Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Norge investerer mer i skatteparadiser enn i Sverige

Norske investeringer i skatteparadiser øker. I 2010 plasserte norske investorer mer penger i eksotiske skatteparadiser enn i Sverige.
Bermuda er en favoritt blant norske investorer, mer populært enn Storbritannia. Foto: Flickr
Bermuda er en favoritt blant norske investorer, mer populært enn Storbritannia. Foto: Flickr
Norske investeringer i skatteparadiser øker. I 2010 plasserte norske investorer mer penger i eksotiske skatteparadiser enn i Sverige.

Det blir stadig mer populært for norske investorer å investere i skatteparadiser som Singapore og Bermuda. I 2010 ble det investert 155 milliarder i skatteparadiser, mer enn det ble investert i Sverige som topper listen over attraktive investeringsmål med 154 milliarder. Samtidig vokser investeringene i skatteparadiser hvert år, fra 6 milliarder i 1998 til 155 milliarder i 2010. Det viser en undersøkelse som Framtiden i våre hender har gjort, basert på tall fra SSBs Statistikkbank.

Norske investeringer i skatteparadiserTabellen viser norske investeringer i kategorien "Offshore Financial Centres" hentet fra Statistikkbanken til SSB. Tallene viser investeringer i milliarder kroner for hvert år.Lukkete jurisdiksjoner
Såkalte skatteparadiser, er land eller regioner som tilbyr muligheten til å opprette selskaper som betaler liten eller ingen skatt og lite ingen innsyn i selskapenes eierskap eller økonomiske forhold. Skatteparadiser, også kalt  lukkete jurisdiksjoner, bidrar til at internasjonale selskaper kan unngå å betale skatt, skjule opplysninger og til å gjemme unna penger fra korrupsjon eller annen kriminalitet.

For norske investorer er Singapore og Bermuda mest populære. På den sistnevnte ferieøya har John Fredriksens rederi Frontline og riggselskapet Seadrill sine hovedkontorer. Fredriksen ble nylig kåret til Norges rikeste mann, på tross av at han har kypriotisk statsborgerskap. Over 133 billioner kroner er gjemt unna i skatteparadiser verden over, like mye som USA og Japans økonomier til sammen, ifølge en rapport utgitt i sommer.

Flere aktører, som Framtiden i våre hender, Tax Justice Network, Publish What You Pay og Norad, har de siste årene kritisert bruken av skatteparadiser fordi de hemmer verdiskapning i fattige land.

Framtiden i våre hender har tidligere skrevet om Skatteparadiser, du kan lese mer i følgende saker:

• Norske selskaper i skatteparadis
• Rapport avslører massiv bruk av skatteparadiser
• – Advokater må kjempe mot skatteparadiser
• – Hemmelighold hindrer utvikling

Kritisk til utviklingen
Leder av Tax Justice Network i Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, er kritisk til hvordan norske investorer i økende grad benytter skatteparadiser:

– Bruken av skatteparadiser tyder på at skatten ikke havner der den reelle verdiskapningen skjer. I skatteparadisene skjer det liten eller ingen verdiskapning, i noen er det heller ikke tillatt å drive reell virksomhet, sier Jacobsen.

– Skatteparadisene er et skalkeskjul, de skjuler de internasjonale pengestrømmene og hindrer oss i å se hvor mye skatt internasjonale selskaper skal betale.
Skatteparadiser gjør det mye enklere for selskapene å unndra skatt, fordi man fjerner selskapet fra det landet hvor verdiene skapes. Problemet er størst innen utvinningsindustrien – som olje, gass, gruver og tømmer – som ofte utvinnes i fattige land. Et annet problem er hvordan skatteparadiser skjuler reelle eierforhold og gjør det vanskelig eller umulig å finne de personene som ansvarlige ved for eksempel en ulykke.

Sigrid Klæboe Jacobsen nevner to eksempler fra Europa, hvor det tok franske myndigheter 20 år å finne de ansvarlige eierne etter at et båtforlis skapte en oljeulykke utenfor kysten av Frankrike. Eierforholdene og dermed ansvaret for Scandinavian Star-ulykken i Norge i 1990 har aldri blitt endelig klarlagt, fordi skipet var registrert i skatteparadiset Bahamas. 

Ifølge Tax Justice Network er det gjort lite forskning på hvor pengene som investeres i skatteparadiser havner til slutt.

– Dette er det gjort lite forskning på, sier Sigrid Klæboe Jacobsen. – Det finnes tall fra Mauritius, hvor pengene går i sirkel fra India til Mauritius og tilbake til India.

Øysamfunnet Mauritius med en befolkning på 1,2 millioner innbyggere er største investor i India, med sine 1,2 milliarder innbyggere. Mauritius investerer mer i India enn Storbritannia og USA, som er de neste to stor investorene i India.

Hvor havner det?
Ifølge tall Framtiden i våre hender har hentet fra SSB, ble det i 2010 investert 82 milliarder i Singapore og 55 milliarder i Bermuda fra Norge. Midlene kan ha blitt investert videre i kontroversielle selskaper i konfliktområder, eller simpelt hen reinvestert i Norge. Samme år investerte Bermuda 25 milliarder i Norge, og Singapore 12 milliarder. Cayman-øyene, et britisk domene i Karibbien med 56.729 innbyggere, investerte 18 milliarder kroner i Norge.

Mange aktører som jobber med skatteparadiser og kapitalflukt ser på bruken av skatteparadiser som et hinder for utvikling av fattige land.

– Det er helt klart et stort utviklingsproblem. For å skape utvikling trenger fattige land å generere egne inntekter, blant annet fra skatt på selskaper som opererer i landet. Mange utviklingsland er veldig avhengig av å skattlegge utenlandske selskaper, fordi befolkningen er fattig og inntektsskatten for privatpersoner er lite utbygd. Når internasjonale selskaper gjemmer inntektene sine i skatteparadiser, mister utviklingslandene enorme inntekter som kunne vært brukt til utvikling, sier Klæboe Jacobsen.

De 10 viktigste mottakerne av norske investeringer i 2010:*

Sverige

154 390

 

U S A

113 943

 

Singapore

82 408

 

Spania

80 470

 

Nederland

71 251

 

Belgia

68 714

 

Danmark

63 759

 

Bermuda

55 152

 

Storbritannia

49 043

 

Russland

47 904

 

 

 

 

Samlede investeringer i skatteparadiser (inkl Singapore og Bermuda)

155 753

 



 *(Beløpet inkluderer investert egenkapital og netto lånefordringer til utlandet. Samlede investeringer for Skatteparadiser gjelder investeringer i såkalte «Offshore Financial Centres», ofte omtalt som skatteparadiser på norsk. Alle tall fra SSB.)

Regjeringen satte i 2008 ned et ekspertutvalg som skulle se på skatteparadisenes rolle i kapitalflukt fra utviklingsland. Året etter kom en utredning (NOU 2009:19) med navnet Skatteparadis og utvikling.

Utredningen lister opp flere karakteristiske og problematiske trekk ved  skatteparadisene. De:

•    øker risikopremien i internasjonale finansmarkeder.
•    svekker skattesystemets virkemåte og offentlige finanser.
•    fører til skjevere fordeling av skatteinntekter.
•    fører til at ressursallokeringen blir mindre effektiv i utviklingsland.
•    gjør det mer lønnsomt med økonomisk kriminalitet.
•    kan føre til rent-seeking og lavere privat inntekt i utviklingsland.
•    skader institusjonell kvalitet og vekst i utviklingsland.

Utredningen gir også en anbefaling om at «norske myndigheter bør øke innsatsen for å styrke og forbedre skattesystemene og antikorrupsjonsarbeidet i utviklingsland», og ikke minst at «norsk næringspolitikk bør reflektere sterkere målene for norsk bistand, slik at de to politikkområdene står minst mulig i konflikt med hverandre.»

Etter at rapporten ble sluppet, har Norad avholdt flere konferanser om skatteparadiser og styrket bistanden som skal hjelpe utviklingsland med skatt og jus. Men utviklingen når det gjelder norsk næringsliv har som tallene over viser gått i feil retning.

Tallene i denne artikkelen er hentet fra SSB  der annen kilde ikke er oppgitt.

Hva mener Framtiden i våre hender om saken:

Framtiden har i mange år overvåket norske investeringer i fattige land, og har vært bekymret for hvordan selskaper i rike land bruker underselskaper i skatteparadiser.

– Vi er bekymret for utviklingen hvor norske selskaper i økende grad investerer i skatteparadiser, sier Arild Hermstad.

Det ligger i skatteparadisenes natur at de skjuler selskapenes videre investeringer, slik at man ikke vet hvor pengene blir reinvestert fra skatteparadisene.

– Vi frykter at norske selskaper bruker skatteparadisene for å slippe unna skatt og for å slippe innsyn i hvor de egentlig investerer. Vi har i mange år fulgt med på norske investeringer i kontroversielle regimer og internasjonale selskaper som bryter menneskerettigheter. Skatteparadiser gjør det vanskeligere å følge hvor pengestrømmene går, og kan være en bakvei for norske selskaper inn i kontroversielle land, sier Hermstad.
Norske myndigheter har gjort en god jobb internasjonalt ved å rette et søkelys mot bruken av skatteparadiser, med utredningen «Skatteparadis og utvikling» (NOU 2009:19) og en egen bistandssatsing. 

– Noe må ha gått galt når norske myndigheter setter i gang en prisverdig kampanje mot skatteparadiser, samtidig som de norske investeringene i skatteparadiser øker, sier Hermstad.

Norge investerer mer i skatteparadiser enn i Sverige

Norske investeringer i skatteparadiser øker. I 2010 plasserte norske investorer mer penger i eksotiske skatteparadiser enn i Sverige.

Av Sigurd Jorde, Framtiden i våre hender, september 2012

Det blir stadig mer populært for norske investorer å investere i skatteparadiser som Singapore og Bermuda. I 2010 ble det investert 155 milliarder i skatteparadiser, mer enn det ble investert i Sverige som topper listen over attraktive investeringsmål med 154 milliarder. Samtidig vokser investeringene i skatteparadiser hvert år, fra 6 milliarder i 1998 til 155 milliarder i 2010. Det viser en undersøkelse som Framtiden i våre hender har gjort, basert på tall fra SSBs Statistikkbank.[1]

Tekstboks: Tabellen viser norske investeringer i kategorien "Offshore Financial Centres" hentet fra Statistikkbanken til SSB. Tallene viser investeringer i milliarder kroner for hvert år.Lukkete jurisdiksjoner

Såkalte skatteparadiser, er land eller regioner som tilbyr muligheten til å opprette selskaper som betaler liten eller ingen skatt og lite ingen innsyn i selskapenes eierskap eller økonomiske forhold. Skatteparadiser, også kalt  lukkete jurisdiksjoner, bidrar til at internasjonale selskaper kan unngå å betale skatt, skjule opplysninger og til å gjemme unna penger fra korrupsjon eller annen kriminalitet.

For norske investorer er Singapore og Bermuda mest populære. På den sistnevnte ferieøya har John Fredriksens rederi Frontline og riggselskapet Seadrill sine hovedkontorer. Fredriksen ble nylig kåret til Norges rikeste mann, på tross av at han har kypriotisk statsborgerskap.[2]

Flere aktører, som Framtiden i våre hender, Tax Justice Network, Publish What You Pay og Norad, har de siste årene kritisert bruken av skatteparadiser fordi de hemmer verdiskapning i fattige land.

Framtiden i våre hender har tidligere skrevet om Skatteparadiser, du kan lese mer i følgende saker:

 

 

Norske selskaper i skatteparadis[3]

Rapport avslører massiv bruk av skatteparadiser[4]

• – Advokater må kjempe mot skatteparadiser[5]

• – Hemmelighold hindrer utvikling[6]

Kritisk til utviklingen

Leder av Tax Justice Network i Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, er kritisk til hvordan norske investorer i økende grad benytter skatteparadiser:

– Bruken av skatteparadiser tyder på at skatten ikke havner der den reelle verdiskapningen skjer. I skatteparadisene skjer det liten eller ingen verdiskapning, i noen er det heller ikke tillatt å drive reell virksomhet, sier Jacobsen.

– Skatteparadisene er et skalkeskjul, de skjuler de internasjonale pengestrømmene og hindrer oss i å se hvor mye skatt internasjonale selskaper skal betale.

Skatteparadiser gjør det mye enklere for selskapene å unndra skatt, fordi man fjerner selskapet fra det landet hvor verdiene skapes. Problemet er størst innen utvinningsindustrien – som olje, gass, gruver og tømmer – som ofte utvinnes i fattige land. Et annet problem er hvordan skatteparadiser skjuler reelle eierforhold og gjør det vanskelig eller umulig å finne de personene som ansvarlige ved for eksempel en ulykke.

Sigrid Klæboe Jacobsen nevner to eksempler fra Europa, hvor det tok franske myndigheter 20 år å finne de ansvarlige eierne etter at et båtforlis skapte en oljeulykke utenfor kysten av Frankrike. Eierforholdene og dermed ansvaret for Scandinavian Star-ulykken i Norge i 1990 har aldri blitt endelig klarlagt, fordi skipet var registrert i skatteparadiset Bahamas.[7]

Ifølge Tax Justice Network er det gjort lite forskning på hvor pengene som investeres i skatteparadiser havner til slutt.

– Dette er det gjort lite forskning på, sier Sigrid Klæboe Jacobsen. – Det finnes tall fra Mauritius, hvor pengene går i sirkel fra India til Mauritius og tilbake til India.

Øysamfunnet Mauritius med en befolkning på 1,2 millioner innbyggere er største investor i India, med sine 1,2 milliarder innbyggere. Mauritius investerer mer i India enn Storbritannia og USA, som er de neste to stor investorene i India.[8]

Ifølge tall Framtiden i våre hender har hentet fra SSB, ble det i 2010 investert 82 milliarder i Singapore og 55 milliarder i Bermuda fra Norge. Midlene kan ha blitt investert videre i kontroversielle selskaper i konfliktområder, eller simpelt hen reinvestert i Norge. Samme år investerte Bermuda 25 milliarder i Norge, og Singapore 12 milliarder. Cayman-øyene, et britisk domene i Karibbien med 56.729 innbyggere, investerte 18 milliarder kroner i Norge.

Mange aktører som jobber med skatteparadiser og kapitalflukt ser på bruken av skatteparadiser som et hinder for utvikling av fattige land.

– Det er helt klart et stort utviklingsproblem. For å skape utvikling trenger fattige land å generere egne inntekter, blant annet fra skatt på selskaper som opererer i landet. Mange utviklingsland er veldig avhengig av å skattlegge utenlandske selskaper, fordi befolkningen er fattig og inntektsskatten for privatpersoner er lite utbygd. Når internasjonale selskaper gjemmer inntektene sine i skatteparadiser, mister utviklingslandene enorme inntekter som kunne vært brukt til utvikling, sier Klæboe Jacobsen.

De 10 viktigste mottakerne av norske investeringer i 2010:

 

 

 

Sverige

154 390

 

U S A

113 943

 

Singapore

82 408

 

Spania

80 470

 

Nederland

71 251

 

Belgia

68 714

 

Danmark

63 759

 

Bermuda

55 152

 

Storbritannia

49 043

 

Russland

47 904

 

 

 

 

Samlede investeringer i Skatteparadiser (inkl Singapore og Bermuda)

155 753

 

 

 

 (Beløpet inkluderer investert egenkapital og netto lånefordringer til utlandet. Samlede investeringer for Skatteparadiser gjelder investeringer i såkalte «Offshore Financial Centres», ofte omtalt som skatteparadiser på norsk. )

Regjeringen satte i 2008 ned et ekspertutvalg som skulle se på skatteparadisenes rolle i kapitalflukt fra utviklingsland. Året etter kom en utregning (NOU 2009:19) med navnet Skatteparadis og utvikling.[9]

Utredningen lister opp flere karakteristiske og problematiske trekk ved  skatteparadisene. De:

·         øker risikopremien i internasjonale finansmarkeder.

·         svekker skattesystemets virkemåte og offentlige finanser.

·         fører til skjevere fordeling av skatteinntekter.

·         fører til at ressursallokeringen blir mindre effektiv i utviklingsland.

·         gjør det mer lønnsomt med økonomisk kriminalitet.

·         kan føre til rent-seeking og lavere privat inntekt i utviklingsland.

·         skader institusjonell kvalitet og vekst i utviklingsland.

 

Utredningen gir også en anbefaling om at «norske myndigheter bør øke innsatsen for å styrke og forbedre skattesystemene og antikorrupsjonsarbeidet i utviklingsland», og ikke minst at «norsk næringspolitikk bør reflektere sterkere målene for norsk bistand, slik at de to politikkområdene står minst mulig i konflikt med hverandre.»

Etter at rapporten ble sluppet, har Norad avholdt flere konferanser om skatteparadiser og styrket bistanden som skal hjelpe utviklingsland med skatt og jus. Men utviklingen når det gjelder norsk næringsliv har som tallene over viser gått i feil retning.

Tallene i denne artikkelen er hentet fra SSB[10] der annen kilde ikke er oppgitt.

Les mer om skatteparadisproblematikk i våre tidligere artikler:

 

Hva mener Framtiden i våre hender om saken:

Framtiden har i mange år overvåket norske investeringer i fattige land, og har vært bekymret for hvordan selskaper i rike land bruker underselskaper i Skatteparadiser.

– Vi er bekymret for utviklingen hvor norske selskaper i økende grad investerer i skatteparadiser, sier Arild Hermstad.

Det ligger i Skatteparadisenes natur at de skjuler selskapenes videre investeringer, slik at man ikke vet hvor pengene blir reinvestert fra skatteparadisene.

– Vi frykter at norske selskaper bruker Skatteparadisene for å slippe unna skatt og for å slippe innsyn i hvor de investerer. Vi har i mange år fulgt med på norske investeringer i kontroversielle regimer og internasjonale selskaper som bryter menneskerettigheter. Skatteparadiser gjør det vanskeligere å følge hvor pengestrømmene går, og kan være en bakvei for norske selskaper inn i kontroversielle land, sier Hermstad.

Norske myndigheter har gjort en god jobb internasjonalt ved å rette et søkelys mot bruken av Skatteparadiser, med utredningen «Skatteparadis og utvikling» (NOU 2009:19) og en egen bistandssatsing. 

– Noe må ha gått galt når norske myndigheter setter i gang en prisverdig kampanje mot skatteparadiser, samtidig som de norske investeringene i Skatteparadiser øker, sier Hermstad.


[1] http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=di

[2] http://e24.no/boers-og-finans/dette-er-norges-rikeste/20276824

[3] http://www.framtiden.no/201109215271/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/norske-selskaper-i-skatteparadis.html

[4] http://www.framtiden.no/201109195266/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/rapport-avslorer-massiv-bruk-av-skatteparadiser.html

[5] http://www.framtiden.no/201109205269/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/%E2%80%93-advokater-ma-kjempe-mot-skatteparadiser.html

[6] http://www.framtiden.no/201109215272/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/%E2%80%93-hemmelighold-hindrer-utvikling.html

[7] http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2009/nou-2009-19/4/3/11.html?id=571759

[8] http://elibrary-data.imf.org/Report.aspx?Report=11666811

[9] http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2009/nou-2009-19.html?id=571718

[10] http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=di

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler