Forbruksvekst med bremsene på
Veksten i det private forbruket har stagnert de siste årene, på tross av økte lønninger. Det er godt nytt for miljøet, mener Framtiden i våre hender.
Av Håkon Lindahl Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Veksten i det private forbruket har stagnert de siste årene, på tross av økte lønninger. Det er godt nytt for miljøet, mener Framtiden i våre hender.
I den årlige rapporten Norsk forbruk i miljøperspektiv dokumenterer Framtiden i våre hender at den private forbruksveksten har gått langt saktere de siste årene enn tidligere. På noen områder ser den ut til å ha snudd til en nedgang. De økte lønningene tar vi i stedet ut i mer sparing.Det er en nær sammenheng mellom forbruksvekst og klimagassutslipp. En dobling av forbruket gir i snitt 81 prosent økte utslipp, og det er det private forbruket som forurenser mest per krone. Redusert forbruksvekst er derfor bra for klimaet.
Energiforbruket stuper
På tross av at vi får stadig flere elektriske duppeditter, bruker vi langt mindre energi per person nå enn for 20 år siden. Korrigert for temperatur brukte norske husholdninger 19% mindre energi per kvadratmeter boflate i 2009 enn i 1990. Det henger først og fremst sammen med ENØK-tiltak i eldre bygg, flere varmepumper, færre oljefyrer og mindre energibruk til varmtvann. Samtidig har veksten i boareal per person stagnert de siste årene.
Energiforbruk i boligen er en av de store miljøverstingene på forbrukssiden, sammen med mat og transport. At vi ser en så tydelig nedgang her gir grunn til optimisme, mener Framtiden i våre hender.
Vareimporten flater ut: Har vi fått nok?
Men det er ikke bare strømforbruket som går ned. Den sterke veksten i vareimport fra 1990 og fram til midten av 2000-tallet har flatet ut, eller sunket litt de siste årene. Unntakene er mobiltelefoner og bærbare PC-er.
Det er ingenting som tyder på at den avtagende veksten i forbruk er noe politikerne ønsker. I Soria Moria II-erklæringen slår Regjeringen fast at den vil føre en politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst, og driveren i økonomisk vekst er privat forbruksvekst. Begynner nordmenn å bli lei av forbrukskarusellen?
Framtiden i våre hender har i mange år jobbet for å stanse den økonomiske veksten i rike land. Skal fattige land nå en akseptabel levestandard, må veksten Norge og andre I-land bremses. Det er ikke nok mat, energi eller ressurser i verden til at alle kan leve som nordmenn. Foreløpig har det imidlertid være lite politisk gehør for at veksten i Norge må stanse.
Tabellen viser import av en del elektriske og elektroniske artikler i perioden 1990-2011 (angitte verdier er per 1000 enheter). Importen har stagnert de siste 5 årene. Veksten siden 1990 er likevel formidabel.Vi reiser stadig mer
Men rapporten viser også at en del går i gal retning. Flytrafikken går til himmels. Målt i reiselengde fløy nordmenn 28% mer til utlandet i 2011 enn i 2006.
Vi reiser stadig mer med bil også. Bilparken vokste med 17% fra 2005-2011, mens kjørelengden per bil holdt seg stabil i perioden. Det betyr flere kjørte kilometer og høyere utslipp, men utslippsveksten ble dempet noe av at bilene blir stadig mer energieffektive. De totale CO2-utslippene fra personbilparken økte med 3% fra 2006 til 2011.
Last ned rapporten Norsk forbruk i miljøperspektiv her