Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

DNV verifiserer etikkversting

Det Norske Veritas godkjenner hver år bærekraftsrapportene som det kinesiske statlige shippingselskapet Cosco leverer til FNs Global Compact. Hvert år har Cosco vært involvert i ulykker og skandaler, som selskapet unngår å nevne i sin egenrapportering. Hvert år har DNV godkjent rapportene i rosende ordelag, uten å påpeke ulykkene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det Norske Veritas godkjenner hver år bærekraftsrapportene som det kinesiske statlige shippingselskapet Cosco leverer til FNs Global Compact. Hvert år har Cosco vært involvert i ulykker og skandaler, som selskapet unngår å nevne i sin egenrapportering. Hvert år har DNV godkjent rapportene i rosende ordelag, uten å påpeke ulykkene.

cosco 520-320Det kinesiske shippingselskapet Cosco har en rekke ulykker på samvittigheten, men unngår å omtale sine mange ulykker i bærekraftsrapportene. DNV sertifiserer rapportene uten å stille spørsmål ved ulykkene. Her har skipet Shen Neng 1 gått på grunn ved Great Barrier Reef i Australia.Det Norske Veritas har inngått et tett samarbeid med et av verdens største fraktselskaper, China Ocean Shipping Company (Cosco). Cosco ble som første kinesiske selskap medlem av FNs Global Compact, et initiativ for å hjelpe bedrifter til å drive mer etisk og bærekraftig. Det Norske Veritas’ oppgave er å hjelpe Cosco til å oppfylle kravene til Global Compact, blant annet ved å verifisere Coscos årlige bærekraftsrapporter. Veritas skryter av samarbeidet, og hevder de skal dekke selskapets «fullstendige spektrum av sosial ansvarlighets tema».

Framtiden i våre hender har undersøkt Cosco sitt rulleblad de siste fire årene, og funnet flere alvorlige ulykker og krass kritikk mot selskapet. En gjennomgang av Coscos bærekraftsrapporter fra de samme årene, viser at ingen av de internasjonalt kjente negative episodene er omtalt i bærekraftsrapportene.

Cosco-2008I 2008 leverte Cosco våpen til Zimbabwe. Samme år prydet de sin bærekraftsrapport med en Cosco-båt og en «Killer whale», eller spekkhogger på norsk.Rapportene inneholder hvert år en egen tilleggsrapport hvor Det Norske Veritas verifiserer og kommenterer innholdet. Til tross for at DNV har kjent til flere av de kritikkverdige forholdene, har de valgt å godkjenne rapportene uten å kommentere mangelen på en seriøs gjennomgang av uhellene fra Coscos side.

Årlige ulykker og kritikk
•I 2008 fraktet Cosco våpen til Zimbabwe i forkant av det kontroversielle og voldelige nasjonalvalget. Da havnearbeidere i Durban, Sør-Afrika, nektet Coscos båt An Yue Jiang å losse våpnene, påsto Cosco at skipet vendte hjemover, men lastet i hemmelighet våpnene i Congo-Brazzaville. Saken vakte stor oppsikt i internasjonale medier.
•Sommeren 2009 gikk «Full City» på grunn utenfor Langesund i Telemark. «Full City» var en av del av Coscos flåte.  Grunnstøtingen førte til store oljeutslipp i vernede og sårbare kystområder, opprydding for over 200 millioner og over 6000 artikler i norsk media de neste 5 månedene.
•I 2010 gikk en annen av Coscos båter på grunn i Great Barrier Reef, verdens største korallrev utenfor kysten av Australia.
•I 2011 kritiseres Cosco for dårlige arbeidsforhold og for å nekte arbeiderne å fagorganisere seg på den Cosco-leide havna i Pireus, Hellas.
•I 2011 beskyldes Cosco igjen for å ha fraktet våpen til Zimbabwe. Selskapet nekter å besvare spørsmål om leveransen.
Se flere detaljer om disse hendelsene nederst i saken.

Ingen av disse episodene er nevnt med ett ord i Coscos årlige «Sustainability report» som er en over 300 sider lang rapport over selskapets arbeid for CSR og bærekraft. På tross av at hver enkelt sak berører sentrale CSR, miljø og bærekraftstema og har vakt internasjonal oppmerksomhet i media, velger Cosco å unngå omtale eller evaluering av episodene i bærekraftsrapporten. Verken årsakene til ulykken eller hvordan nye ulykker kan unngås har vært omtalt i rapporten.   Kommunikasjon med lokalsamfunnet som har vært rammet av ulykkene eller offer for våpenlasten er også fraværende. 

Det Norske Veritas har sertifisert og godkjent samtlige rapporter, uten å påpeke selskapets manglende gjennomgang eller evaluering. I 2008 konfronterte Framtiden i våre hender DNV med Coscos våpenleveranser til Zimbabwe:

– Dette vil vi ha med på blokka når vi går gjennom verifikasjonsjobben av rapportene neste gang, og vi skal ta dette opp i diskusjon med selskapet. Da vil vi se hvordan de forholder seg til last som kan føre til problemstillinger som dette, uttalte informasjonsdirektør Tore Høifødt i DNV til Framtiden i våre hender.

Det er ingen synlige resultater av dette verken i Coscos rapport for 2008 eller i DNVs verifisering av rapporten. I dag bekrefter Tore Høifødt at våpenleveransene til Zimbabwe ble drøftet med Cosco.

– Med henvisning til medieomtalen tok vi dette opp med dem. Det som ble klart er at våpenleveranser er en type saker som de ikke har lov til å uttale seg om. Dette er en sak som rent politisk blir oppfattet som et forhold mellom Kina og en annen stat, sier Høifødt til Framtiden i våre hender.

FNs Global Compact krever at selskapene som slutter seg til initiativet skal overholde ti prinsipper for ansvarlig selskapsdrift. Prinsipp nummer to krever at «Selskaper skal forsikre seg om at de ikke er delaktige i brudd på menneskerettighetene». En utdyping av prinsipp 2 slår fast at «delaktighet betyr å bli implisert i menneskerettighetsbrudd som et annet selskap, regjering, individ eller gruppe etc. forårsaker».

Leveransen av våpen til Zimbabwe i 2008 var både svært kontroversiell og trolig et brudd på Global Compacts prinsipper. Nasjonalvalget samme år var preget av omfattende vold og overgrep mot opposisjonspartiet og velgerne.

Tett samarbeid med DNV
dnv cosco madsen 2006DNVs leder Henrik O. Madsen gir sin kollega i Coscos, Captain Wei, en plakett over «DNV’s special Certificate of Recognition». Foto: DNV Det Norske Veritas’ evaluering av det kinesiske selskapet blir gjennomført av DNVs kontor i Beijing. Cosco er et kinesisk statlig selskap, og DNVs evaluering blir gjennomført av Veritas ansatte i Beijing. Seks av Coscos rundt 300 underselskapene er børsnotert.  Det norske oljefondet har investert over 400 millioner i de ulike Cosco-selskapene (se lenger ned i saken).

På DNV sine hjemmesider framheves Cosco, et av verdens største shippingselskap, som en samarbeidspartner noe ut over det vanlige. Cosco omtales som «en anerkjent leder i bærekraftig utvikling». DNV er «beæret over å bli valg som deltaker i [et] strategisk program som dekker hele feltet av sosial ansvarlighet for et prominent selskap,» uttalte konsernsjef i DNV, Henrik O. Madsen i 2006.

DNV framhever også sin egen rolle overfor Cosco: «Coscos president og daglige leder Kaptein Wei Jiafu har bestemt selskapets visjon om å etablere en sosialt ansvarlig kultur gjennom hele selskapet. DNVs erfaring og ekspertise på dette feltet er nøkkelen til å realisere denne visjonen», sier Madsen på DNVs nettsider.

På tross av de fine ord på DNVs hjemmesider, har Cosco en egen evne til å skape avisoverskrifter over hele verden. Et gjennomgående trekk er at selskapet aldri uttaler seg når selskapet er involvert i en ulykke eller utsatt kritikk fra parter som føler seg rammet av selskapets aktiviteter.

Tause om ulykker
Cosco er stolte av å ha vært det første kinesiske selskapet som sluttet seg til FNs Global Compact, opplyser en stolt Cosco-leder Ma Xin Ying ved Cosco, på DNVs nettsider.

FNs initiativ for et mer etisk næringsliv legger vekt på dialog mellom selskapene og samfunnet rundt, såkalte «stakeholders». Deltakerne skal «fremme Global Compact og ansvarlig selskaps praksis gjennom påvirkning og aktiv deltakelse («outreach») overfor andre selskap, partnere, klienter, konsumenter og den generelle offentlighet».

Denne dialogen er også en av forutsetningene for at selskapet skal godkjennes som medlem av Global Compact. Over tusen selskaper er kastet ut av  Global Compact for brudd på prinsippene de i utgangspunktet har sluttet opp om. Det finnes også eksempler på at selskap har blitt utestengt fra Global Compact nettopp på grunn av manglende respons på spørsmål fra organisasjoner.

Cosco-2009I 2009 gikk en Coscobåt på grunn utenfor Langesund i Norge. Bærekraftsrapporten fra samme år, som er prydet med en selunge, omtaler ikke ulykken.Framtiden i våre hender har tre ganger i løpet av det siste året sendt fax til Cosco med spørsmål om deres bærekraftsrapport. Cosco kan ikke kontaktes per epost. Ingen av henvendelsene har blitt besvart. Til tross for at DNV mener Cosco viser en positiv utvikling når det gjelder såkalt «stakeholder dialogue», har selskapet fortsatt ikke oppgitt noen epost eller kontaktskjema på sine hjemmesider, og selskapet svarer ikke på brev sendt til det oppgitte fax-nummeret.

Taushet i forhold til egne ulykker eller kontroversielle episoder har blitt et kjennetegn ved Cosco. Ved leveransene av våpen til Zimbabwe i 2008 valgte Cosco å være tause, mens representanter for kinesiske myndigheter hevdet skipet returnerte med last.  Cosco forholdt seg tause i den massive dekningen av ulykken der «Full City» gikk på grunn på Telemarkskysten. All informasjon om skipet kom fra kapteinen, som for øvrig gjorde et forsøk på å ødelegge rapporter om misnøye blant mannskapet på båten.  I en artikkel om arbeidsforhold på havna i Pireus i Hellas, som er drevet av Cosco, nekter selskapet å besvare spørsmål om media: «Cosco har avslått gjentatte forespørsler om et intervju, både i Hellas og i Beijing.»  Det finnes flere eksempler.

Det eneste tilfellet vi har funnet hvor Cosco har kommenterer en ulykke, er en episode hvor en båt ved navnet COSCO Busan kolliderte med en bro i San Fransisco og lekket olje i San Fransisco-bukta.  Cosco sendte da en kort pressemelding hvor de slo fast at båten ikke hadde noe med selskapet å gjøre.

Global Compact krever at selskapene som har sluttet seg til initiativet overholder de ti prinsippene Global Compact bygger på. FN krever også at selskapene svarer på spørsmål fra samfunnet om deres aktiviteter. Et litauisk selskap ble i 2000 kastet ut av Global Compact etter at selskapet ikke besvarte spørsmål fra den internasjonale støttekomiteen for Vest-Sahara.

DNV: – Vi ser en positiv utvikling
– Vårt revisjonsteam som har gjort revisjon hos Cosco flere år på rad, opplever at det er en utvikling i positiv retning i forhold til bevissthet rundt disse spørsmålene, sier Tore Høifødt, som i dag er Kommunikasjonssjef i divisjon Asia og Midtøsten, til Framtiden i våre hender.

– Når vi ser hvor mange ulykker Cosco har vært involvert i, og mangelen på selvevaluering, så kan det se mer ut som stillstand enn utvikling i positiv retning?

– Vi er ikke enige i at det er en stillstand, men det er nok heller slik at ting tar tid. I Kina tar ting definitivt tid, sier Høifødt.

– Spørsmålet er om summen av det vi gjør bidrar i riktig retning – eller ikke. Tilbakemeldingene fra vårt revisjonsteam i Kina, er at utviklingen går i en positivretning. Det er snakk om en gradvis forbedring.
DNV innrømmer likevel at ting kunne vært bedre:

– Det er opplagt en del ting som fremdeles er langt unna det vi vil si er standardprosedyrer, sier Høifødt på telefon fra Singapore.

– Det kan se ut som dere alltid godtar Coscos bærekraftsrapporter uten å kritisere eller påpeke manglende evaluering?

– Det er litt for enkelt å si at vi godtar en rapport. Det ligger masse kommentarer i vår rapport. Det ligger kommentarer under mange punkter. Vi tar opp problemstillinger, men må gjøre det på en måte som skaper forbedringer, og ikke skaper en situasjon hvor det går i lås.

– Du oppfatter at dere skaper en forbedring av Cosco?

Cosco-2010En skilpadde svømmer over et korallrev og kikker nysgjerrig på en Cosco-båt. I 2010 gikk en av Coscos båter på grunn i Great Barrier Reef i Australia – verdens største korallrev.– Vi ville jo ikke gjort dette hvis vi ikke kunne stå for arbeidet vi gjør. Da ville vi selvfølgelig trukket oss ut. Grunnen til at vi tror dette har en mening, er at vi har sett at Cosco har forandret seg i løpet av disse årene, i en retning vi tror er positiv for økt åpenhet. Det er et stykke igjen, og det vil det være lenge. Det er viktigere å være med på en utvikling som går i en riktig retning enn å kritisere og si at alt ikke er perfekt.

CSR-versting i Hong Kong
Oxfam Hong Kong ga i 2008 og 2009 ut to rapporter hvor de undersøkte holdningen til samfunnsansvar (CSR) hos de største selskapene på børsen i Hong Kong, kjent som Hang Seng indeksen. Av de 42 største selskapene notert i Hong Kong kom Cosco Pacific på bunnplass i 2009. I 2008 kom de marginalt bedre ut, med 38. plass av 43 mulige. I Oxfams undersøkelse fikk selskapene poeng for strategi og rapportering på samfunnsansvar, forhold til samfunnet rundt («stakeholders»), arbeidsplass, miljø, leverandørkjeden og investering i lokalsamfunnet. Cosco Pacific skåret dårlig på samtlige kategorier.

Oljefondet dobler Cosco-aksjer
I løpet av de to siste årene har Statens pensjonsfond utland (oljefondet) mer enn tredoblet sine investeringer i Cosco. Da Framtiden i våre hender undersøkte oljefondets investeringer i Cosco i etterkant av «Full City»-ulykken i 2009, var 174,8 millioner investert i Cosco og deres underselskapet. I 2010 økte Oljefondets investeringer til over 412 millioner kroner, og i 2011 over 563 millioner. Den største aksjeposten har oljefondet i Cosco Pacific, som skårer dårligst på Oxfams CSR-oversikt over selskaper på børsen i Hong Kong.

cosco-oljefondet-tabell

Coscos kontroversielle historie:

Zimbabwe 2008 og 2011
I 2008 fikk Cosco problemer med leveransen av 77 tonn våpen til Zimbabwe etter at havnearbeiderne i Durban, Sør-Afrika, nektet å losse Coscos skip An Yue Jiang. Etter mye internasjonal oppmerksomhet varslet Cosco at skipet hadde returnert. I virkeligheten hadde båten seilt videre og losset i Congo Brazzaville, hvor våpnene ble sendt med fly til Zimbabwe. Valgkampen i Zimbabwe i 2008 ble preget av høyt voldsbruk fra regjeringspartiet til Robert Mugabe, som med knepen margin sikret seg gjenvalg.

Høsten 2011 meldte South African Review  at Zimbabwe igjen hadde bestilt våpen, også denne gang med Cosco som fraktleverandør. I april 2011 identifiserte havnearbeidere i Beira, Mosambik, to konteinere med våpen som skulle til Zimbabwe. Igjen var Cosco leverandør. Lasten inneholdt ammunisjon til AK-47 maskingevær og rakettdrevne granater (RPG). Etter at havnearbeiderne varslet fagforeningene i Zimbabwe, skal lasten ikke ha blitt plukket opp. Derimot varslet samme kilde at Zimbabwe ble forsynt med en ny omfattende våpenlast var ankommet Zimbabwe høsten 2011. Framtiden i våre hender har forsøkt å få svar fra Cosco om de står bak også denne siste lasten, men får ikke svar fra selskapet.

Episoden rundt An Yue Yang er ikke nevnt med et ord i Coscos bærekraftrapport, til tross  for at episoden vakte internasjonal oppsikt og fordømmelse fra en rekke «stakeholders». DNV har heller ikke funnet det naturlig å kommentere dette i sin sertifisering av rapporten. DNV skriver derimot at «Rapporten […] gir objektive data som korresponderer til de viktigste innvendinger (concerns) til de viktigste parter (stakeholders).»  Videre hevder DNV at rapporten er «upartisk og reflekterer et balansert syn på Coscos selskapets sosiale ansvarlighets (CSR) prestasjoner» 

Full City-ulykken i Telemark.
I en storm natt til 31. juli 2009 gikk Coscos båt Full City på grunn ved Såstein, ikke langt fra Langesund i Telemark. Store mengder olje rant ut av det grunnstøtte skipet. Ulykken vakte stor oppsikt i Norge, og førte til en stor oppryddingsaksjon med over 250 mennesker involvert. Prislappen på oppryddingen har ifølge NRK ligget på rundt 200 millioner , mens andre anslag lå på 500 millioner kroner.  Ulykken fikk over 6000 oppslag i norske medier.  NRK avslørte at skipet hadde fått over 30 anmerkninger fra havnemyndigheter over hele verden de siste 11 årene.  Etter at kapteinen var anholdt av politiet, ringte han opp mannskapet på båten med politiets telefon og ba de ødelegge dokumenter om bord på båten. Et av dokumentene skal ha vært et brev til rederiet om at mannskapet klagde over å ha jobbet i over et år uten ferie.

Da «Full City» gikk på grunn kunne Framtiden i våre hender avsløre at Full City var del av Coscos flåte, og at Cosco etter all sannsynlighet var den egentlige eier av båten. Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) hadde investert over 174 millioner kroner i Cosco og dets underselskap.

To uker før ulykken i Telemark, ble det funnet en rekke feil og mangler ved Full City da det lå til kai i Russland. Kommunikasjonsdirektør Tore Høifødt i Det norske Veritas ble intervjuet av Dagens Næringsliv om denne inspeksjonen. Høifødt kommenterer en tidligere russisk inspeksjon av Full City, som «viser at ikke alt var like ryddig om bord på Full City.» 

Til tross for omfanget av ulykken og den enorme interessen for ulykken i Norge, er den ikke omtalt med et ord i Coscos bærekraftsrapport fra 2009. Til tross for at DNV kjente til problemer med Full City og omfanget av ulykken i Telemark, ble dette ikke kommentert i sertifiseringen av bærekraftsrapporten for 2009.

Australia 2010
Et bilde av en liten havskilpadde svømmende på et korallrev pryder forsiden av Coscos bærekraftsrapport for 2010. I bakgrunnen seiler et av Coscos skip fredfullt forbi. I 2010 gikk Coscos skip Shen Neng 1 på grunn på verdens største korallrev Great Barrier Reef utenfor Australia. Skipet hadde tatt en snarvei gjennom korallrevene og kjørte seg selv på grunn. En flenge i skipet førte til et stort oljeutslipp og ramaskrik i australsk presse.

Flere av avisartiklene som dekket ulykken kommenterer at de ikke har fått kontakt eller kommentarer fra skipets eier; Cosco. «Den kinesiske regjeringen og skipets eier, Cosco, en kinesisk statskontrollert gigant, har vært tause i respons til grunnstøtingen til Shen Neng 1, som skjedde i et område av korallrevet som er definert som marin park og under ekstra miljøbeskyttelse,» skrev New York Times om ulykken.

Selv etter ulykken ville ikke Cosco uttale seg om en bot fra australske myndigheter: «Den kinesiske eieren Cosco opprettholdt sin offentlige taushet i går, men risikerer nå bøter på opp mot 1 million [australske] dollar etter hendelsen, mens kapteinen kan få en individuell straff på opp mot 250.000 dollar. Cosco-gruppen responderte ikke på spørsmål fra The Courier-Mail, men talsperson Tracey Jiggins [for australske myndigheter] sa Cosco var i jevnlig kontakt med bergningsselskapet Svitzer».

På tross av skilpadden på forsiden er ulykken ikke nevnt med ett ord i den 329 sider lange bærekraftsrapporten som evaluerer Cosco i 2010. DNV skriver i sin sertifisering at «selskapet har etablert en kommunikasjonsmekanisme med «stakeholders», slik at de kan få bærekraftsinformasjon fra selskapet.»

Hellas 2011
Hellas har de siste årene blitt tvunget til å selge ut statlige selskaper i håp om å holde landet økonomisk flytende. I 2010 inngikk Cosco en omfattende leasing-avtale med greske myndigheter om å drifte deler av havna i Pireus for de neste 35 årene. Cosco betalte 4,3 milliarder euro for avtalen.

Greske havnearbeidere var mindre fornøyde med avtalen, og fryktet at kinesiske arbeidere ville ta jobbene fra dem. Selv om kinesiske arbeidere ikke dominerer havna i Pireus, må arbeiderne nå tåle kinesiske arbeidsforhold. Ifølge nyhetskanalen NPR tillater ikke Cosco fagforeninger eller kollektive lønnsforhandlinger. Begge forhold er et brudd på Global Compact og på ILOs internasjonale regler for arbeidslivet. Fagforeningene hevder at de som jobber for Cosco på havna i hovedsak er ufaglærte og er ansatte i kortvarige stillinger og mangler vanlige goder.

NPR forsøkte å få en kommentar fra Cosco på forholdene, men ble som vanlig møtt med taushet: «Cosco har avslått gjentatte forespørsler for et intervju, både i Hellas og i Beijing»

En prolog: Burundi 1995
Allerede i 1995 ble det oppdaget at Cosco leverte kontroversielle våpenlaster. Framtiden i våre hender har tidligere avslørt hvordan et Cosco-skip som hjalp FN med matvareforsyninger til Sentral-Afrika, fraktet samtidig våpen til Burundi.  De kinesiske operatørene hadde forsøkt å skjule oppdraget, ved å kalle containerne «landbruksutstyr», og ved å feilmerke mottakerlandet. I likhet med nabolandet Rwanda, opplevde Burundi et folkemord med flere hundre tusen døde på midten av 1990-tallet.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!