Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

– Bruktklærne har tatt over

Ikke alle er like lykkelige over den enorme tilstrømmingen av bruktklær til Uganda. Fagforeninger og bedriftsledere mener det tar knekken på den lokale tekstilindustrien.
Uganda mangler ikke bomull, men tekstilindustrien er rammet av konkurransen fra enorme mengder bruktklær fra vestlige land og billigproduserte klær fra Sørøst-Asia. (Foto:Anne Kari Garberg)
Uganda mangler ikke bomull, men tekstilindustrien er rammet av konkurransen fra enorme mengder bruktklær fra vestlige land og billigproduserte klær fra Sørøst-Asia. (Foto:Anne Kari Garberg)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ikke alle er like lykkelige over den enorme tilstrømmingen av bruktklær til Uganda. Fagforeninger og bedriftsledere mener det tar knekken på den lokale tekstilindustrien.

På et kontor i industriområdet Bugologbi i Kampala sitter Gareson Opala. Han er salgs og markedssjef for Phenix Logistics en av de få klesfabrikkene som fortsatt driver virksomhet i det øst-afrikanske landet som en gang i tiden hadde en levende og lønnsom tekstilsektor.  For ham er bruktklær fra Norge og Europa et kjempeproblem, forteller han: 

– At vestlige land sender bruktklær for humanitære formål er ok, men problemet her at second hand har blitt «big business». Til og med overklassen  kjøper bruktklær og vi greier ikke konkurrere på pris, sier han.

I 1960-årene, like etter at Uganda ble selvstendig, var tekstilindustrien en svært viktig del av landets økonomi. Mer enn 500.000 Ugandere var ansatt i bomulls- og tekstilsektoren og landet tjente mer enn 100 millioner dollar i året bare på bomullseksporten alene. Da Idi Amin kom til makten på 70-tallet gikk det nedover med økonomien. Bomullsproduksjonen gikk drastisk ned og tekstilindustrien fulgte etter. Opala PhenixlogisticsGareson Opala vil begrense handelen med bruktklær i Uganda (Foto:Anne Kari Garberg)

På 1980-tallet, som en følge av Verdensbankens IMFs strukturtilpasningsprogrammer, åpnet landet opp for import av bruktklær. På det tidspunktet var det et stort behov for second-hand klær. Problemet er at Vestens brukte bluser og bukser har tatt helt over markedet, mener Opala:

– Bruktklærne skulle fylle et tomrom, men det har tatt helt over. Det lokale markedet er viktig for oss, men vi har ikke mulighet til å konkurrere med billige klær fra USA og Europa. Det gjør at vi sliter med å bygge oss opp og gjøre sektoren levedyktig igjen, sier han.

Han får støtte fra Godfrey Ssali i Uganda Manufacturers Association (UMA):

– Den enorme tilstrømmingen av bruktklær fra Nord-Amerika og Europa har tatt livet av all kreativitet og investeringsvilje i tekstilsektoren, skriver han i en epost. Det er langt billigere og enklere å importere, levere og distribuere bruktklær, enn det er å  eie eller kjøpe jord, dyrke flere hundre tusen dekar av bomull, betale bønder gode priser og  transportere bomull, sier Ssali.

Ugandas tekstilindustri er ikke alene om å slite. Zimbabwe og Sør-Afrika har også opplevd en kraftig tilbakegang og tap av titusenvis av industriarbeidsplasser. Kenya, Mosambik, Tanzania, Togo, Elfenbenskysten og Ghana har også blitt rammet. Dumpingen av bruktklær er riktignok ikke den eneste grunnen til at Afrikas tekstilindustri sliter. Ustabil strømforsyning for industrien og dyre råvarer er også store utfordringer. Billig import fra Asia er et annet stort problem:

– Vi sliter med konkurranse fra store mengder billig tøy fra Asia, forteller Gareson Opala fra klesfabrikken Phenix Logistics i Kampala. I dag overlever vi fordi vi produserer klær for eksport, blant annet under det amerikanske AGOA-programmet (et hjelpeprogram som skal gi afrikanske tekstilprodukter tilgang til markedene i USA).

Opala anerkjenner at bruktklærne gir arbeid til mange mennesker i Uganda. Han håper likevel at bruktklesimporten på sikt vil avta:

– Vi trenger industriell videreforedling og innovasjon for å sette fart på utviklingen i Uganda. Så lenge vi bare konsumerer og importerer brukte klær og varer fra vesten vil det aldri skje og vi vil aldri komme ut av fattigdommen. Dessuten er jobbene i uformell sektor usikre, mener han:

– Veien fra suksess til fiasko er kort når man jobber uten sosiale sikkerhetsordninger. Klesmarkedet Owino market i sentrum av Kampala har blitt rammet av flere store branner de siste årene, den siste så sent som i fjor sommer. Tusenvis av selgere mistet varene sine i brannen, forteller han.

Faser ut second-hand

Ugandiske myndigheter har de siste årene tatt politiske grep for å  støtte opp om den nasjonale tekstilindustrien. I National Textile Policy fra 2009 foreslås en fem års utfasing-strategi med mål om full stopp  bruktklesimport til landet i 2015.  Det kan derfor hende at Gareson Opala får det som han vil.

International Textile, Garment and Leather Workers Federation (ITGLWF) har også påpekt at flere afrikanske markeder, blant annet Kenya, Tanzania og Ghana har begynt å nærme seg et metningspunkt når det gjelder behovet for mer bruktklær og at importen de siste årene har begynt å flate ut.

Mye kan derfor tyde på at Norge og Vesten må finne andre måter å håndtere sitt tekstilavfall på i årene framover. Hva skal nordmenn da gjøre med sine 20 000 tonn brukte bluser og bukser da?



Invester i kvalitet framfor kvantitet

Å slutte å kildesortere er ikke et alternativ, mener Ingun Grimstad Klepp forsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning.

 – Det er jo bra at klær gjenbrukes uansett om det er her eller i Afrika, sier hun og legger til:

– Problemet er at  vi kjøper og forbruker og bytter ut klær i et tempo som er miljømessig uholdbart. Vi fyller opp klesskapene våre med billige klær vi ikke trenger, mener Klepp.

Hun skulle gjerne sett at nordmenn i større grad brukte den økte kjøpekraften sin på kvalitet framfor kvantitet.

 – Folk må bli flinkere til å kjøpe klær som varer lengre. Den sosiale levetiden er viktigere enn den tekniske levetiden. Hvis du kjøper et plagg du virkelig trenger og har lyst på så tar du også bedre vare på det og har det lengre, forklarer hun.

Les også: Brutktklær er "big business"


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!