Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Et underlig syn

Bør oljelandet Norge ta del i den internasjonale klimadugnaden ved å produsere mer fornybar energi? Eller kan vi slippe å delta, fordi vi har så mye vannkraft?

Norge har penger, spisskompetanse og naturgitte forutsetninger for å utvikle, ta i bruk og gjøre ny fornybar energi konkurransedyktig. (Foto: phault/Flickr)
Norge har penger, spisskompetanse og naturgitte forutsetninger for å utvikle, ta i bruk og gjøre ny fornybar energi konkurransedyktig. (Foto: phault/Flickr)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Bør oljelandet Norge ta del i den internasjonale klimadugnaden ved å produsere mer fornybar energi? Eller kan vi slippe å delta, fordi vi har så mye vannkraft?

  • Dette debattinnlegget, som er skrevet av seniorrådgiver Liv Thoring, stod på trykk i VG 23. august 2012.


Kurt Oddekalv skriver i VG 18. juli at fornybar energi ikke er svaret. Et underlig og originalt syn for en miljøverner.

Når Framtiden i våre hender vil ha mer fornybar energi, er det for å erstatte olje, gass og kull. Klimaendringene er vår tids største utfordring, og ekstremværet den siste tiden viser at disse også rammer Norge.FNs klimapanel konkluderte i 2011 med at fornybar energi er det mest effektive klimatiltaket, og mener at 80 prosent av energiforbruket kan komme fra fornybare kilder innen 2050, hvis vi tar de rette politiske beslutningene.

Liv Thoring.Liv Thoring.Framtiden i våre hender er enig med Oddekalv i at det er viktig å spare energi. Men det er ikke tilstrekkelig, vi må også produsere mer ren energi. 

Sterk politisk styring må til, og Norge trenger en nasjonal plan. Utbyggingen kan ikke overlates til investorer, grunneiere og til kommuner som er i beit for penger. Likevel bør ikke miljøvernere stå fremst i kampen mot vindmøller, en teknologi miljøbevegelsen tok til orde for allerede på 1970-tallet.

Utbygging av fornybar energi må styres slik at natur og biologisk mangfold skånes. Det finnes mange gode fornybarprosjekter, og på sikt er klimaendringene den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.

Som storeksportør av fossil energi har Norge blitt et av verdens rikeste land, og vi har en forpliktelse til å bidra til at verden klarer to-gradersmålet. Vi har penger, spisskompetanse og naturgitte forutsetninger for å utvikle, ta i bruk og gjøre ny fornybar energi konkurransedyktig. Ny IEA-statistikk viser imidlertid at Norge er dårligst i Europa til å produsere slik energi.

Vi er enige med Oddekalv i at det må satses mer på geotermisk energi. Men også vind- og solkraft må bygges ut i stort monn. Disse teknologiene er i ferd med å bli konkurransedyktige når det gjelder pris og blir stadig viktigere i Europa. Men de trenger supplerende produksjon som kan settes inn når det er overskyet og vindstille – såkalt balansekraft.

Elektrisitet er ferskvare, og ved overproduksjon går energimengden tapt dersom vi ikke har batterier der energien kan lagres. I dag er det bare vannkraft som kan lagre strøm uten CO2-utslipp – i den størrelsesorden det her er snakk om.

Men de fleste europeiske land mangler vannkraft, og Norge besitter alene nesten halvparten av Europas magasinkapasitet. Vi kan derfor bidra til å erstatte fossil energi i Europa ved å tilby balansekraft og samtidig skape arbeidsplasser og verdier i Norge.

Kurt Oddekalv mener det er naivt å tro at fornybar elektrisitetsproduksjon kan erstatte olje, siden det meste brukes til transport. Men store deler av transporten kan elektrifiseres med allerede kjent teknologi som tog og el-biler.

Økt produksjon av fornybar kraft, økt sparing og effektivisering av forbruket, kombinert med politisk mot til å styre, må til for å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig.             

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!