Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Anklager Oljefond-selskap for tvangsarbeid

Det kanadiske gruveselskapet Nevsun anklages for å tjene på tvangsarbeid. Det norske oljefondet har investert 74 millioner i selskapet.
Oversiktsbilde av gruveområdet i Bisha, Eritrea, hvor Oljefondet har eierinteresser. (Foto: Nevsun)
Oversiktsbilde av gruveområdet i Bisha, Eritrea, hvor Oljefondet har eierinteresser. (Foto: Nevsun)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det kanadiske gruveselskapet Nevsun anklages for å tjene på tvangsarbeid. Det norske oljefondet har investert 74 millioner i selskapet.

Oppstart av anleggsarbeid ved Nevsuns gullgruve og smelteverk i Eritrea. En av personene på bildet er Abadi Ghebremeskel som siden har flyktet til Etiopia og fortalt om omfattende bruk av tvangsarbeid i produksjonen. Foto: Nevsun Oppstart av anleggsarbeid ved Nevsuns gullgruve og smelteverk i Eritrea. En av personene på bildet er Abadi Ghebremeskel som siden har flyktet til Etiopia og fortalt om omfattende bruk av tvangsarbeid i produksjonen. (Foto: Nevsun )Anleggene til oljefond-selskapet Nevsun sin gullgruve i Eritrea er bygget med tvangsarbeid, forteller flere anleggsarbeidere som har rømt fra landet. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Concern Eritrea sier de har intervjuet flere anleggsarbeidere, og at det fortsatt brukes tvangsarbeid ved anlegget.

Nevsun har brukt statlige selskaper som underkontraktører ved Bisha-gruven i Eritrea, og de statlige selskapene bruker soldater som svært billig arbeidskraft med hårreisende arbeids- og sikkerhetsforhold.

I Eritrea må alle menn og kvinner mellom 18 og 50 år avtjene militær og sivil verneplikt, og holdes mobilisert i årevis. Landet holdes i en evig mobilisering etter grensekrig med Etiopia og Djibouti, og soldatene har ingen løfter om når de vil bli demobilisert. Soldatene blir brukt som billig arbeidskraft av statlige selskaper i gruvesektoren, anleggsarbeid, jordbruk og annet (se under). Praksisen er grundig dokumentert av organisasjoner som Human Rights Watch.

Det er soldater overfør til samfunnstjeneste som skal ha blitt brukt av den statlige underkontraktøren Segen ved Bisha-gruven. De rundt 1000 soldater ble brukt i anleggsarbeidene ved Bisha-gruven som det kanadiske oljefondselskapet Nevsun i dag eier sammen med den eritreiske staten. Soldatene ble tvunget til å jobbe 16 timer om dagen, måtte sove på jordgulv og fikk minimalt med mat, forteller en tidligere arbeider. Lønna for soldatene var på 50 kroner måneden, mens en vanlig ansatte eritreere fikk 160 kroner i måneden. Trusler, angiveri og frykt preget forholdene mellom arbeiderne og sjefene. Kvaliteten på mat og vann var elendig, og arbeiderne fikk aldri spist seg mette. I tillegg jobbet de under ekstrem hete, mens de om natta sov i bitende kulde.

Les mer om forholdene i Eritrea i vår sak «Oljefondet tjener på gullrush i Eritrea».

Rystende beretninger

Framtiden i våre hender har fått tilgang til et intervju med den tidligere anleggsarbeideren, Abadi Ghebremeskel som våren 2011 klarte å flykte fra Eritrea. Ghebremeskel oppgir detaljer rundt gruveproduksjonen og anleggsarbeidene som bare en tidligere ansatt kan ha kunnskap om. Han har også identifisert seg selv på bildet over fra anleggsarbeidene som Nevsun har publisert på sine hjemmesider. En oppsummering av intervjuet finnes på hjemmesidene til Human Rights Concern Eritrea.

Abadi Ghebremeskel jobbet i flere år for det eritreiske statlige anleggsselskapet Segen. Ved Bisha-gruven fikk han ansvar for å lære opp arbeiderne i jobbsikkerhet, og jobbet derfor tett med arbeiderne og med sikkerhetsansvarlige i Nevsun og det sørafrikanske gruveselskapet Senet.

Nevsun startet produksjon av gull fra Bisha i 2011 etter flere år med anleggsarbeider. Etter noen år med gullproduksjon vil de produsere kobber og sink fra samme gruve. Arbeidet med et nytt kobberproduksjonsanlegg er påbegynt , og selskapet sikret seg nye letelisenser i juni 2012.  Selskapets inntekter fra gullproduksjonen første halvår 2012 var litt under 300 millioner dollar, rundt 1,8 milliarder kroner.

Gullgruven i Bisha eies av Nevsun (60 prosent) og den eritreiske staten (40 prosent). Inntektene fra gruven har blitt regjeringens viktigste inntektskilde. FN har uttrykt bekymring for at gruveindustrien gir det svært kontroversielle regimet i Eritrea inntekter de bruker til å finansiere opprørsgrupper i nabolandene og destabilisere regionen.
 
Det norske oljefondet har aksjer for 74 millioner kroner i Nevsun, og eier nå 1,12 prosent av aksjene.  En «uakseptabel risiko for å medvirke til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid […]» er ifølge oljefondets etiske retningslinjer grunn til å trekke seg ut av et selskap. Leder av etikkrådet for Oljefondet, Ola Mestad, bekrefter til NRK radio at han kjenner til Nevsun sin gruvevirksomhet i Eritrea: – Vi har kjent til dette forholdet en stund, uttalte Mestad til NRK radio 21. august.(*) Likevel økte det norske oljefondet sine investeringer i Nevsun fra 41 til 74 millioner i løpet av 2011.

Bekrefter påstandene

Vernepliktige i Eritrea er fanget i en ofte evigvarende plikttjeneste, med en månedslønn på under 50 kroner og elendige arbeidsforhold. Under oppstarten av gruven som opereres av Nevsun og sørafrikanske Senet, bidro det eritreiske Segen med veiarbeid, konstruksjon av boligkvarterer og annet infrastrukturarbeid. Flere av arbeiderne til Segen skal være vernepliktige tvunget av staten til å jobbe for gruveselskapene.

Elizabeth Chyrum er leder for Human Rights Concern Eritrea, går god for påstandene til Ghebremeskel:

– Vi regner opplysningene om bruk av tvangsarbeid som hundre prosent troverdige, sier Chyrum, som er basert i London. Selv har hun intervjuet sju eritreere som har jobbet i gruvesektoren og bekrefter bruken av tvangsarbeid. Hennes organisasjon har gjennomført ytterligere flere intervjuer med flyktninger som bekrefter påstandene.

Ghebremeskel flyktet fra Eritrea våren 2011, på et tidspunkt hvor Segens kontraktsoppgaver var i ferd med å avsluttes. Nå oppholder han seg i en flyktningleir i Etiopia. Ifølge Chyrum foregår det fortsatt bruk av tvangsarbeid i Nevsun sine gruver fra statlige selskaper. Siden Ghebremeskel flyktet, har selskapet begynt nye anleggsarbeider og sikret seg nye leteområder i nærheten av Bisha.

Avviser anklager

Nevsun avviser anklagene om bruk av tvangsarbeid. Til Framtiden i våre hender skriver selskapet at de krever dokumentasjon på at alle arbeidere ved anlegget og hos underkontraktører er ferdige med verneplikten før de jobber ved gruva: «Senet som har stått for anleggsarbeidet (som nå er ferdigstilt) krevde at denne politikken ble gjennomført hos alle underkontraktører, inkludert Segen, og Bisha-gruven er nå positivt evaluert i tråd med dette», skriver selskapet i en epost.

– Dette ligger utenfor Nevsun sin kontroll, sier Elsa Chyrum. Hun mener at selv om selskapet ønsker å unngå tvangsarbeid, så blir selskapet lurt blant annet ved at soldatene må kle seg i sivile klær.

Ghebremeskel beskriver i intervjuet hvordan myndighetene gjorde sitt beste for å lure de utenlandske selskapene slik at de ikke oppdaget bruken av tvangsarbeid. I tillegg har egne soldater fra etterretningstjenesten blandet seg med de øvrige vernepliktige og sikret at soldatene ikke sladret til de internasjonale arbeiderne. Ifølge Ghebremeskel skal de også ha vært bevæpnet. To militære brigader skal ha vært stasjonert rundt gruveområdet for sikkerhet, men soldater har ikke tillatelse til å gå inn i gruveområdet.

På spørsmål om de kan ha blitt lurt, svarer Nevsun i eposten at de har full kontroll over hvem som arbeider ved gruven, og at det ikke har vært mulig å lure selskapet slik Ghebremeskel beskriver: «Bisha er en fjerntliggende gruve, omgitt av et gjerde og med en enkelt inngang. Ingen ”bataljoner”, og ingen arbeidere overhodet kan komme seg inn på området uten å passere sikkerhetskontrollen, noe som gjør våre prosedyrer [med å kontrollere arbeiderne] mulige å gjennomføre.»

Bekreftes av Wikileaks

Selv om Nevsun avfeier påstanden av militære enheter ved gruven i dag, bekreftes de av en tidligere ansatt i samtaler med den amerikanske ambassaden i Eritrea, lekket gjennom Wikileaks. Etter drap på tre gruvearbeidere i 2003, ”Eritreas regjering ga Nevsun et sikkerhetsteam på 2000 personer, permanent stasjonert i Bisha-området”.

En annen rapport fra den amerikanske ambassaden i Asmara fra 2006 beskriver hvordan Nevsun og den eritreiske staten samarbeider tett. Ambassaden refererer til et møte hvor Eritreas regjering sammen med representanter fra Nevsun skulle informere besøkende fra EU-kommisjonen og Verdensbanken om investeringsmulighetene i Eritrea: «Eritreas regjering og Nevsun ga en framstilling verdig en Oscar […]», skriver en av ambassadens ansatte.

Den anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch ga i 2009 ut en rapport om bruke av tvangsarbeid i Eritrea: «Service for life». Rapporten beskriver omfattende bruk av vernepliktige soldater i flere viktige økonomiske sektorer, blant annet gruver, landbruk og infrastruktur.

Framtiden i våre hender har spurt Human Rights Watch om det er hold i påstandene om bruk av tvangsarbeid:

– Vi er alvorlig bekymret for at tvangsarbeid kan ha blitt brukt ved Bisha-gruven i Eritrea. Vi mener at Nevsun ikke har klart å demonstrere godt nok at det ikke har blitt brukt tvangsarbeid, sier seniorrådgiver Ben Rawlence, som følger utviklingen i Eritrea nøye.

– Jeg mener det vil være uklokt av Nevsun å kategorisk avvise at tvangsarbeid kan ha blitt brukt. Jeg kan ikke skjønne hvordan de kan være så sikre på dette, ut ifra hva jeg vet om hvordan gruven blir operert.

Ifølge Rawlence er det ikke mulig å få nøytral og uavhengig granskning av påstandene om bruk av tvangsarbeid, ettersom det ikke finnes fri presse. Verken utenlandske diplomater, uavhengige granskere eller eritreerne selv, har lov til å forlate hovedstaden Asmara og besøke andre deler av landet fritt. I Reporters without Border sin årlige oversikt over pressefrihet, kommer Eritrea dårligst ut av 178 land, dårligere enn selv Nord-Korea. Det er derfor umulig å få dokumentert flyktningenes påstander om bruk av tvangsarbeid i gruveindustrien.

Evig verneplikt

Det eritreiske samfunnet har vært mobilisert for krig siden grensekrigen mot Etiopia i 1998-2003. Den autoritære presidenten Isaias Afewerki og det militæret har full kontroll over samfunnet og økonomien. Verneplikten gjelder for både kvinner og menn fra 18 til 50 år, og beskrives som en nærmest «evig verneplikt» ettersom soldatene aldri blir demobilisert. Derimot brukes soldatene aktivt av de statlige selskapene som billig arbeidskraft, til en «lønn» på rundt 50 kroner måneden.

I anleggsbransjen er de statlige selskapene enerådende etter at regjeringen fratok de private anleggsselskapene lisensen til å drive næringsvirksomhet.  Segen, det statlige selskapet som har levert tjenester for Nevsun, er et av selskapene som anklages for utstrakt bruk av vernepliktige i anleggsarbeid.  Gruveselskapene nyter godt av bruken av vernepliktige, ettersom de bruker statlige anleggsselskaper til infrastruktur som veibygging og anleggsarbeid ved gruvene.

Human Rights Watch intervjuet et stort antall flyktninger fra Eritrea til sin rapport om tvangsarbeid, og flere nevnte gruvesektoren: «Andre [flyktninger] beskrev arbeid på gårder eller gruver eid av staten eller det regjerende partiet PFDJ, eller bygging av veier og broer. Regulære militære enheter, vernepliktige militært personell og fanger er også engasjert i liknende aktiviteter – anlegg, gruver og gårdsdrift.»

Ved Bisha-gruven var det ifølge Abadi Ghebremeskel et klart hierarki mellom de fire gruppene av arbeidere som jobbet ved anlegget:

a) Utenlandske arbeidere fra Sør-Afrika og Zimbabwe, ansatt av gruveselskapet Senet, med god lønn, boforhold og mat.
b) Privilegerte eritreere ansatt direkte av Nevsun, med relativt god lønn og arbeidsforhold.
c) Vanlige ansatte i tre statlige selskaper som leverer tjenester som infrastruktur, veier, boliger og annet, deriblant Abadi Ghebremeskel selv.
d) Vernepliktige som jobber som slavearbeidere for de statlige selskapene

I motsetning til de utenlandske arbeiderne som ble fraktet til arbeidet i busser, ble de vernepliktige fraktet i gruvelastebilene. De måtte dukke og holde seg ute av syne når de kjører forbi utenlandske arbeidere, beskriver Ghebremeskel. Det hersker frykt og mistanke blant arbeiderne, ettersom mange arbeidere trolig opererer som spioner og varsler regimet. Enhver som snakker med de utenlandske arbeiderne er under mistanke. Det skal ikke være lov å snakke om slavearbeid, arbeidssikkerhet, eller sabotasje som har foregått utenfor leiren.

Driver ungdommer på flukt

Den omfattende mobiliseringen og bruken av vernepliktige i samfunnstjeneste er en av de viktigste grunnene til at ungdom flykter fra landet. Flyktninger fra Eritrea var i 2010 den største gruppen asylsøkere i Norge, til tross for at landet bare har 5 millioner innbyggere.  Den allmenne verneplikten gjelder både menn og kvinner over 18 år. Etter et halvt års militær opplæring blir de flyttet til sivile tjeneste hvor de må utføre samfunnsoppgaver som varer i ubegrenset tid.

I praksis kan arbeidstjenesten vare evig: ”Kriteriene for demobilisering er uklare, og mange måtte arbeide uendelig (”indefinetly”) i en hvilken som helst sted eller stilling som regjeringen bestemte”, ifølge det amerikanske Utenriksdepartementets menneskerettighetsrapport for 2010. 

Du kan selv lese en oppsummering av intervjuet med Abadi Ghebremeskel på hjemmesidene til den London-baserte organisasjonen Human Rights Concern Eritrea.   

Nevsun har på sine hjemmesider  lagt ut omfattende dokumenter som viser til krav om helse, miljø og sikkerhet for de ansatte, i sterk kontrast til den virkeligheten den tidligere ansatte har beskrevet.

Oljefondets etiske retningslinjer og tvangsarbeid:

Oljefondet har egne etiske retningslinjer som slår fast at fondet ikke skal ”foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.”

Uttrekk av selskaper er ett av tre definerte virkemidler for å fylle de etiske retningslinjene. Ifølge retningslinjene vil man trekke seg ut av selskaper ”der det anses å være en uakseptabel risiko for å medvirke til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn.”

(*) NRK Dagsnytt 08:00 21. august 2012.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -