Klima: Verdier viktigere enn fakta

Vi har hatt mange holdningskampanjer om klimaendringer, og mange bekymrede klimaforskere som har advart om hva som er i ferd med å skje. Gjennomgangsmelodien har vært at bare folk får nok kunnskap, kommer de til å bli tilstrekkelig bekymret for klimaet til å endre handlinger. Men dette har ikke fungert. Vi er mindre bekymret for klimaendringene nå enn vi var for 20 år siden, selv om vi vet mye mer om hvor alvorlig problemet er.

Forklaringen ligger i hvordan hjernen vår fungerer, mener psykolog Per Espen Stoknes. Han var blant foredragsholderne på BI-seminaret «The Psychology of Climate Change». Han fortalte at mennesker er veldig flinke til å filtrere informasjon basert på egne holdninger og verdier, og på hvem som er avsender av informasjonen.

En FrP-er er mer tilbøyelig til å tvile på klimaendringene enn en SV-er, fordi klimaendringene i større grad truer en FrP-ers verdigrunnlag. Løsningene på klimaproblemet, slik de er skissert i dag, ligger ofte i en sterkere stat, internasjonale avtaler og mer markedsregulering. Det er ikke verdier som vanligvis appellerer til den politiske høyresiden.

DET STORE PARADOKSET: Nordmenn blir mindre og mindre bekymret for global oppvarming, på tross av at vi vet stadig mer om hvor alvorlig problemet er. En måte å komme seg rundt filtrene på er å la noen andre formidle budskapet, mente Stoknes. En klimaskeptiker vil aldri la seg overbevise av Jørgen Randers eller andre profilerte miljøvernere. Avsenderen må være en de identifiserer seg med – for eksempel politikere på høyresiden.

En annen måte å komme seg rundt filtrene på er «reframing» - å snakke om klimaproblemet på en annen måte. For noen klinger ord som «energiuavhengighet» bedre enn «klimapolitikk».


Gruppepress og ubehagelige sannheter

Når to motstridende tanker eksisterer samtidig, oppstår det som fagfolk kaller for kognitiv dissonans.  Det er ikke så enkelt å gå rundt og å vite at CO2 bidrar til klimaendringer, og samtidig vite at bilkjøring gir CO2-utslipp – for å ta et eksempel.

Når kognitiv dissonans oppstår, er det ofte enklere å endre holdning enn å endre handling, fortalte Stoknes. I klimasammenheng innebærer det grader av fornektelse: Vi er tilbøyelige fortrenge at vi har et klimaproblem, til å tenke at problemet ikke angår oss – eller til å tenke at det vi gjør betyr så forsvinnende lite at vi kan gjøre som vi vil.

Sosial tilhørighet bidrar også til å forsterke effekten. Holdningene våre er gjerne innbakt i de sosiale nettverkene vi tilhører. Det er vanskelig å være den eneste i en vennegjeng som tar klimaproblemet alvorlig, påpekte Stoknes.

Her kan du se alle foredragene fra seminaret.