Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Dette er klimameldingen

Klimameldingen ble lagt fram av regjeringen 25. april 2012. Her er de viktigste punktene, med kommentarer fra fagrådgivere i miljøbevegelsen. De mest konkrete tiltakene finner vi i byggsektoren, mens det er mye å gå på overfor petroleumssektoren. 
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Klimameldingen ble lagt fram av regjeringen 25. april 2012. Her er de viktigste punktene, med kommentarer fra fagrådgivere i miljøbevegelsen. De mest konkrete tiltakene finner vi i byggsektoren, mens det er mye å gå på overfor petroleumssektoren. 

klimamelding 2012Statsminister Stoltenberg og miljøvernminister Solhjell får en blandet anmeldelse fra miljøbevegelsen.
Klimameldingen er Regjeringens forslag til hvordan norsk miljøpolitikk skal utformes. Klimameldingen følges opp med behandling på Stortinget, som forhåpentligvis ender i et nytt klimaforlik.

Målene i klimameldingen:

  • Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket står fast, inkludert målsettingen om at 2/3 av klimakuttene skal tas hjemme i Norge. 


Det er i prakis et lite ambisiøst mål, mener Framtiden i våre hender, og vil i beste fall vise hvordan vi kan kutte utslippene med seks til ti prosent i forhold til 1990-nivå. Dette er altfor svakt i forhold til hvor mye rike land må kutte hvis vi skal ha mulighet til å unngå at en global oppvarming overstiger to grader. FNs klimapanel har anslått at rike land må redusere sine utslipp med 25-40 prosent. Samtidig er det bra at 2/3-målet beholdes. Klimameldinga gir ikke gode og konkrete nok svar på hvordan dette målet skal nås. Vi savner detaljer om hvor store kutt hvert av de forelsåtte tiltakene i meldinga vil medføre. 

Tiltakene i klimameldingen:

Petroleumssektoren:
  • Mål om økt bruk av kraft fra land.
  • Økt CO2-avgift med 200 kr/tonn.
  • Strategi for kraft fra land.
  • Mål om kraft fra land til Utsirahøgden (sør)


Til tross for forsåvidt greie målsettinger, er petroleumssektoren i praksis fritatt fra skikkelige klimatiltak. En kvotepris på 200 kroner per tonn er langt fra nok til at oljesektoren vil redusere sine utslipp, spesielt i lys av at kvotene til sektoren vil deles ut gratis fra og med neste år. Det finnes heller ingen forpliktende strategi for elektrifisering av sokkelen. Framtiden i våre hender savner også at klimameldingen berører tempoet i norsk oljeutvinning. Det mest effektive og langsiktige klimatiltaket er å redusere utvinningstempoet, ved å dele ut færre utvinningstillatelser. Framtiden i våre hender mener også CO2-avgift burde oppjusteres til 1000 kroner
.

Klima- og teknologisatsing: Fond

  • Nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging.
  • Fondet etableres med utgangspunkt i Enovas grunnfond med to deler.
  • Styrkes opp til 50 milliardar innen 2020.
  • Klimasatsingen skal finansieres med avkasting fra nye midler som tilføres fondet.
  • 5 milliardar blir tilført i 2013, totalt 25 milliarder fram til 2020.
  • Deler av midlene som blir frigjort på grunn av el-sertifikatordninga kjem i tillegg.


Framtiden i våre hender mener det er positivt og viktig at meldingen inneholder et klimafond. Et slikt fond skal hjelpe norsk industri i overgangen til fornybarsamfunnet. Zero skriver imidlertid at de skisserte avsetningene til fondet er for små. De håper at størrelsen på fondet økes slik at årlig avkastningen monner til den oppgaven det skal løse. 

En klimavennlig byggsektor

  • Passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
  • Fase ut bruken av oljekjeler.
  • Tilskuddsutskifting av oljefyr i husholdningene.


Byggsektoren kommer godt ut i klimameldingen etter miljøbevegelsens syn. Langt bedre enn fryktet, og nå forventer vi ytterligere konkretisering i byggemeldingen, sier Bellona. Zero mener også at politikken for bygg har ambisjoner. Det er en viktig seier. Miljøorganisasjonene mener det er svært lovende at man nå tar tak i utslippene fra oppvarming av bygg. Folk og bedrifter trenger et etterlengtet dytt i ryggen i form av økonomisk støtte og kunnskap til å skifte ut oljefyren. Meldingen legger opp til at dette nå kommer på plass gjennom Enova.

Satsing på kollektivtransport og sykkel

  • Mål om at veksten i persontransporten i storby-områdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Øke tilskudd til kollektivtransport og styrke jernbanen.
  • Kollektivhandlingsplan.
  • I NTP: Framdriftsplan for utbygging av Intercity-tog i det sentrale østlandsområdet, tidfesting av når ulike strekninger kan bli ferdige.
  • Doble sykkelsatsing innen 2017.


Det er veldig bra at klimameldingen uttrykker klare mål om utslippsreduksjoner i transportsektoren. Problemet er at det ikke følger forpliktelse om penger med målene. Det sies også lite om hvordan vi skal få folk fra bil til gange, kollektiv og sykkel. Tidfestingen av InterCity er skutt ut i tid, til arbeidet med nasjonal transportplan. Vi tar ingen klimaseier i transportsektoren for gitt før finansiering er sikret til utbygging av IC før 2023. Alle linjer må også bygges med høyhastighetsstandard, og på sikt forlenges til Stavanger, Bergen og Trondheim.  Vi savner også tiltak for reduserte utslipp i flysektoren, samt åpning for heving av CO2-avgiften på transport.

Lavutslippskjøretøy og teknologiutvikling

  • Utslipp fra nye personbiler i 2020 under 85 g CO2/km.
  • Gi plug-in-hybrider tilgang til parkering med opplading.
  • StyrkeTransnova.

Målet om under 85 g CO2/km er viktig. Det er veldig positivt at målsettingen for nye biler blir såpass ambisiøs og at det vil bli tilrettelagt  for plugin hybrider. Hvis regjeringen i tillegg får på plass et forbud mot biler med kun forbrenningsmotorer fra 2015 og gjør gjennomsnittsbilen enda dyrere, kan utslippene fra nye biler gå ytterligere ned.

Biodrivstoff

  • Øke omsetningspåbudet til 5 prosent når det er gode bærekraftskriterium.
  • Øke opp mot 10 prosent når en har mer erfaring med bærekraftskriteria.

Framtiden i våre hender mener det er viktig at bærekraftkriterier kommer på plass før omsetningskravet heves.  En mer teknologinøytral politikk hadde vært å foretrekke, for eksempel i form av avgiftssatser basert på ulike drivstoffs totale CO2-avtrykk. Biodrivstoff er ikke en silver bullet i transportsektoren, selv om det utgjør et viktig bidrag.


Skogbruk og jordbruk
  • Strategi for økt skogplanting.
  • Uttak av skogsavfall til bioenergi.
  • Skogplanteforedling, økt plantetetthet, forbud mot hogst av ungskog, styrke skogvernet.
  • Bidra til utvikling av biogass frå husdyrgjødsel og avfall.

I sin nye klimamelding har regjeringen regnet med lagring av 3 millioner tonn CO2 i skog. Dette er blant annet SABIMA sterkt kritiske til. Dersom Norge skulle få til virkelig nylagring av karbon i skog, måtte vi plante skog der det tidligere ikke naturlig har forekommet skog, eller plante til med andre skogtyper som lagrer mer karbon enn den stedegne vegetasjonen. Senterpartiet skyver dermed klimaet foran seg for å legitimere miljøuvennlige tiltak i landbruksnæringen.

Forskning 

  • Fortsette opptrappinga av klimaforskningen.
  • Styrke den grunnleggende klimaforskningen
  • Vurdere en egen klimalov.

Det er positivt at regjeringen trapper opp klimaforskningen. Samtidig er de konkrete forpliktelsene også her svært diffuse. Spesielt når det gjelder "å vurdere hensiktmessigheten av en klimalov". Dette var et av kravene en samlet miljøbevegelse sto bak. Her vil vi ha mer handling, og mindre tåkeprat. 
 

Et styrket internasjonalt klimaengasjement

  • Innsats for å redusere kortlevde klimadrivere, som sot og metan.
  • Trappe opp arbeidet for fornybar energi i utviklingsland.
  • Evaluere skogsatsinga og vurdere å styrke satsinga utover 3 milliardar kroner årlig.

Bistand i form av støtte til fornybar energi i utviklingsland er viktig, og noe Framtiden i våre hender har jobbet for lenge (så dette er en liten seier). Men igjen savner vi at det følger penger med lovnaden.
 

Hva betyr dette for deg?

  • Bedre bygg.
  • Mer drivstoffgjerrige biler.
  • Bedre og flere sykkelveger.
  • Bedre kollektivtilbud.
  • Framtidsretta grønne arbeidsplasser.

Her er vi helt enige med regjeringen. Klimatiltak medfører stort sett positive effekter for folk. Vi tror imidlertid folk har lyst til å bidra mer i klimadugnaden, og savner en klimamelding som engasjerer folk. Klimakutt handler ikke bare om kvoter og avgifter for industrien, det handler også om de små valgene folk tar hver dag. Her kunne klimameldingen ha bidratt mer, og skapt insentiver til miljøvennlig adferd i form av nye grønne skatter og avgifter. Som Grønn Hverdag påpeker berører klimameldingen i liten grad den bakenforliggende årsaken til utslipp fra industri, energisektor, petroleumssektor og så videre. Det er få incentiver i klimameldinger til å legge om det generelle private forbruket i mer klimavennlig retning. 
 
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -