Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kjære stortingspolitiker!

Torsdag 12. april behandler Stortinget landbruksmeldingen «Velkommen til bords». Her kan du lese brevet Framtiden i våre hender har sendt til alle våre folkevalgte.
Vi må redusere kjøttproduksjonen og kjøttforbruket i Norge, mener Framtiden i våre hender. (Foto: Flickr/Christopher Vanoosterhout)
Vi må redusere kjøttproduksjonen og kjøttforbruket i Norge, mener Framtiden i våre hender. (Foto: Flickr/Christopher Vanoosterhout)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Torsdag 12. april behandler Stortinget landbruksmeldingen «Velkommen til bords». Her kan du lese brevet Framtiden i våre hender har sendt til alle våre folkevalgte.

To av vår tids største utfordringer er, i følge regjeringens landbruksmelding, å øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning, og å begrense klimaendringene. Den første utfordringen skal møtes med økt produksjon av kjøtt, smør, melk og egg. Meldingen problematiserer ikke at produksjonen av animalske produkter gjør det vanskeligere å møte den andre utfordringen. I følge FAO står disse produktene for hele 18 prosent av verdens klimagassutslipp.  

Disse punktene mener vi må innarbeides i norsk landbrukspolitikk:
  • Det er et stort ubenyttet potensial for produksjon av mer frukt og grønt i Norge. Men i dag går ni av ti subsidiekroner til kjøtt- og melkeprodusenter. Ved å gi mer av subsidiene til frukt- og grønnsaksprodusenter, vil slik produksjon bli mer lønnsom.
  • Vi foreslår å legge ned Opplysningskontoret for kjøtt, og å øke støtten til Opplysningskontoret for frukt og grønt kraftig, og gjennomføre statlige informasjonskampanjer med grønne matoppskrifter.
  • Dagens lave utsalgspris på kjøtt- og animalske produkter er politisk styrt gjennom høye statlige overføringer til produsenter av slik mat – på bekostning av frukt- og grønnsaksprodusenter. Kjøtt må blir dyrere for at kostholdet skal endres i retning mer frukt og grønt.
  • Norge må ha en målsetting om at animalsk mat som produseres og konsumeres i Norge skal være basert på norskprodusert fôr. Som en følge av dette skal importen av kraftfôr  reduseres til et minimum.

Begrunnelse:
Kjøtt fører til 15 ganger så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen i landbruksmeldinga forutsetter at det høye kjøttkonsumet skal fortsette. Norsk landbruk er ikke bærekraftig, og har et medansvar for at vi får våtere somre som vanskeliggjør høsting.

I 2010 lanserte FN, rapporten «Asserting the Environmental Impacts of Consumption and Production», - om miljø og forbruk. Den oppfordrer til “et betydelig skifte i diett bort fra animalsk basert protein og mot mer vegetabilsk basert mat for dramatisk å redusere presset på miljøet».

Mat som før var forbeholdt helg og fest, er blitt hverdagskost i Norge. Kjøtt selges til spottpris, og vi er blant verdens største forbrukere av den matvaren som står for nesten en femtedel av verdens samlede klimagassutslipp.

En kotelett koster i dag en sjettedel av prisen på 1980-tallet, og vi spiser dobbelt så mye per person som for 40 år siden. Derfor er det underlig at den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet mener landbruket bare produserer det forbrukerne etterspør, uten å tillegge den politisk styrte prisen betydning. I 1986 var gjennomsnittlig standardpris for koteletter 90 kroner per kilo, i dagens pengeverdi tilsvarer det mer enn 175 kroner. Nå er kiloprisen 29.90,-

Norsk kjøttproduksjon har økt med 75 prosent på et drøyt tiår, og areal brukt til korn og oljevekster er redusert med nesten 2/3 fra 1989 til 2010. I dag brukes 90 prosent av jordbruksarealet til husdyrfôr. Historien viser at den norske landbruksjorda har naturlige forutsetninger for å kunne nyttes til mer enn bare fôrproduksjon. Hvorfor hevder da landbruksministeren at det ikke fins alternativer til grasetere?

Norske gårder blir stadig større, driver industrielt og importerer mer kraftfôr. Ca. 40 prosent av fôret i norsk kjøttproduksjon er importert, og andelen er økende.Store deler av dette er soya fra Brasil. Soyadyrking er en av de viktigste årsakene til nedhogging av regnskogen i Amazonas. Stadig færre lar dyra gå på utmarksbeiter, fordi det er for tidkrevende. I følge regjeringen kan vi importere fôr fra utlandet og likevel regne sluttproduktet som norskprodusert.

Mange hevder dagens høye kjøttforbruk er nødvendig for å holde kulturlandskap ved like. Det er likevel tankevekkende at areal av kulturlandskap i drift var større for 50 år siden, da kjøttforbruket per person var halvparten av dagens, og vi bare var 3,6 millioner.

Mindre produksjon og forbruk av kjøtt og andre animalske produkter er helt nødvendig for å få til en tilstrekkelig reduksjon av klimagassutslippene.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -