Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Olje for de fattiges skyld?

Norsk oljeutvinning har ingenting med solidaritet å gjøre. Oljen tar vi opp for å tjene penger.

Norge utvinner olje for å tjene penger, ikke for å være solidariske, skriver Marit Kristine Vea.
Norge utvinner olje for å tjene penger, ikke for å være solidariske, skriver Marit Kristine Vea.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norsk oljeutvinning har ingenting med solidaritet å gjøre. Oljen tar vi opp for å tjene penger.


Marit Kristine Vea.Marit Kristine Vea.Oljemessen i Stavanger er avsluttet for denne gang. Politikere, oljeselskaper, leverandørbedrifter og de kongelige har i fire dager vært samlet i felles ekstase over nye funn, større lønnsomhet og grensesprengende teknologi, som kan sikre Norge oljeinntekter i førti år til. Som miljøverner er det utømmelig hav av konflikter å ta tak i knyttet til begivenhetene i oljehovestaden.

La meg nevne noe: Vi har en statsråd som lanserer at han vil bore etter olje på Nordpolen, vi har et statlig oljeselskap som er fullstendig enig med statsråden og vil tredoble investeringene til leting etter olje i arktiske farvann, og vi har funnet enda mer olje i Nordsjøen. Alle disse begivenhetene omtales av oljebransjen som svært gledelige - ikke bare for oljebransjen  ikke bare for nordmenn  men for alle i hele verden. Til og med, eller kanskje spesielt, de fattige.

Den siste uken har jeg kommet over nettopp denne  påstanden i flere varianter: 

"Det vil være meningsløst ikke å utnytte de mulighetene vi nå har til utvikling i retning av å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon i lang tid på dagens nivå og dermed bidra til å bringe frem energi som verden trenger".
Olje- og energiminister Ola Borten Moe.

"Energi trengs i store mengder for å bringe verdens fattigste ut av fattigdom".
Adm. dir. i Petoro Kjell Pedersen.

"Vi skylder verden å produsere energien moder jord har gitt oss tilgang på"
Direktør for gassfelt og nye utbygginger i Petoro Jan Rosnes.

"Verdens energibehov er stort, ikke minst i utviklingsland som satser på vekst og mer velstand, trenger energi. I dag er det olje og gass som kan sikre denne forsyningen"
Petroleumsstudent Karoline Kverneland.

Hva ligger så i denne påstanden? Nøyaktig hvordan gagner det verdens fattige at vi pøser penger inn i oljesektoren for å skvise ut den siste dråpe på norsk sokkel?

Fakta er at verdens fattige trenger energi. Der er de fleste enige. Økt tilgang på energi har god effekt på alt fra likestilling til utdanningsnivå, og er et premiss for økonomisk vekst i fattige land. Men bidrar norsk olje- og gassutvinning til at de fattige får mer energi tilgjengeliggjort i sine hjemmemarkeder? Det er i beste fall en frimodig påstand. 

Mesteparten av norsk olje eksporteres til det europeiske markedet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Storbritannia, Frankrike og Nederland var blant de største importørene i 2011. Den norske gassen går stort sett til Tyskland. Altså ikke til fattige land.

Dermed kan vi legge til grunn at Statoil, Petoro, Ola Borten Moe og kompani ikke mener at den norske oljen og gassen har direkte effekt på de fattiges energitilgang. Det må altså være snakk om en indirekte effekt. Vi kan tenke oss at norsk olje og gass -eksport medfører at europeiske land ikke behøver å importere olje og gass fra for eksempel Angola. Denne energien står dermed fritt til disposisjon for de fattige.

Men er det sånn?

Ikke helt.

Olje og gass, uavhengig av hvor det er produsert, selges stort sett til spot-pris på verdensmarkedet. Unntakene er landene som selv utvinner råvarene, og som kan subsidiere produktene i eget marked (for eksempel Angola). På grunn av stabil høy oljepris, er ikke olje og gass ressurser de fattige får spesielt stor glede av. Rike land, og rike mennesker i fattige land, representere den absolutte hovedtyngden av kundene. Så kan det kanskje argumenteres med at prisene ville bli enda høyere dersom Norge ikke bidro til å holde produksjonen oppe. Det er dels korrekt, men det er ikke dermed sagt at det hjelper de fattige. Dessuten er fossil energi fortsatt så «billig» at den fortrenger investeringer i fornybar energi og energisparing.

I sin nitidige bruk av retorikk knyttet til oljens positive effekt på de fattige, bidrar oljekommunikatørene til å tåkelegge en annen, og langt mer direkte effekt av fossil energiproduksjon:  Global oppvarming.  Norges fossile energiproduksjon alene står for 1,5 prosent av verdens klimagassutslipp, når du tar med forbrenningen. Allerede nå manifesterer den globale oppvarmingen seg i blant annet Afrika. Tørkeperiodene varer lenger og er mer ekstreme. Regntidene er også mer uforutsigbare og flyktige. Dette rammer de aller fattigste hardest. Forskere ved Yale beregner at afrikanske bønder vil tape 28 dollar per hektar land hvert år dersom temperaturen stiger med bare én grad.  Én grad altså. I dag er vi på full fart mot en temperaturstigning på fire grader.

Skal vi ha noen sjanse til å komme under to graders temperaturøkning må 3/4-deler av de globale fossile ressursene bli liggende urørt. Vi må sikre energiforsyningen til fattige land på annet vis enn ved å pumpe opp olje og gass de ikke får glede av, og hvis klimagassutslipp rammer dem direkte i form av tørker, flommer og sykdommer.

Norsk oljeutvinning har ingenting med solidaritet å gjøre. Oljen tar vi opp for å tjene penger.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!