Ensidig Norad-evaluering

Rapporten «Evaluation of Norwegian Business-related Assistance: Uganda Case Study» fra 2010 er skrevet av det svenske konsulentbyrået DevFin Advisers AB, og har som mål å evaluere Norads støtte til norske næringslivsprosjekter i Uganda. Ett av de norske prosjektene som har blitt vurdert, er Green Resources’ treplantasje ved Victoriasjøen.

Framtiden i våre hender besøkte den samme treplantasjen i Uganda i desember i 2011. Da møtte vi flere representanter fra lokalbefolkningen som har levd i plantasjen siden 70-tallet. De fortalte at treplantingen fører til matmangel uten at de blir kompensert for tapte avlinger, og at de lever i frykt for å bli fjernet fra hjemmene sine. Leder i organisasjonen Uganda Land Alliance, Esther Obaikol, uttrykte bekymring for situasjonen. Bukaleba er et statlig skogreservat, og ugandisk lov er svak med hensyn til å sikre lokalbefolkningens rettigheter når investorer tar over vernede områder. Folk har ingen juridiske rettigheter til jorda, selv om de fleste har levde der før investorene kom, forklarte hun.

– Kommersielle selskaper som gjør landinvesteringer i Ugandas reservater gjemmer seg alt for ofte bak det svake lovverket for å slippe unna kritikk og fraskriver  ansvaret for lokalbefolkningens lidelse, sa Obaikol til Framtiden i våre hender.

Okkupanter

I en fersk rapport fra Utenriksdepartementet heter det at «Bedrifter som mottar støtte fra Norad forplikter seg (…) til å utvise samfunnsansvar og anvende internasjonal bestepraksis» .  Norad-evalueringen av Green Resources’ virksomhet i Uganda gir selskapet toppkarakter på begge punkter: «Det ambisiøse plantasjeprosjektet  som Green Resources gjennomfører (..)  passer godt med norske prioriteringer av fornybar ressurser så vel som det norske REDD-initiativet» og «Green Resources tar også sitt samfunnsansvar på alvor», slår rapporten fast. Mer oppsiktsvekkende er likevel beskrivelsen av lokalbefolkningen som lever i området hvor Green Resources opererer. Innbyggerne som lever i plantasjen blir nemlig omtalt som ”okkupanter» som «trenger seg inn i plantasjeområdet og planter sine egne avlinger. Okkupantene eier ofte land andre steder der de dyrker sukkerør for salgsformål», heter det i rapporten. Støtten fra Norad har blant annet blitt brukt til å bygge en helseklinikk i landsbyen Nkombe som ligger noen kilometer fra selskapets plantasjer. (Foto:Anne Kari Garberg)
Situasjonsbeskrivelsen ligger milevis unna innbyggernes beskrivelse om at de har levd i området lenge før selskapet kom og at de dyrker mat der til eget livsopphold. Rapportens beskrivelser stemmer heller ikke med oppfatningen hos organisasjonen Uganda Land Alliance som mener det er åpenbart at lokalbefolkningen ble neglisjert da det norske selskapet  tok over landområdene i skogreservatet.

Selskapet som kilde

For å finne ut hvordan Norad kan gi et så rosenrødt bilde av en så problematisk situasjon, tar Framtiden i våre hender kontakt med konsulentselskapet DevFin Advisers som har utarbeidet evalueringsrapporten. På spørsmål om hvilke informasjonskilder de har basert rapporten på viser det seg av en de viktigste kildene er selskapet selv. 

– Kilden er en diskusjon vi hadde med direktør i Green Resources datterselskap Isac Kapalaga og den norske ambassaden. Vi hadde også en telefonsamtale med Green Resources direktør i London, Mads Asprem,  skriver konsulent Lars Ekengren i en epost til Framtiden i vår hender og legger til:

– Den norske ambassaden i Kampala leste et utkast til rapporten, men hadde ingen kommentarer på dette punktet.

I en epost til  Framtiden i våre hender bekrefter førstesekretær for miljø, skog og klima, Helle Biseth, at den norske ambassaden i Uganda har lest rapporten og at de ikke hadde merknader til den aktuelle beskrivelsen av situasjonen i Bukaleba-reservatet. Men ambassaden mener at beskrivelsen stemmer overens med informasjonen de har fått fra andre kilder.

– Betyr det at ambassaden støtter opp om denne fremstillingen av situasjonen?

– Ambassaden har ikke foretatt noen egen vurdering av spørsmål knyttet til Bukaleba plantasjen, skriver Biseth.


Denne saken er også omtalt i Bistandsaktuelt


Ikke overrasket

Esther Obaikol i Uganda Land Alliance er skuffet, men ikke overrasket over at evalueringene av Green Resources sin virksomhet i Bukaleba er gjennomført uten at lokalsamfunnenes stemmer har blitt hørt.

– Vi vet at myndighetene neglisjerer lokalbefolkningen  når de øyner muligheten for å leie ut land til private selskaper. Da er enkleste løsning å gå ut og si at innbyggerne ifølge dagens lovverk er inntrengere og at de må fjernes. Dette gjør de selv om menneskene har levd i områdene i en årrekke. Selskapene er jo ute etter å maksimere profitt så de følger samme linje, sier hun på telefon fra Kampala. Lederen i Uganda Land Alliance (ULA) mener lokalbefolkningens stemme må bli hørt når landinvesteringer evalueres (Foto: ULA).

–   Generelt kan jeg si at rapporter som omtaler lokalbefolkningen i abstrakte termer har svært liten verdi og kan i verste fall bli brukt til å forsvare uforsvarlige investeringer. Det viktige er jo å lytte til de som lever i området som får livene sine påvirket av investeringene, påpeker hun.

Evaluerer ikke kvalitet

Seniorrådgiver i Norads Evalueringsavdelnig, Balbir Singh, sier at informasjonskildene som tas i bruk i en evaluering varierer fra sak til sak. Tross i at Green Resources' treplantasje i Bukaleba får positiv omtale i rapporten, mener han at Norad ikke har evaluert kvaliteten på selskapets virksomhet:

 – Omtalen av aktiviteten til Green Resources innebærer ingen evaluering eller vurdering av kvaliteten på bedriftens engasjement, skriver Singh i en epost til Framtiden i våre hender.

–  Tilskuddet i dette tilfellet er for supplerende aktiviteter (helse, vannforsyning, etc.). Omtalen er en av mange komponenter for å beskrive og vurdere det aktuelle tilskuddet. Ellers forventer vi at forskere eller konsulenter som utfører evalueringer på oppdrag for oss skal bruke flere relevante kilder for å støtte sine funn og konklusjoner, skriver Singh.

Det finnes flere eksempler på skrantende rapportering om landinvesteringer i Uganda.  Et britisk selskap er for tiden i hardt vær for å ha vært involvert i å kaste ut 22 000 mennesker for å etablere furu- og eukalyptusplantasjer vest i landet.

Selskapet har mottatt lån fra International Finance Corporation (IFC) som i liket med Norad basert sine undersøkelser av plantasjene på intervjuer med selskapet selv. I etterkant har de imidlertid, etter press fra Uganda Land Alliance og Oxfam, gjennomført uavhengige besøk til lokalsamfunnene i plantasjen. Undersøkelsene pågår fremdeles.

Les også:

18.04.2012: Norsk klimasatsing truer matsikkerheten
18.04.2012: Lokalbefolkningen taper mot trærne