Når miljøverndepartementet pisker seg selv
Når jeg skriver dette skulle jeg egentlig hørt på kveldens debatt om Miljøverndepartementets jubileum som førtiåring. Temaet synes forlokkende.

Når jeg skriver dette skulle jeg egentlig hørt på kveldens debatt om Miljøverndepartementets jubileum som førtiåring. Temaet synes forlokkende.

(Faksimile: MD folder)«Vi hører stadig om miljøhensyn som stopper hyttebygging, kjøpesentre og veibygging. Er vernepolitikken gått for langt? Hemmer miljøvernet utvikling og vekst? Og hvem har best forutsetning for å ivareta miljøet – staten eller kommunene? Vi tar debatten om hvor grensen skal gå for miljøhensyn, hvem som skal bestemme og hvordan vi kan dempe det høye konfliktnivået».
Slik lyder det på www.miljo40.no. Det ser faktisk ut til at det er Statoil, Statnett og utbyggerinteressene som skal feire seg selv, ikke de som er satt til å forvalte skaperverket vårt. Hva skjedde da 40 år med det norske oljeeventyret ble markert i 2011? Hadde de workshoper og debattmøter med temaet: "Overkjører oljeutvinningen klima- og miljøhensyn?»
Nei! De hadde ikke det. Det ville aldri falt de inn at de skulle se seg selv på den måten. De snakket om hvor mye olje og gass de kunne klare å pumpe opp de neste 40 årene for å sikre arbeidsplassene sine og overse alt som heter klimarisiko.
Hva er det med miljøvernere? Hvorfor stiller de opp i slike debatter? Hvor går grensen for miljøvern liksom? Hvor mange grader tåler kloden? To grader er sikkert for lite, vi i Miljøverndepartementet mener at fem graders temperaturstigning er ok. Hvorfor stoppe tapet av biologisk mangfold i 2010, hvis vi kan utsette det til 2100? Hvorfor verne fem prosent av barskogen hvis det er nok med 1,3? Slik kan vi fortsette. Men det blir altså uten meg i salen. Jeg har viktigere ting å gjøre enn å høre miljøvernere diskutere hvor grensen går for miljøhensyn.