Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Derfor er EU viktig i klimakampen

Framtiden i våre hender har vært i Brussel for å styrke samarbeidet med våre europeiske søsterorganisasjoner. – Det som foregår i EU har større betydning for norsk klimapolitikk enn mange tror, sier rådgiver Marit Kristine Vea.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender har vært i Brussel for å styrke samarbeidet med våre europeiske søsterorganisasjoner. – Det som foregår i EU har større betydning for norsk klimapolitikk enn mange tror, sier rådgiver Marit Kristine Vea.

Connie Hedegaard. Framtiden i våre hender jobber for at EU og Connie Hedegaard skal føre en offensiv klimapolitikk. (Foto: Europaparlamentet)

Framtiden i våre hender er deltaker i nettverket Climate Action Network Europe (CAN Europe) som har hovedkontor i Brussel. Nettverket består av 152 organisasjoner fra 25 europeiske land, og jobber med å påvirke klimapolitikken som utformes i EU.

– CAN Europe jobber for at EU skal fortsette å være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Da er det avgjørende at EU også hever egne ambisjoner frem mot 2020, sier Vea.

Hun forteller at de viktigste sakene akkurat nå er arbeidet med energieffektiviseringsdirektivet og klimamålet for EU i 2020. CAN Europe jobber for at EU skal opprettholde det som i dag er en vag målsetting om 30 prosent klimakutt innen 2020. Energieffektiviseringsdirektivet er viktig fordi det i store trekk forteller hvordan EU skal klare å nå dette målet.

– Dersom eneregieffektiviseringsdirektivet blir svakt, er det det mye som tyder på at klimamålsettingen til EU heller ikke styrkes. Dessuten inngår også kvotesystemet delvis i arbeidet med energieffektiviseringsdirektivet. I dag fungerer ikke kvotesystemet fordi det er for mange kvoter i omløp. I forbindelse med energieffektiviseringsdirektivet snakkes det om å fjerne kvoter fra systemet. Det er viktig for få prisen på CO2-utslipp opp, og derigjennom utslippene ned, forteller Vea.

En høy kvotepris er helt nødvendig for at det skal lønne seg å legge om industrien i en mer miljøvennlig retning.

Hva betyr så alt dette for Norge?

– Norge har tradisjon for å implementere stort sett alle direktiver som kommer fra EU. Over 40 prosent av norske utslipp er også omfattet av kvotesystemet. Dermed har diskusjonen i EU akkurat like mye å si for Norge som for de andre EU-landene, sier Vea.

maritarkivbildeRådgiver Marit Kristine Vea i Framtiden i våre hender har vært i Brussel for å delta i det europeiske klimaarbeidet.Hun mener at høye ambisjoner i EU vil ha en positiv effekt på Norge, mens det er fare for at Norge også vil følge etter dersom EU senker sine ambisjoner.

– EU er ekstremt viktig som drivkraft for klimaarbeidet internasjonalt, inkludert i Norge. Problemet nå er at EU er i en hengemyr av økonomiske problemer. Det gjør at det ikke er populært å snakke om kraftige klimakutt akkurat nå. Vi er derfor veldig bekymret for at EU skal tape sin rolle som klimapådriver. Det er svært alvorlig, fordi ingen står klare til å overta stafettpinnen. Vi vet at det er noen EU-land som legger ned veto hver gang danskene, som nå har formannskapet, prøver å få igjennom strengere reguleringer. Polen blokkerer absolutt alle klimatiltak, sier Vea.

Framtiden i våre hender følger de europeiske prosessene, både for å legge trykk på Norge, og for å lære av de europiske søsterorganisasjonene.

– Det er viktig at Norge støtter de medlemslandene som er ambisiøse på klima. Det finnes eksempler på det motsatte. Ola Borten Moe gikk i høst ut mot EUs reviderte drivstoffdirektiv, og sto skulder ved skulder med oljeindustrien og klimasinken Canada. Det er også viktig at vi lærer av andre miljøvernorganisasjoner, og tar del i kampanjer som er relevante for Norge. Ikke minst er det viktig å bidra til at nordmenn får øynene opp for hvilke avgjørelser som tas i EU. Det nytter ikke for oss her hjemme å late som at EU ikke angår oss, sier Vea.

Hva er det europeiske kvotesystemet?
  • 30 land er med i det europeiske kvotesystemet. Disse landene får utdelt en viss mengde kvoter med utslipp.
  • Antallet tilgjengelige kvoter reduseres hvert år slik at samlede utslipp går ned.
  • Tanken er at utslipp skal ha en prislapp. Forurensende bedrifter som er underlagt kvotesystemet får utdelt en viss mengde utslippstillatelser. De må betale for hvert tonn CO2 de slipper ut.
  • Utfordring i dag er at det sirkulerer for mange kvoter i systemet og at det er for billig å kjøpe kvoter.
  • Resultatet blir da at det er billigere å kjøpe kvoter enn å investere i grønn teknologi. I Norge har det ført til at utslippene, spesielt fra petroleumsindustrien, har gått opp.
  • Det store spørsmålet blir da: Skal Norge kjøpe enda flere klimakvoter i utlandet for å slippe å gjøre større utslippskutt her hjemme?



  • Bli med på tidenes klimadugnad!

    Bli med på tidenes klimadugnad!

    Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

    Bli med!

    Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

    - Annonse -