Tro, tvil og handling

Carin Leffler er fagrådgiver i Framtiden i våre hender.Globaliseringskonferansen i Oslo sist fredag: Jeg holder et innlegg om arbeidsforhold ved tekstilfabrikker i Asia. – Jeg har sluttet å tro på hva de store selskapene sier om at de jobber for at arbeiderne skal få det bedre, kommer det fra en ung jente i salen. – Ja, sier en gutt i 25-årsalderen, og hvordan skal vi kunne vite hva som faktisk skjer på fabrikkene når disse holdes hemmelig?

Vi diskuterer avsløringer som er kommet fram i en svensk TV4-dokumentar om H&Ms klesproduksjon i Kambodsja. Etter avsløringer om omfattende overtid, arbeidere som besvimer på fabrikkene og som får betalt luselønn, skulle man tro at H&M legger seg flate. I stedet gjentar de sitt kronargument hver gang en mikrofon nærmer seg: At de ikke eier fabrikkene de produserer ved - og derfor ikke kan bestemme eller betale høyere lønninger.

Riktig, de eier ikke fabrikkene, selv om de hadde kunnet gjøre det. At de ikke kan kreve høyere lønninger, hvis de selv bidrar til det ved å betale en høyere pris for varen, er det nok mange som sliter med å tro på. Forbrukerne vet at jo større et selskap er, jo mer makt kan det utøve. De skjønner også at makt forplikter og at lønningsposen til tekstilarbeiderne ikke vil bli tyngre før H&M, alene eller i fellesskap, med andre går i bresjen for at det skal skje.

Avsløringene fra Kambodsja får også politikere til å reagere. Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen inviterer H&M og andre kleskjeder til et møte for å diskutere hva selskapene har tenkt å gjøre med de lave lønningene hos leverandørene. Dette er et viktig signal fra politisk hold.

Sjefdirektøren i H&M sier til den svenske avisen Expressen: «…Vi kjemper for høyere lønninger og bedre vilkår for fabrikkarbeiderne, også i Kambodsja.» Etter å ha lest hundrevis med blogginnlegg i kjølvannet av TV4-avsløringen, er jeg ikke i tvil om at forbrukerne vil ta et oppgjør med H&M og andre kleskjeder som ikke leverer på sine løfter. I mellomtiden fortoner H&Ms «kamp» seg mer som en innsats for å redde sitt omdømme enn for å skape reelle endringer.

• Denne teksten har også stått på trykk i Dagsavisen.

I flere år har Framtiden i våre hender jobbet for å bedre rettighetene til de som lager klærne våre. Vil du støtte oss i det arbeidet, kan du bli medlem i Framtiden i våre her.