Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fugler dør med magen full av plast

Flere steder i verden er havene nå så forurenset at fugler forveksler mat med søppel. Se de grufulle bildene av albatrosser med mager fulle av plast.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Flere steder i verden er havene nå så forurenset at fugler forveksler mat med søppel. Se de grufulle bildene av albatrosser med mager fulle av plast.


Aktivist Chris Jordan har dokumentert hvordan albatrossen dør av å spise plast og annet søppel vi kaster fra oss. (Foto: Chris Jordan)Aktivist Chris Jordan har dokumentert hvordan albatrossen dør av å spise plast og annet søppel vi kaster fra oss. (Foto: Chris Jordan)

Søppel som flyter rundt på verdenshavene har blitt et stort miljøproblem. Det kanskje mest kjente fenomenet er ”The Great Pacific Garbage Patch” – et enormt område med søppel som sirkulerer rundt i Stillehavet. I utstrekning er det minst fire ganger større enn Norge. For verdens dyr og fugler er dette katastrofe.

Som for eksempel ved Midway-øyene i Stillehavet. Her bor det over en million albatrosser, og det er et av verdens viktigste hekkesteder for arten. Men nå står albatrossene i fare for å forsvinne. Den amerikanske aktivisten Chris Jordan har dokumentert hvordan søppelet vi kaster i fra oss tar livet av albatrossen – en etter en. Nær alle fuglene som har blitt undersøkt på øyen, har plast i magen.

– Albatrossen forveksler søppel med mat. Den tror den har fanget en blekksprut, men så er det søppel. Når en voksne albatrossen så skal mate sine barn, får også barna søppel i seg. Dermed dør fugleungene med buken full av plast og annet søppel, forteller Martin Eggen. Han er fugleverner og styremedlem i Norsk Ornitologisk Forening i tillegg til å være aktiv i Framtiden i våre hender.

- Å knele over disse kadavrene er som å se inn i et makabert speil, skriver Chris Jordan på sin egen hjemmeside. (Foto: Chris Jordan)- Å knele over disse kadavrene er som å se inn i et makabert speil, skriver Chris Jordan på sin egen hjemmeside. (Foto: Chris Jordan)

Eggen blir sint og oppgitt når han ser bildene til Chris Jordan.

– Vi er i ferd med å drukne i plast, og det er tragisk å se hvordan fugler og dyr lider av søppelet vi kaster fra oss, sier Eggen.

Flere av verdens albatrossarter er utrydningstruede, delvis på grunn av søppelet i havet, men også fordi de ofte blir fanget i garn og liner fra fiskebåter.

Ifølge Eggen er det ikke bare albatrossen I Stillehavet som lider. Også langs Norges kyst er det vanlig å finne død fugl med plast i buken.

– I flere typer stormfugler, som havhest, havsvale og stormsvale, finner vi ofte plastbiter og annet søppel. Dette er fugler som hekker langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge og som forveksler mat med søppel, forteller fugleeksperten.

Ifølge Aftenposten har nesten 98 prosent av all død sjøfugl i de sørlige delene av Nordsjøen har plastbiter i magen.

– Vi har foreløpig lite kunnskap om hva disse søppelfyllingene i havet vil bety og hvilke konsekvenser det vil få, men vi ser allerede nå stygge eksempler på hva som kan hvis vi ikke får ryddet opp, sier Eggen.

Chris Jordan har filmet fuglenes siste minutter.

Av typer søppel er det spesielt plast som skaper store utfordringer. Både fordi vi produserer og forbruker mer enn dobbelt så mye plast i dag som for 20 år siden, men også fordi det tar ekstremt lang tid å bryte ned plast. Plast vi kaster fra oss i dag kan bli liggende i naturen i både hundrevis og tusenvis av år før det blir brutt ned.

– Noe må gjøres, og et sted å begynne, er å redusere bruken av plast. Vi forbruker svært mye unødvendig plast, sier Eggen.

Eggen bruker mye tid på fuglevern langs kysten av Norge, og det er spesielt tre typer avfall han finner langs norske strender og svaberg.

– Det er avfall fra petroleumsindustrien, fra kysttrafikken – og naturligvis husholdningsavfall, sier han.

I 2009 ble det offentliggjort en rapport utarbeidet av de to FN-organisasjonene FAO (FNs matvareprogram) og UNEP (FNs miljøprogram), som anslo at det årlig havner 6,4 millioner tonn søppel i havene. Det aller meste – 80 prosent – er søppel som stammer fra landjorden. De resterende 20 prosentene kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøyer.

Davis Osborn er koordinator i det Nairobi-baserte UNEP-kontoret og har ansvaret for FN-organisasjonens arbeid med å begrense avgangen av søppel fra land til sjø. Han har sagt til Aftenposten at bade myndigheter og vanlige folk har et ansvar for å lose problemet.

– Folk må informeres og bevisstgjøres slik at de blir klar over at sigarettsneipen de kaster fra seg på gaten eller tomflasken de slenger fra seg i naturen, før eller senere finner veien ut i havet. Og ikke minst, man bør redusere bruken av plastposer og annen plastemballasje. Det ville hjelpe utrolig mye, sier Osborn til Aftenposten.

Chris Jordan begynte prosjektet i 2009 og beskriver på sin hjemmeside hvordan disse albatrossene representerer de mørke sidene ved vår konsumkultur og industrielle vekst. (Foto: Chris Jordan)Chris Jordan begynte prosjektet i 2009 og beskriver på sin hjemmeside hvordan disse albatrossene representerer de mørke sidene ved vår konsumkultur og industrielle vekst. (Foto: Chris Jordan)

En rekke steder i verden, som Rwanda, Bangladesh, Zanzibar, Italia og enkelte byer og stater i USA, England og Australia er det mer eller mindre forbud mot plastposer. EU har også vurdert å innføre et slikt forbud. Framtiden i våre hender mener et slikt forbud også burde vært innført I Norge – som et steg på veien mot å redusere plastforbruket.

– Nordmenn bruker nesten 1 milliard plastposer hvert år. Det betyr at hver og en av oss bruker 213 plastposer årlig. Med enkle grep kan vi lett redusere bruken av plastposer i hverdagen, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Også tidligere miljøvernminister Erik Solheim har tidligere foreslått et forbud mot plastposer.

– Det er utrolig hva nytt vi kan venne oss til. Vi har klart å venne oss til mobiltelefoner, så da klarer vi nok å venne oss av med plastposer, mener Solheim.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -