Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fullt hus på kjøttdebatt

Kjøttproduksjon står for 18 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvorfor er det da slik at kjøtt har redusert moms mens bensin har en høy CO2-avgift?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kjøttproduksjon står for 18 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvorfor er det da slik at kjøtt har redusert moms mens bensin har en høy CO2-avgift?

Frokost mat500Over 150 personer ønsket å få med seg debatten om norsk matpolitikk på Hotel Continental. (Foto: Liv Thoring)
Det var ett av spørsmålene Trygve Vedum Slagsvold (parlamentarisk leder i Senterpartiet), Kathrine Kleveland (Bygdekvinnelaget/Bondelaget), John Hille (forsker) og Siri Martinsen (Noah – for dyrs rettigheter) forsøkte å svare på under Framtiden i våre henders frokostdebatt om norsk mat- og landbrukspolitikk.

Ingen av debattdeltakerne hadde imidlertid et godt svar på spørsmålet. De var også uenige om å kutte drastisk i kjøttforbruket. Men de kunne enes om at kjøttproduksjon er en vesentlig bidragsyter til verdens klimagassproblemer.

Er det forsvarlig å si at Norge er tilnærmet selvforsynt med kjøtt, når bortimot halvparten av fôret er importert?

Både Trygve Slagsvold Vedum og Kathrine Kleveland ble svar skyldig på spørsmålet. De innrømmet at det er et problem at vi importerer så mye av fôret, og Vedum Slagsvold mente målet må være at mest mulig dyrefôr produseres i Norge. Men han la samtidig til at om vi reduserer produksjonen av kjøtt, må vi importere mer av denne varen. For folk slutter ikke å spise kjøtt, mente han. Han var ikke villig til å ta inn i Senterpartiets program et mål om redusert bruk av animalske produkter.

Siri Martinsen påpekte at det ikke står ett ord i landbruksmeldingen «Velkommen til bords» om at vi her i landet må redusere kjøttforbruket. Det er, i følge henne, bare Erik Solheim av politikerne som har sagt at vi må produsere mindre kjøtt her i landet - av hensyn til klimaet.

Også på Twitter, under #matdebatt, ble det diskutert under debatten.

– 1/4 av maten vi kjøper kastes i søpla. Å "spise maten sin" er et veldig godt klimatiltak!, skrev Stian V.  Taraldsvik.

Prisen på kjøttt ble også diskutert. Faktum er at kjøtt i dag selges til spottpris. En kotelett koster nå en sjettedel av prisen på 1980-tallet, og vi spiser dobbelt så mye som for 40 år siden. Flere mente det er rart at bondenæringa  mener de bare produserer det folk etterspør, uten å tillegge den politisk styrte prisen betydning.

– Jeg mener at kjøtt er for billig i Norge og at prisene må opp, men det er svært vanskelig å få politisk aksept for et slikt forslag, sa Slagsvold Vedum.

Frokostdeb mat 4 deltakereJohn Hille, til venstre, Trygve Slagsvold Vedum, Siri Martinsen og Kathrine Kleveland. (Foto: Liv Thoring)

På spørsmål fra salen om hvilke konkrete virkemidler Senterpartiet vil sette i verk for å redusere klimagassutslippene, svarte Slagsvold Vedum:

– Landbruket er helt avhengig av et godt og stabilt klima. Bondenæringen må bli flinkere til å tilpasse gjødslinga og vi må bli bedre på jordbearbeiding. Næringen mener det er viktig med CO2-binding i skog, og at vi må bruke mer skogvirke i bygningsmassen heller enn betong. Men han var ikke villig til å legge om produksjonen i retning redusert kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon har økt med 75 prosent på et drøyt tiår, og i dag brukes 90 prosent av jordbruksarealet til husdyrfor. Samtidig er arealet som brukes til korn og oljevekster redusert med nesten to tredjedeler på vel 20 år.

På spørsmål om hvor mye kjøtt vi kan produsere hvis vi slutter å bruke kraftfôr, svarte forsker John Hille at utmarkas bidrag til norsk selvforsyning i dag er ekstremt liten. Vilmarksbeite brukes nå bare til sauehold, og sauekjøtt utgjør ikke mer enn seks prosent av det kjøttet vi spiser. 
Bare ti prosent av vårt kaloriinntak kommer fra kjøtt. Det betyr at seks promille av dagens kaloriinntak her i landet kommer fra dyr som har gått på beite i utmarka.

– Det norske kostholdet må legges om, og Kathrine Kleveland tok til ordet for økt produksjon og bruk av rotgrønnsaker og norskprodusert havre. Hun fikk støtte av John Hille som kunne fortelle at vi her i landet ikke har økt produksjonen av rotgrønnsaker på 20 år, og at vi i dag må importere halvparten av det vi spiser. Fruktproduksjon er redusert til et minimum, og norske epler selges bare seks måneder i året.

Samtidig mente Hille det er viktig at vi går over til økologisk drift. Målet må være at norske dyr bare spiser norskprodusert fôr, og at bøndene igjen tar i bruk utmarksbeitene. Trenden innen jordbruket er at færre dyr beiter i utmarka, fordi det er for tidkrevende for bonden. Dyra gresser i stedet rundt hushjørnene på næringsrik jord som heller kunne brukes til produksjon av menneskemat. I tillegg havner det meste av kornet som produseres her i landet i dyremager.

– La oss heller nytte maten direkte, enn via dyremagene, oppfordret han.

Kathrine Kleveland mente kjøttfri mandag er et veldig bra tiltak, og Siri Martinsen vil ha mandag hele uka....Framtiden i våre hender har sammen med Grønn Hverdag startet kjøttfri mandag i Norge.
Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uka, tilsvarer det klimagassutslipp fra 360.000 biler.




Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -