Oljefondet investerer i svartelistet selskap
Det sveitsiske selskapet Glencore er anklaget for å stå bak barnearbeid, alvorlige menneskerettighetsbrudd, skatteunndragelser og miljøforurensing. Mens andre fondsforvaltere har svartelistet selskapet, har Oljefondet tredoblet sine investeringer i Glencore.
Det sveitsiske selskapet Glencore er anklaget for å stå bak barnearbeid, alvorlige menneskerettighetsbrudd, skatteunndragelser og miljøforurensing. Mens andre fondsforvaltere har svartelistet selskapet, har Oljefondet tredoblet sine investeringer i Glencore.
Gruvearbeider i Katanga i Kongo. (Foto:Flickr/FairPhone)Da det sveitsiske gruve- og råvareselskapet Glencore børsnoterte seg i april i fjor, vurderte den sveitsiske fondsforvalteren Ethos å investere. Men etter å ha foretatt en grundig gjennomgang av selskapets etiske rulleblad, endte de opp med å utelukke råvaregiganten fra samtlige av sine fond.
– Beslutningen var basert på en grundig vurdering av de miljømessige og sosiale kontroversene knytte til selskapets virksomhet, skriver Vinzenz Mathys, Corporate Communications Manager i Ethos i en mail til Framtiden i våre hender.
– En rekke ulike aktører, både media, internasjonale og nasjonale frivillige organisasjoner, anser konsekvensene av Glencores gruvedrift som svært skadelige for miljø og mennesker, skriver han og legger til:
– Ethos har identifisert kontroverser både når det gjelder menneskerettigheter, skatteunndragelser, korrupsjon og miljøforurensing. Vårt syn er at disse anklagene utgjør alvorlige finansielle og omdømmemessige risikoer for våre institusjonelle investorer, skriver han om selskapet hvor Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, har investert mer enn 900 millioner.
Kritikk fra mange hold
Glencore International er en enorm aktør i handelen med råvarer som råolje, malm, metaller og landbruksprodukter. Selskapet opererer i mer enn førti land og har mer enn 2700 ansatte. Glencore driver også direkte eller indirekte gruvedrift i tretti land og sysselsetter gjennom gruvedriften omlag 55.000 mennesker. En stor del av gruvevirksomheten foregår i fattige utviklingsland i Sør.
Selskapet fått mye kritikk både i media og fra frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner. I Katanga-gruvene i Kongo er selskapets datterselskap anklaget for alvorlige og gjentatte brudd på menneskerettighetene for bruk av barnearbeid og vold mot lokalbefolkningen. I Zambia ble Glencore nylig kritisert for grov miljøforurensing, for å ha forurenset grunnvann og for å ha hatt utslipp av svovel og bly lang høyere lovlig tillatte nivåer. Som en følge stengte zambiske myndigheter deler av gruvene.
Glencore er også anklaget for skattesvindel i Zambia og på grunnlag av det klaget inn for OECDs kontaktpunkt i Sveits. Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) har også satt i gang en uavhengig etterforskning av saken. Etterforskningen pågår fremdeles.
Ikke godt nok for Ethos
Ethos er en sveitsisk aksjesparestiftelse med over 130 medlemmer. De kontrollerer pensjonene til over 1 million mennesker og forvalter til sammen overkant av 900 milliarder kroner.
Vinzenz Mathys er Corporate Communications Manager i Ethos.Corporate Communications Manager Vinzenz Mathys sier til Framtiden i våre hender at Ethos oppfatter Glencores’ svar på anklagene som lite overbevisende. Ethos mener selskapet viser liten vilje til å åpne opp og offentliggjøre informasjon om problemene:
– Glencore har utarbeidet en strategi for bærekraftighet og publisert en bærekrafts-rapport, men den møter ikke våre standarder når det gjelder åpenhet. Den gir blant annet ingen stemme til eksterne og kritiske parter , skriver Mathys og legger til:
– Ethos vil ikke investere i Glencore før de svarer på kritikken om miljøproblemer og menneskerettighetsbrudd på en forsvarlig og mer troverdig måte.
Har svartelistet andre gruveverstinger
Ifølge Oljefondets etiske retningslinjer kan Finansdepartementet, etter råd fra Etikkrådet, utelukke selskaper fra fondets investeringsunivers der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. De samme etiske retningslinjene gjelder for alvorlig miljøskade.
Oljefondet har tidligere kastet ut det britiske metall- og gruveselskapet Vedanta Resources Plc på grunn av «uakseptabel risiko for medvirkning til nåværende og fremtidig alvorlig miljøskade og systematiske brudd på menneskerettigheter i India». Også det kanadiske gruveselskapet Barrick Gold har blitt ekskludert på grunnlag av miljøskade.