Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

– Alt kjøtt bør spises

Mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) er kjøtt som er igjen på bein og skrott etter at fileter og annet er skåret av. Bør vi spise dette kjøttet eller bør det kastes?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) er kjøtt som er igjen på bein og skrott etter at fileter og annet er skåret av. Bør vi spise dette kjøttet eller bør det kastes?

arild p4-lyntogArild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener det er viktig å utnytte de ressursene vi har. (Foto: Krsitina Valheim Stiauren)
Kyllingkjøttdeig er blant produktene som inneholder MUK.Kyllingkjøttdeig er blant produktene som inneholder MUK.Når et dyr slaktes, skjæres de fineste delene av dyret av og selges blant annet som fileter. Når filetene er skåret av, henger det fremdeles mye kjøtt igjen på dyret. Da er det store spørsmålet: Hva skal vi gjøre med dette kjøttet?

Meningene er delte, og debatten har rast etter at VG slo opp saken. En rekke kjendiskokker, blant andre Eyvind Hellstrøm og Arne Brimi, er kritiske til å ta i bruk MUK.

– Det ville ødelagt all maten og hele huset mitt. Vi skal vite hva den maten vi spiser er. For meg er det helt utenkelig å bruke noe annet enn råvarer, sier Brimi til VG.

MUK er verken farlig eller ulovlig, og det brukes i for eksempel pølser og kyllingkjøttdeig.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener det er viktig at så mye som mulig av kjøttet spises.

– MUK har fått urettferdig mye negativ oppmerksomhet. Det er en veldig bra måte å utnytte ressursene på. Når et dyr først er drept, bør vi spise så mye som mulig av det – så lenge det er helsemessig forsvarlig. Et av de store miljøproblemene er jo at altfor mye mat kastes, sier Hermstad.

Han mener det ville vært råflott, nesten snobbete, om vi kun skulle spist de beste delene av et dyr.

– Da måtte vi produsert mye mer kjøtt enn vi gjør i dag. Det ville ført til økte klimgassutslipp og press på verdens skog- og vannareal. Nordmenn legger allerede i dag beslag på halvannen gang mer jordareal enn hva som er tilgjengelig per person i verden, sier Hermstad, som likevel er klar på en ting:

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å redusere kjøttforbruket vårt, sier Hermstad.

Han får støtte av ernæringsekspert Christian A. Drevon.

– At en maskin bener ut kjøtt istedenfor at et menneske gjør det, og at man maler det til en pasta, gjør ikke næringsverdien noe dårligere. Fra en ernæringsmessig synsvinkel stusser jeg litt over kritikken, sier Drevon, som er professor i molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo.

Randi Edvardsen, seksjonssjef i seksjon for animalsk mat i Mattilsynet mener det ikke er noe risiko forbundet med å bruke MUK, dersom regelverket følges.

– Vi har krav til hygiene, oppbevaringstemperatur, til hvilke produkter MUK kan brukes i og hvordan produktene skal merkes. Så lenge kravene overholdes, og merkekravene overholdes slik at forbruker vet hva de kjøper, så er det ikke noen risiko eller problematikk ved produksjon og konsum av MUK.

Hva mener du om MUK? Er det no viør spise? Eller bør det kastes? Si din mening i kommentarfeltet under.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -