Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljefondets problematiske karbonboble

Oljefondet har aksjer i 90 av verdens 100 største børsnoterte oljeselskaper, og 67 av de 100 største kullselskapene. Til sammen er 241 milliarder kroner investert i selskaper som sitter på mer karbon enn det vi kan bruke hvis verden skal oppfylle togradersmålet. Det viser en utregning fra Framtiden i våre hender.
Oljefondet er medeier av 90 av verdens 100 største oljeselskap.
Oljefondet er medeier av 90 av verdens 100 største oljeselskap.
Oljefondet har aksjer i 90 av verdens 100 største børsnoterte oljeselskaper, og 67 av de 100 største kullselskapene. Til sammen er 241 milliarder kroner investert i selskaper som sitter på mer karbon enn det vi kan bruke hvis verden skal oppfylle togradersmålet. Det viser en utregning fra Framtiden i våre hender.


Statens pensjonsfond Utland, kjent som Oljefondet, sitter på en karbonboble som kan påføre fondet store tap og samtidig påføre klimaet store ødeleggelser. Hvis kull- og oljeselskapene i fondet utvinner alle sine reserver, vil vi ikke klare å holde klimaendringene innenfor en to graders temperaturøkning. For verdens største kull- og oljeselskaper eier enorme menger karbon i form av kull, olje og gass, langt mer enn kloden tåler at vi bruker. Selskapenes verdi og aksjekurser er basert på at disse ressursene skal hentes ut og brennes opp i løpet av de neste tiårene.

(Tallene i denne artikkelen gjelder Oljefondets investeringer i 2011. Oppdaterte tall for 2012 finner du her.)

Framtiden i våre hender har undersøkt Oljefondets investeringer i verdens største børsnoterte olje, gass- og kullselskaper, målt etter hvor store karbonressurser selskapene har rettigheter til. Våre undersøkelser viser at Oljefondet har aksjer i 90 av verdens 100 største børsnoterte oljeselskaper, og 67 av de 100 største kullselskapene. Til sammen er 241 milliarder investert i kull-, gass- og oljeselskapene, med henholdsvis 49 milliarder kroner i de 67 største kullselskapene og 191 milliarder i de 90 største gass- og oljeselskapene. Listen over de største børsnoterte olje, gass- og kullselskapene og deres karbonreserver er hentet fra Carbon Tracker Initiative.

Risikable investeringer
Undersøkelsen viser samtidig at Oljefondet sitter på svært risikable investeringer: Selskapene hvor Oljefondet har investert 241 milliarder kroner eier eller har rettigheter til karbonressurser som til sammen vil gi 679 gigatonn CO2 når de brukes opp.  Grensen for hva planeten vil tåle av CO2 fra fossil energi, ligger på 565 gigatonn CO2 (les mer under).  Hvis man henter ut og brenner opp mer karbon enn det, passerer man smertegrensen på to graders temperaturøkning, noe det er global politisk enighet om å unngå.

pdf Se utregningen over Oljefondets investeringer her.

Oljefondets investeringer i olje og kull er både en klimamessig og en finansiell risiko som hittil har fått lite oppmerksomhet. Selskapene Oljefondet har investert i eier med andre ord mer ressurser enn de kan utvinne.  Det setter Oljefondet og Finansdepartementet i et bekymringsfullt dilemma:

• Hvis selskapene utvinner alt de eier, slik aksjeeiere som Oljefondet forventer, vil miljøet tape stort. Det såkalte togradersmålet er en smerteterskel for klima, og passeres denne er man redd for store og irreversible klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser.

• Hvis verdens ledere lager en klimaavtale og setter utslippsmål som tilsvarer det politiske målet om to graders temperaturstigning, vil disse selskapene måtte ta store finansielle tap for olje- og kullreserver som ikke vil kunne hentes ut og brukes opp. Det vil dermed, rent finansielt, innebære store tap for oljefondet.

Konkurranse fra statlige selskaper
Problemet for de børsnoterte selskapene blir større når man regner inn konkurransen fra selskaper som ikke er børsregistrert. De største karbonreservene eies av ulike stater og nasjonale kull- og oljeselskaper i land som Saudi-Arabia, Venezuela, Iran, Kina og mange andre.

Den totale mengden kull, olje og gass som i dag er offentlig kjent vil utgjøre 2795 gigatonn CO2 når de blir brukt opp. De 200 største børsnoterte selskapene eier 27 prosent av dette.

Skal man begrense utslippene av CO2 slik at togradersmålet opprettholdes, kan man ikke tillate utslipp som gjør at CO2-nivået i atmosfæren øker utover 450 ppm. Det samlede utslippet fra fossil energi, fra alle land i verden, må da holdes under 565 gigatonn CO2 fram til 2050. Det utgjør 20 prosent av de kjente karbonreservene som tilsvarer 2795 gigatonn CO2 hvis de utvinnes og brennes opp.

Hvis, eller når, verdens ledere blir enige om et tak for utslipp, betyr det at de børsnoterte selskapene vil få hard konkurranse med de mange statlige selskapene om tillatelse til å utvinne en begrenset mengde karbon. Tanken om at man konkurrerer med nasjonale selskaper fra land som Saudi-Arabia og Russland, land som har fungert som bremseklosser i de internasjonale klimaforhandlingene, burde få både politikere og investorer til å bekymre seg for hvor bærekraftige investeringene egentlig er.

Tallene over gjelder kjente og offentliggjorte reserver per utgangen av 2010. Nye funn av olje, kull og gass i 2011 og 2012 og de neste årene vil øke summen av kjente reserver, men endrer ikke summen av karbon som kan utvinnes og brukes opp.

Et trangt karbonbudsjett
Grensen på 565 gigatonn CO2 er en konkretisering av hvor lite vi har å gå på før man passerer smertegrensen for globale klimaendringer. Under de internasjonale klimaforhandlingene har prosentvise utslippskutt dominert debatten. Situasjonen blir mer urovekkende når man i stedet for analyserer hvor mye – eller lite – man kan bruke før grensen er nådd. I tillegg til Carbon Tracker Initiative som er brukt som utgangspunkt for våre beregninger, reiser Det internasjonale energibyrået (IEA), OECDs energibyrå, den samme problemstillingen i de to siste utgavene av World Energy Outlook:

«Det avgjørende for et gitt klimamål er ikke valget av politiske virkemidler eller investeringskostnadene, heller ikke hvilken utslippsprofil […], men det kumulerte nivået av utslipp over en gitt periode. En måte å se dette på er å si at verden har et totalt utslippsbudsjett. Hvor raskt eller hvordan dette budsjettet brukes opp er ikke viktig i et klimaperspektiv. Det som betyr noe er at budsjettet ikke overstiges. Et budsjett på samlede utslipp på 1000 gigatonn CO2 mellom 2000 og 2049, hvis det respekteres, gir en 75 prosent sjanse til å holde den globale gjennomsnittstemperaturen på to grader eller mindre. (Kilde: Meinshausen et al. 2009)» ((Kilde til sitat.))

IEA skriver videre at 264 gigatonn CO2 allerede er brukt i perioden 2000-2009, noe som gir et gjenstående karbonbudsjett på 736 gigatonn CO2. Tallet er høyere enn grensen på 565 gigatonn CO2 som Carbon Tracker Initiative bruker. Mens sistnevnte har laget et budsjett hvor de mener det er 80 prosent sjanse for at 2-gradersmålet overholdes, har IEAs anslag kun 50 prosent sjanse for å holde temperaturen under 2 grader, forklarer Carbon Tracker til Framtiden i våre hender.

Hvilken risiko skal man godta?
Utgangspunktet for beregningene er den internasjonale enigheten blant forskerne om at et CO2-nivå på 450 ppm CO2 i atmosfæren vil bringe den globale gjennomsnittstemperaturen til to grader over førindustriell tid. Disse to gradene blir sett på som en smerteterskel, passerer vi to grader er risikoen stor for at irreversible endringer som nedsmelting av Grønlandsisen og Antarktis eller økte utslipp fra tundraen i Sibir setter i gang. Det vil igjen føre til nye og mer alvorlige konsekvenser.

Før den industrielle revolusjon lå nivået av CO2 i atmosfæren på 280 ppm. I dag har vi passert 390 ppm , mens det i år for første gang har blitt målt over 400 ppm  ved enkelte målestasjoner. En lang rekke fattige og sårbare land har i klimaforhandlingene tatt til orde for at man må sette grensen for framtidige klimaendringer til 1,5 graders global temperaturøkning, noe som tilsvarer 350 ppm i atmosfæren.  

Det finnes noen ulike regnestykker – eller budsjetter – for hva som vil være grensen for hvor mye man kan slippe ut, som bruker litt ulike tall. En årsak til at tallen spriker noe er hvilke utslippskilder de tar med, som vist over. En annen årsak er hvor stor risiko man skal godta for at togradersmålet ikke overskrides. Skal man godta et budsjett hvor risikoen for å passere to grader er null? Eller 20 prosent? I tallene over setter Carbon Tracker Initiative en grense med risiko på 20 prosent, mens IEAs grense innebærer en 25 prosent risiko for at målet ikke holdes.

Det er verdt å merke seg at 2050 er satt som sluttdato for når «karbonbudsjettet» er brukt opp. Dette følger tidsregningen fra de internasjonale klimaforhandlingene har man 2050 som et mål for når utslippene skal være redusert til et bærekraftig nivå.

Selv om de fleste land anerkjenner 2050 som tidspunktet for når man skal ha stanset de globale klimaendringene før de når to graders temperaturøkning, er det foreløpig få land som forbereder seg på hva som skal skje etter denne datoen. Etter dette vil man i teorien ikke kunne slippe ut mer CO2 fra fossile kilder, ettersom det vil føre til at temperaturen stiger langt over to grader.

Den eneste muligheten for bruk av fossilt karbon vil da være med karbonfangst som lagrer CO2 fra forbrenningen. Denne teknologien er i dag usikker, og vil bare fungere på kraftverk. Det finnes foreløpig ikke reelle muligheter for å samle opp CO2 som slippes ut fra små enkeltkilder som fra transport (bil, båter, fly).

Oljefondets investeringer i kull, olje og gass utgjør i seg selv en stor miljømessig risiko, ettersom disse selskapene bidrar til å opprettholde forbruket av fossilt karbon (i likhet med den norske oljeproduksjonen for øvrig). Men som denne undersøkelsen viser utgjør Oljefondets investeringer også en finansiell risiko, ettersom selskapene Oljefondet investerer i sitter på mer karbonressurser enn det som kan utvinnes.

Karbonboblen i tall

Karbonboble-ny

Kolonnen til venstre viser verdens samlede reserver av kull, olje og gass, som ved forbrenning vil frigjøre til sammen 2795 gigatonn CO2. Det meste av verdens karbonressurser eies og kontrolleres av statseide selskaper. Men en viktig del eies av børsnoterte selskaper. Oljefondet har investert i 90 av de 100 største oljeselskapene og 67 av de 100 største kullselskapene, målt etter selskapenes karbonreserver. Kolonnen til høyre viser hvordan Oljefondet har aksjer i selskaper med til sammen 679 gigatonn CO2 ved forbrenning.

Grensen for hva som kan forbrennes hvis vi skal unngå at togradersmålet brytes ligger på 565 gigatonn CO2. Den nederste røde linjen viser hvor liten andel de børsnoterte selskapene kan utvinne og slippe ut hvis alle selskaper kutter sin produksjon likt, med 80 prosent.


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler