Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljefondet rystes av uro i Sør-Afrika

Oljefondet investerer 6,9 milliarder kroner i åtte gull- og platinagruver i Sør-Afrika. Alle er under angrep fra arbeiderne og gruvesamfunn som er lei av å leve i fattigdom.

Sør-Afrikas president Jacob Zuma har engasjert seg i gruveskandalene i Sør-Afrika. (Foto: World Economic Forum)
Sør-Afrikas president Jacob Zuma har engasjert seg i gruveskandalene i Sør-Afrika. (Foto: World Economic Forum)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljefondet investerer 6,9 milliarder kroner i åtte gull- og platinagruver i Sør-Afrika. Alle er under angrep fra arbeiderne og gruvesamfunn som er lei av å leve i fattigdom.


Gruvearbeiderne ved Marikana-gruven som drives av Lonmin er fortsatt i streik, 3 uker etter at 34 av deres kolleger ble skutt av politiet. Sør-Afrika forsøker å komme over sjokket etter massakren. Sørafrikanske aviser avdekker nå hvordan streiker og uro i gruveindustrien har vart i årevis. De to siste ukene har arbeidere ved to nye gruver gått til streik etter uenighet med gruveselskapene.

Framtiden i våre hender kunne i august avsløre at Oljefondet er en av investorene i Lonmin-gruven som driver Marikana-gruven. Vi har nå identifisert sju andre gruveselskaper i Sør-Afrika i Oljefondets portfølje. Til sammen har Oljefondet investert 6,9 milliarder i åtte gruveselskaper som opererer i Sør-Afrika (se liste i bunnen av saken).

Lonmin og fem andre gruveselskaper hvor Oljefondet har investert, ble allerede før massakren kritisert for å gjøre for lite for arbeiderne og lokalsamfunnene hvor arbeiderne bor:

– Lonmin er ikke den verste, alle disse selskapene er ille. De har alle bidratt til dyp mistro i lokalsamfunnene og gitt falske løfter som ligger langt under det de gjør i praksis, uttalte John Capel i en rapport utarbeidet av Bench Mark Foundation, som har gransket forholdene i gruvesamfunn i North West Province de siste fem årene.

Bench Mark Foundation analyserte selskapene Anglo Platinum, Impala Platinum, Xstrata, Aquarius og Royal Bafokeng Platinum. Et hovedproblem for alle selskapene er at deres sosiale programmer for lokalsamfunnene rundt gruvene, såkalte samfunnsansvarsprogrammer (CSR), ble innført uten dialog med gruvesamfunnene om hva de selv hadde behov for.

Kontrasten mellom rikdommen som hentes ut av gruvene og fattigdommen i gruvesamfunnene er grell og skaper kontinuerlig spenning og konflikt.   Massakren har fått konflikten opp til overflaten, og setter press på gruveselskapene til å bedre forholdene.

Oljefondet er inne i minst åtte gruveselskaper som opererer i Sør-Afrika og henter ut fortjeneste fra landets enorme mineralrikdom. Flere av selskapene sliter nå med fortjenesten etter å ha blitt rammet av streiker, søksmål og annen uro.

Anglo American Platinum
Anglo American Platinum slipper ut mer svoveldioksid enn de har tillatelse til, gjør for lite i forhold til å rette opp skjevheter i arbeidsstokken og har ikke gode nok programmer for ansvarsprogrammer, ifølge rapporten til Bench Marks Foundation.

Arbeidere ved selskapets Thembelani-gruve gikk ut med nye lønnskrav i etterkant av Marikana-massakeren.

Impala Platinum
Gruvene til Impala Platinum har et høyt nivå av ulykker, utstrakt bruk av arbeidskraft fra underkontraktører og miljøskader fra utslipp, ifølge Bench Marks Foundation.
Et halvt år før massakren ved Marikana, var Impala Platinum åstedet for en seks uker lang voldsom streik med flere voldsepisoder.  Over 17000 arbeidere ble oppsagt ved deres gruve i Rustenburg etter en ulovlig streik med krav om høyere lønn.  15000 av de oppsagte arbeiderne ble seinere ansatt på nytt.  Streiken ved Impala Platinum var også preget av konkurransen mellom to fagforeninger, NUM og AMCU som bidro til volden ved Marikana i august 2012. Tre personer ble drept i løpet av streiken.  

Xstrata
Bench Marks Foundation fant uklar informasjon og derfor stor mistillitt mellom Xstrata og lokalsamfunnene. Fagforeninger og arbeidere har hevdet at arbeidere med hiv/aids blir oppsagt og at selskapet bruker underkontraktører, noe selskapet selv avviser.

Xstrata ble i 2011 utsatt for kraftige protester på grunn av ulik lønnspolitikk ved ulike gruvefabrikker. Over 4000 gruvearbeidere fra fagforeningen NUMSA (National Union of Metalworkers of South Africa) gjennomførte flere protester i Rustenburg, hvor enkelte demonstranter ble skadd, og Johannesburg.  Selskapet ble også utsatt for voldelige protester i Steelpoort, hvor lokalbefolkningen var rasende for at selskapet ikke prioriterte å ansette folk flere fra området. (Verken gruveindustrien eller den nasjonale fagforeningen NUM støtter dette kravet).

Aquarius Platinum
Subkontraktører, for få lokalt ansatte og lav bostøtte skapte misnøye mellom Aquarius og lokalsamfunnene.

I begynnelsen av august ble tre gruvearbeidere drept da de protesterte mot oppsigelsen av 260 arbeidere ved Aquarius Platinum sin gruve nær Rustenburg.

Royal Bafokeng Platinum
Royal Bafokeng Platinum ligger i konflikt med lokalbefolkningen om eierskap til land og over manglende jobbtilbud til unge i området, ifølge Bench Marks Foundation.
Rundt 600 arbeidere gikk til streik med krav om høyere lønn i dagene etter Marikana-massakeren.

AngloGold Ashanti
Advokaten til over 3000 tidligere gullgruvearbeidere leverte 21. august et ønske om gruppesøksmål mot AngloGold Ashanti, Gold Fields og Harmony. Arbeiderne ønsker erstatning for alvorlige lungeskader har fått av gruvearbeidet.

Gold Fields Ltd:
I etterkant av Marikana-massakren, gikk 12.000 gruvearbeidere ved KDC-gruven til Gold Fields til streik 29. august. Arbeiderne streiket mot det som skal ha vært ureglementerte trekk i lønna til et begravelsesfond.

Lonmin
Et høyt nivå av ulykker, svært fattige levekår for arbeiderne og en tredjedel av arbeiderne med indirekte arbeidsforhold gjennom underkontraktører, var kritikkverdige forhold ved Lonmin. 9000 oppsagte arbeidere ved Marikana hadde ført til konflikt med fagforeningene, i tiden før massakren, ifølge Bench Marks Foundations rapport.

Arbeiderne ved Lonmin er fortsatt i streik med krav om høyere lønn. I uken før massakren ble 10 personer drept i flere episoder med vold, deriblant arbeidere fra begge de to fagforeningene representert ved gruven, vaktpersonell og politifolk. Til sammen 44 mennesker ble drept i løpet av august. I etterkant av massakren, ble 270 gruvearbeidere arrestert, siktet for drap på sine kolleger, før anklagene ble trukket og arbeiderne sluppet fri.

Allerede i 2006 fikk Lonmin utarbeidet en rapport som slo fast at lokalsamfunnet rundt Marikana-gruven levde i dyp fattigdom.

Fattigdom og splittelse
De siste ukene med uro i gruveindustrien har avdekket en dyp konflikt mellom gruveselskapene på den ene siden og gruvearbeiderne og deres lokalsamfunn på den andre. Situasjonen blir mer spent av krav fra de mange arbeidsløse som lever i fattigdom rundt gruvene om å få arbeid. Arbeidernes misnøye med lønn og boforhold har igjen ført til misnøye med  den tradisjonelle fagforeningen National Union of Mineworkers (NUM). NUM anklages for ikke å gjøre nok, og å samarbeide med gruveselskapene. Det har gitt et stort tilsig av medlemmer til den nye og mer militante fagforeningen Association of Mineworkers and Construction Union (AMCU). Konkurransen og rivaliseringen mellom disse to fagforeningene har bidratt til at konfliktene har blitt voldelige.

En problematisk sektor
Gruvesektoren er en av de mest problematiske sektorene Oljefondet investerer i. Mange av verdens fattigste land og regioner har noen av de største forekomstene av viktige mineraler. Gruveselskaper over hele verden blir ofte kritisert for miljøødeleggelser, dårlige arbeidsforhold og for å hente ut enorme verdier fra bakken uten å bidra til utvikling i landene de opererer i.
Framtiden i våre hender har de siste månedene avslørt flere gruveselskap i Oljefondet som bryter Oljefondets egne etiske retningslinjer.

Les våre andre saker om Oljefondets investeringer i gruver her: :

• Anklager Oljefondet for tvangsarbeid i Eritrea
• Oljefondet tjener på gullrush i Eritrea
• 300 millioner i gruveversting

Oljefondets investeringer i gruveindustrien i Sør-Afrika:

Anglo American Platinum Ltd 169.543.651 kroner
Impala Platinum Holdings Ltd 194.616.413 kroner
Xstrata PLC 4.402.512.998 kroner
Aquarius Platinum Ltd 198.937.774 kroner
Royal Bafokeng Platinum Ltd 17.144.902 kroner
AngloGold Ashanti Ltd: 1.344.267.225 kroner
Gold Fields Ltd 143.892.854 kroner
Lonmin PLC 433.960.667 kroner
Sum: 6,9 milliarder


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler