Oljefondets selektive aktivisme

Anne Kari Garberg.Nylig ble det kjent gjennom Aftenposten og Financial Times at Oljefondet har brukt sin eiermakt til å stoppe en gigantfusjon mellom det sveitsiske selskapet Glencore, som driver med råvarehandel og gruvedrift, og gruveselskapet Xstrata. Norges Bank Investment Management (NBIM) har gått sammen med det statlige oljefondet i Qatar for å velte sammenslåingen fordi de ikke er fornøyd med fusjonsvilkårene. De ønsker å tjene mer penger på fusjonen.

Framtiden i våre hender registrerer at Oljefondet viser stor vilje og evne til å utøve eierinnflytelse for å sikre finansielle verdier. Fondet hevder det bruker den samme makten til å forbedre sosiale og miljømessige forhold. Det ser vi lite til.

Glencore har fått hard kritikk fra en rekke miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner, blant andre Framtiden i våre hender, som har dokumentert omfattende bruk av barnearbeid og livsfarlige arbeidsforhold i gruver i Kongo, grov miljøforurensing og giftige utslipp i Zambia og og elendige lønns- og arbeidsforhold i gruver i Colombia. Framtiden i våre hender har vært kritiske til at Oljefondet stadig øker sine investeringer i selskapet, samtidig som en rekke andre fondsforvaltere har solgt seg ut. I april klaget vi inn Glencore til Etikkrådet og Finansdepartementet. Norges Bank vil ikke svare på hva Oljefondet gjør for å påvirke Glencore til å forbedre forholdene i gruvene.  

Oljefondet har nå vist seg handlekraftig og framsynt som aktiv eier i Glencore når det gjelder fortjeneste. Framtiden i våre hender forventer at de bruker den samme eiermakten sin til å gi Glencore klar beskjed om å rydde opp i sosiale og miljømessige forholdene i sin gruvevirksomhet.

Oljefondet er verdens nest største i sitt slag og eier 1 prosent av verdens aksjer. Da har det makt til å påvirke.

• Dette debattinnlegget, skrevet av researcher Anne Kari Garberg, har også stått på trykk i Dagsavisen.