Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Bruktklær er «big business»

Nordmenn eksporterer mer enn dobbelt så mye bruktklær som for ti år siden, til sammen 20.000 tonn i fjor. Kanskje får din brukte bukse eller trange topp en ny eier på bruktmarkedet i Uganda?
Nordmenn eksporterer mer enn dobbelt så mye bruktklær som for ti år siden, til sammen 20.000 tonn i fjor. Kanskje får din brukte bukse eller trange topp en ny eier på bruktmarkedet i Uganda?

Owinomarket tilJoomlaOwino Market er et av Afrikas største bruktmarkeder. Her selges blant annet tonnevis av brukte klær fra Europa og USA (Foto:Anne Kari Garberg)

Det tok deg fire timer å grave de ut av skapet og stappe de ned i plastsekkene. To bukser du kjøpte på salg, men aldri har brukt. Tre gensere fra Hennes & Mauritz som mistet fasongen etter én vask. Skjørt, t-skjorter og shortsene. De er ute av det overfylte klesskapet. Og ikke nok med det, du har lempet de inn i bilen og kjørt de tvers gjennom byen til en kles-kontainer. System i klesskapet og solidaritet i praksis. Eller?

Nordmenns kjøpekraft har økt, mens prisene på klær har gått stått stille. Som en følge har det norske forbruket av nye klær har økt kraftig. Ifølge Virke, hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge,  importerte vi i fjor klær for 16,2 milliarder kroner. 82.021 tonn klær fant veien til Norges 5 millioner innbyggere. Det høyeste som noen gang er registrert og mer enn dobbelt så mye som for 20 år siden.

I takt med at vi kjøper flere nye klær kaster vi også mer av brukte klær. Mye havner fortsatt i søpla, men norske husholdningers tekstilavfall har ligget stabilt de siste fem årene og de brukte klærne finner i stadig økende grad veien ned i kles-kontainere og deretter ut av landet.  

Leverer bruktklær som aldri før

Norsk eksport av bruktklær har nemlig økt kraftig siden begynnelsen av 90-tallet og passerte i fjor 20.000 tonn i året. Det er 12.000 tonn mer enn i 2001, og mer enn alle våre nordiske naboer. Vi stopper ikke hullete sokker lenger, vi syr ikke kjoler verken inn eller ut, vi bytter ikke glidelås. Vi kjøper nytt og vi kjøper mye. Men hvor blir det av de gamle klærne vi ikke lenger har plass til i klesskapet?

Vi vinker farvel til klærne når vi smeller igjen luka i kleskonteineren. Vårt farvel starter klærne en lang reise. Selv om mange nordmenn handler brukt er det fremdeles en liten del av klærne som gjenbrukes her. En stor andel av klærne får et nytt liv ii Afrika. Kenya, Ghana og Tanzania er blant de største importørene av bruktklær fra Europa og Nord-Amerika. I 2010 importerte de tre landene samlet nær  300.000 tonn brukte klær og tekstiler for over 1,2 milliarder kroner. Et annet stort importland er Uganda. Det øst-afrikanske landet ved Victoriasjøen kjøpte i fjor over 54.000 tonn bruktklær for mer enn 250  millioner.

Om du trodde klærne du leverer blir gitt vekk gratis i en landsby i Afrika må du med andre ord tenke om igjen. I Afrika er handelen med bruktklær «big business».

Sysselsetter tusenvis av mennesker

Hundretusenvis av mennesker jobber i dag med å frakte, reparere, distribuere eller selge brukte klær i Afrika. En av dem er 34 år gamle Christine Nakiganda. Christines arbeidsplass er Owino Market  som ligger i sentrum av Ugandas hovedstad Kampala. Owino er et myldrende, kaotisk nettverk av lange, trange ganger mellom tusenvis av markedsboder som selger alt fra mat og grønnsaker til hjemmesnekra strykejern. Og sist men ikke minst – enorme mengder brukte sko og klær.
Jeg har truffet på Christine Nakingada ved hennes bod et sted midt inne i dette mylderet. For øyeblikket står hun midt i en diger haug med barne- og babyklær. Bak henne henger en vegg av kjoler på hvite kleshengere. owintomarket2 tiljoomlaChristine Nakiganda selger barneklær på Owino Market (Foto:Anne Kari Garberg)

– Jeg liker jobben min, sier Christine mens hun sorterer plagg med hurtige bevegelser. Gutteklær til høyre, jenteklær til venstre. Hun forteller at hun har jobbet med å selge brukte klær i snart tolv år. Nå har boden hennes en god plassering i markedet og hun har mange faste kunder. Før solgte hun mest dameklær, men de siste årene har hun spesialisert seg på tøy til barn og babyer, forklarer hun.

Christine kjøper klærne hun selger  i plastsekker på 50 kg fra asiatiske grossister. Noen av sekkene selger hun uåpnet videre til andre selgere på markedet, resten åpner hun og selger selv:

– Det første jeg gjør når jeg åpner sekkene er å sortere plaggene inn i førsteklasses, andreklasses og tredjeklasses klær. De som er i god stand og som er moteriktige er førsteklasse og de selger jeg selvfølgelig dyrere, forklarer hun.

Av og til er sekkene merket. Det kan stå at de inneholder BH-er, klær til damer eller klær til barn, men Christine vet aldri på forhånd hvilken kvalitet klærne har:

– Man kan ha ordentlig uflaks og få en sekk med veldig gamle klær, da tjener man lite, sier hun. Men Christine er takknemlig for jobben sin:
– I de tolv årene jeg har jobbet her har jeg tjent nok til å betale barnas skolepenger. Jeg har til og med bygd et hus, sier hun fornøyd.

Bruktklessalgets hierarki

Olive Umutesi er min guide inn i Owino market. Hun er en ung radiojournalist som bor og jobber i Kampala. Hun handler selv klærne sine på Owino og mens vi har trålt oss innover de trange passasjene har hun beskrevet bruktklessalgets mange ledd. Litt lengre inn i markedet møter vi Rasto Kyalema, en ung mann i midten av  20-årene. I motsetning til Nakiginda har han ikke sin egen bod. Han selger singletter, topper og bluser fra et lite bord som etter morgenens voldsomme regnskurer balanserer på sleipe treplanker midt i en søledam.

Rasto forteller at han bruker meglere som kobler ham til grossistene som han igjen kjøper klær av. Under ham igjen på rangstigen er de som ikke har en bod å selge fra, men som reiser rundt på landsbygda eller i utkanten av byene og bærer med seg det de selger.

Jeg løfter litt på bunken med topper og ser  mange kjente merker. H&M, B-Young og Zara. Rasto mener alle er «my size» og forteller at jeg kan få en ferskenfarget topp til 20.000 shilling, ca 50 kroner.  Jeg blir stående å fascinere meg over gjensynet med en topp fra Vero Moda som jeg mener å huske jeg hadde for noen år siden.

Rasto er fornøyd med den siste sekken han kjøpte. Det var mye moteriktige klær der, forteller han. Men han har også hatt uflaks:

– En gang fikk jeg en sekk med en masse tøybleier i. Da tjente jeg nesten ingenting, sier han til stor latter fra de andre selgerne rundt ham. 

Hvem har dødd?

I Ghana kaller de bruktklær for  «broni wa wo» som direkte oversatt  betyr «en hvit mann har dødd». I Somalia heter det «huudhaydh» og betyr «hvem har dødd?». I Uganda har bruktklærne det mer nøytrale navnet «mivumba» som betyr brukt.

– Det er ingen som ser ned på deg om du kler deg i bruktklær her, forsikrer radiojournalist Olive Umutesi, min guide for dagen.

På de to kjøpesentrene Garden City og Oasis Mall i Kampala finnes det et par klesbutikker som selger nye klær. Alle i Uganda bruker «mivumba», til og med overklassen, forteller Olive. Hun synes  ikke det er nedverdigende å bruke klær som andre har gitt fra seg:

– Damer fra Europa vil helst se ut som alle andre. De går i butikker som selger en masse like klær. Vi derimot vil være unike, sier hun, og legger til at second-hand klærne også er av høyere kvalitet enn det nye tøyet som importeres fra Kina. 
 
Det eneste Olive ikke kjøper brukt er undertøy. Ugandiske myndigheter har i likhet med myndighetene i Ghana, Rwanda og Zimbabwe innført et forbud mot import av second-hand undertøy, men forbudet blir ikke overholdt. Det er tydelig når man vandrer gjennom markedet, det ligger små fjell av BH’er og boksershortser på alle kanter.  

– Det er et marked for det. De fattigste kjøper også undertøy brukt, sier Olive.

Mens vi tråkker oss videre gjennom markedet ser jeg stadig nye plagg jeg kjenner igjen. Converse-sko, en hel haug med topper og kjoler fra Hennes & Mauritz og en regnjakke med påskriften British Petroleum. Jeg forteller Olive at jeg tidligere trodde bruktklærne som ble sendt til Afrika ble distribuert gratis.
Hun sier det er en er utbredt oppfatning også i Uganda.

– Det er en skepsis og mistro oppover i systemet. Selgerne tror grossistene stikker av med pengene og grossistene tror importørene tar betalt for noe som blir donert bort i Europa, sier Olive. Hun mener uansett det er positivt at klærne handles og dermed sysselsetter folk:

– Arbeidsledigheten blant unge mennesker i Uganda er veldig høy. Mange sliter med finne et levebrød. Å frakte eller selge bruktklær gir folk et levebrød, sier hun.

–  Men har de fattigste råd til å kjøpe bruktklær?

– De fleste har råd til noe. Men de aller fattigste på landsbygda har ofte dårlige klær. Noen går kledd i filler, sier Olive.



blog comments powered by Disqus