Mer markedsføring overfor forbruker
Tiltak for å få opp etterspørselen har i stor grad blitt innrettet mot storhusholdning og offentlig innkjøp, men det er satset for lite på markedstiltak rettet mot forbrukere. Rapporten slår fast at det er et stort udekket behov for kunnskap om kjennetegn ved økologisk produksjon og mat hos norske forbrukere.

Rapporten anbefaler derfor økt fokus på markedsføring og kunnskap om økologisk produksjon og mat rettet mot forbruker. Det bør fortsatt satses på produkt- og emballasjeutvikling. I tillegg pekes det på at det er rom for bedre synliggjøring av resultater og statistikk om økologisk landbruk.

God markedsføring og at forbrukerne får bedre informasjon om hvorfor økologisk matproduksjon er viktig, er helt avgjørende for å få opp etterspørselen, sier leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad. Som rapporten påpeker kommer det stadig flere økologiske matvarer i dagligvarebutikkene, men dette er ikke lett for forbrukerne å oppdage, mener han.

Dette er økologisk mat
Økologisk mat er produsert uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og uten GMO og kunstgjødsel. Det er ikke tillatt med kunstige tilsetningsstoffer (E-stoffer), og bare 1/10 av tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat er tillatt i økomat. Økologiske tilsetningsstoffer er naturlig framstilt, og tryggere å spise enn kunstige tilsetningsstoffer. Her finner du en oversikt over tillatte tilsetningsstoffer i økologisk mat (Kilde: Oikos). I tillegg er det strenge restriksjoner på medisinbruk.

I økologisk matproduksjon står dyrevelferd sentralt. Alle økologiske husdyr skal leve under forhold som stemmer mest mulig overens med deres naturlige adferd og behov. Derfor skal alle økologiske dyr, - også griser og høner, få gå ute i frisk luft.
Økologiske metoder ivaretar miljø og biologisk mangfold og slipper ut mindre klimagasser. Økologiske metoder fremmer god helse hos dyr, planter, jorda og mennesker – både produsentene og forbrukerne.


Staten må være spydspiss
Framtiden i våre hender har tidligere funnet ut at Norge er dårligst på økologisk mat - sammenlignet med våre nordiske naboland.

Det er svært gledelig at matkjedene har gått foran i den senere tid, ved å senke prisene på økologisk mat. Dette har ført til en kraftig økning i etterspørselen. Men det offentlige må selv ta ansvar, for å nå egne mål om 15 prosent økologisk produksjon og salg innen 2020, mener Hermstad. Vi må lære av våre naboland er hans oppfordring!


Danmark og Sverige
I Danmark ble det i fjor vedtatt et mål om 60 prosent økologisk i alle offentlige kjøkken. Den danske regjeringen bevilget også 456 millioner kroner over to år for å få fart på satsingen på økologisk landbruk. Den beste danske kommunen Albertslund har allerede en økomatandel på om lag 80 prosent, og København har en andel på 64 prosent.

I Sverige er Lund den beste økomatkommunen med en andel på 34 prosent. Riksdagen i Sverige vedtok i 2006 et mål om at 25 prosent av de offentlige matinnkjøpene burde være økologiske i 2010.

I Norge er økomatens andel i det offentlige bare en prosent.
Men i følge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)  kan økologisk mat regnes som et miljøkrav. Slike krav er allerede godt etablert i konkurranser om offentlige kontrakter, og innkjøperne har dermed god anledning til å kreve økologiske matvarer.

I våre naboland har de forstått betydningen av at det offentlige går foran, mener Hermstad.

Vi setter "for alvor" bak ordene om grønn omstilling. Vi gir ikke bare mer penger, vi moderniserer hele måten å tenke økologisk på. Vi vil ikke bare legge om til økologisk landbruk, men bringe hele den grønne tankegangen i danske menneskers hverdag, skrev matminister Mette Gjerskov til Økologi og Erverv.

Den danske satsingen har gjort at de også eksporterer endel økologisk mat.

Hvordan nå ut til forbrukerne?

  • Økologiske varer er bedre – så si det høyt! Økologiske varer må framheves med egne kvaliteter. Både skilting og kunnskap hos personalet er viktige.
  • Fortell hvorfor de er bedre. Argumentene kan gjelde både klima, miljø, dyreetikk, helse og smak.
  • Lær av Danmark, og gjør økokaka større. I Danmark beskrives samarbeid mellom matvareaktører om å få fram og å markedsføre økologiske varer som en nøkkel til den enestående suksessen der i landet. Årlig kjøres det større kampanjer for flere økologiske varegrupper, med vekt på hvorfor økologi er bra.
  • God kvalitet og stabile priser er helt avgjørende.


Hva kan det offentlige gjøre?

  • Krev økologiske varer i innkjøpsavtaler.
  • Lengre og mer fokusert satsing. Staten bør følge opp ”Økoløft i kommuner” med en satsing som går over minst fem år, og ha en betydelig større økonomisk ramme.
  • Innfør mer grønnsaker og belgvekster på menyen og mindre kjøtt. Det frigjør penger til mer økologisk mat samtidig som det reduserer matens økologiske fotavtrykk.
  • Kunnskap er avgjørende. Det er viktig ikke bare med opplæring av medarbeiderne som skal stå for en økologisk omlegging, men at de får mulighet til regelmessig å utveksle erfaringer.
  • Slipp ildsjelene løs, slik de har gjort i Lund i Sverige.
  • Sjekk hvordan det går. Å vite hvordan det går med å oppfylle mål for innføring av økologisk mat er viktig både for motivasjonen og for å vurdere om ekstra tiltak trengs. Ved å innføre en egen regnskapskonto for økologisk mat er det lett å holde oversikten.
  • La satsingen på økologi være del av en satsing på bedre og mer smakfull mat, og sett et mål om mindre matkasting.




Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!