Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bygg landet på nytt

Regjeringens klimamelding involverer deg og meg i større grad enn tidligere forslag til klimatiltak. Men politikerne må gå enda lenger. De må bruke mye mer penger på tiltak som gir oss et bedre samfunn.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Regjeringens klimamelding involverer deg og meg i større grad enn tidligere forslag til klimatiltak. Men politikerne må gå enda lenger. De må bruke mye mer penger på tiltak som gir oss et bedre samfunn.

     
istockphotoVi trenger raske tog i Norge. Det må bli mer til gange, sykkel, kollektivtrafikk – og mer til ny teknologi som er energieffektiv og forlokkende å ta i bruk. Tog som går i over 250 km/t er ikke spesielt ny teknologi, men for nordmenn vil det gjøre toget til et attraktivt reisemiddel. Forlokkende!
     
Det er en total mangel på langsiktighet i klimameldingen. Danskene vil kutte utslippene sine med 40 prosent innen 2020, fra 1990-nivået, kun med tiltak i Danmark. Storbritannia har i lovs form vedtatt at utslippene i 2020 skal være 34 prosent lavere enn i 1900 og 50 prosent lavere i 2027 (kvoter kan kun brukes i svært begrenset omfang). Britene har også opprettet en egen klimakomite som har stor innflytelse på politikken, og de bruker også et klimagassbudsjett som et viktig virkemiddel.
     
Slik tenkes det ikke i Norge. Her er det fortsatt uklart hvor store de hjemlige utslippene skal være i 2020 sammenlignet med 1990, enda mer uklart i 2030. Det sies noe om karbonnøytralitet en gang i fremtiden, men hva det betyr er det vanskelig å få tak i.  
     
Jeg mener disse tiltakene bør inn i klimameldingen: Utvinningstempoet i olje- og gass-sektoren må dempes, og den foreslåtte avgiftsøkningen på 200 kroner per tonn CO2 for oljesektoren er for lav til å gi utslippskutt. Vitsen med miljøavgifter er ikke å skaffe penger til statskassen, men å sette en pris som er høy nok til at det presser frem ny teknologi og ny atferd. En slik atferdsendring er det at oljeselskapene gradvis satser mindre på olje og mer på fornybar energi.
     
Klimameldingen er for tynn på transportområdet. Den sier fine ting om at veksten i trafikken i byene skal komme i form av gange, sykkel og kollektivtrafikk, men det loves ikke mer enn småpenger. Framtiden i våre hender vil ha belønningsordningen for kollektivtransport i større byer opp til 4 milliarder kroner per år så raskt som mulig. Tilskuddsandelen til kollektiv er lavere i Norge enn i nesten alle land vi liker å sammenligne oss med. Den varslede doblingen i sykkelsatsingen innen 2017 er nesten en vits, selv om målet blir fulgt, avspises de syklende med kun 4 prosent av veibevilgningene. Syklister tas fremdeles ikke seriøst.
     
Jeg mener Norge må skaffe seg verdens minst miljøskadelige bilpark. Det kan vi gjøre med å forsterke de virkemidlene som gjør at vi i dag har flest elbiler per innbygger i hele verden. I 2020 må en gjennomsnittlig nybil ikke slippe ut mer enn 50 gram/CO2 per kilometer. Det vil langt overgå EUs mål på 85 gram, men er innenfor rekkevidde. Vi bør heve vrakpanten, det betyr at nye biler i snitt blir dyrere, mens premien for å skrote de gamle økes. 23 prosent av den norske bilparken er fra før 1996, og gjennomsnittsutslippet er på 205 gram CO2/km. Å få disse av veien vil også gi bedre luftkvalitet og sikrere biler. Vrakpanten tas inn igjen ved at nye biler som har utslipp over 120 gram/km (en grense som må senkes år for år) blir vesentlig dyrere jo høyere over målet de ligger med hensyn til utslipp. Det vil få ytterligere fart i salget av biler med lave utslipp.
     
Klimameldingen behandler ikke luftfartens formidable vekstplaner. Det er feigt av regjeringen. Hvis vi hadde klart oss med en flytrafikk på dagens nivå, ville det bety en kvart million tonn CO2 i sparte utslipp per år i innenlandstrafikken. I tillegg kommer sparte utslipp i utenrikstrafikken som ikke teller i det offisielle regnskapet, men som har samme virkning på klimaet som alle andre utslipp. Å hoppe bukk over dette er å lure seg selv. Hvem andre skal ta disse kuttene?
     
Det mest populære tiltaket for dagens regjering vil være prosjektering av høyhastighetstog mellom de største byene. Framtiden i våre hender vil ha Intercity- nettet i gang så raskt som mulig, med en standard som tåler mer enn 250 km/t. Men å bygge bare i triangelet Porsgrunn-Lillehammer-Halden er å se bort fra de befolkningskonsentrasjonene som fins på Vestlandet og i Trøndelag. Å bygge slik at Oslo-folk kan komme seg til disse byene på 2-3 timer med tog, vil gjøre jobben med å bygge et samfunn uten utslipp av klimagasser langt enklere. Har vi et perspektiv på 50 til 100 år fins det ingen vei utenom slike investeringer i infrastruktur, det er populært, vi har råd, og det vil vise for oss selv og verden at vi er med på jobben for å kutte de globale klimagassutslippene.
     
Vi håper Stortinget gir oss en klimapolitikk langs disse linjene.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -