Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mindre biff og bacon for klimaets skyld?

Mat som før var forbeholdt helg og fest, er blitt hverdagskost i Norge. Kjøtt selges til spottpris, og vi er blant verdens største forbrukere av den matvaren som står for nesten en femtedel av verdens samlede klimagassutslipp.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Mat som før var forbeholdt helg og fest, er blitt hverdagskost i Norge. Kjøtt selges til spottpris, og vi er blant verdens største forbrukere av den matvaren som står for nesten en femtedel av verdens samlede klimagassutslipp.



Ku morsom500Produksjon av en kilo oksekjøtt krever 90 ganger mer areal, 200 ganger mer vann og gir 75 ganger så mye klimagassutslipp som en kilo poteter. Om lag 80 prosent av alt korn som produseres i verden havner i dyremager.

  • Dette debattinnlegget, skrevet av fagrådgiver Liv Thoring, har også stått på trykk i Klassekampen.

En kotelett koster i dag en sjettedel av prisen på 1980-tallet, og vi spiser dobbelt så mye per person som for 40 år siden. Derfor er det underlig at Senterpartiet og Bondelaget mener landbruket bare produserer det forbrukerne etterspør, uten å tillegge den politisk styrte prisen betydning. I 1986 var gjennomsnittlig standardpris for koteletter 90 kroner per kilo, i dagens pengeverdi tilsvarer det mer enn 175 kroner. Nå er kiloprisen 29.90,-.

Norsk kjøttproduksjon har økt med 75 prosent på et drøyt tiår, og areal brukt til korn og oljevekster er redusert med nesten 2/3 fra 1989 til 2010. I dag brukes 90 prosent av jordbruksarealet til husdyrfôr. Historien viser at den norske landbruksjorda har naturlige forutsetninger for å nyttes til mer enn bare fôrproduksjon. Hvorfor hevder da landbruksminister Brekk og bondenæringa at det ikke fins alternativer til grasetere?Liv Thoring180 Liv Thoring, Framtiden i våre hender

Norske gårder blir stadig større, driver industrielt og importerer mer kraftfôr. Ca. 40 prosent av fôret i norsk kjøttproduksjon er importert, og andelen er økende. Store deler av dette er soya fra Brasil. Soyadyrking er en av de viktigste årsakene til nedhogging av regnskogen i Amazonas. Stadig færre lar dyra gå på utmarksbeiter, fordi det er for tidkrevende. I følge regjeringen kan vi importere fôr fra utlandet og likevel regne sluttproduktet som norskprodusert.

Mange hevder dagens høye kjøttforbruk er nødvendig for å holde kulturlandskap ved like. Det er likevel tankevekkende at areal av kulturlandskap i drift var større for 50 år siden, da kjøttforbruket per person var halvparten av dagens, og vi bare var 3,6 millioner.

Det er et stort ubenyttet potensial for produksjon av mer frukt og grønt i Norge. Men i dag går ni av ti subsidiekroner til kjøtt- og melkeprodusenter. Ved å gi mer av subsidiene til frukt- og grønnsaksprodusenter, vil slik produksjon bli mer lønnsom. Med kraftig økning i støtte til Opplysningskontoret for frukt og grønt, statlige informasjonskampanjer med grønne matoppskrifter, vil det gi et oppsving i etterspørselen etter grønnsaker, og flere bønder vil trolig gå over fra kjøtt til grønnsaker.

Kjøtt fører til 15 ganger så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen i landbruksmeldinga som nå behandles i Stortinget forutsetter at det høye kjøttkonsumet skal fortsette. Norsk landbruk er ikke bærekraftig, og har et medansvar for at vi får våtere somre, og ikke kan høste av jordene.

Stortinget må skrive om landbruksmeldinga. Mindre kjøttproduksjon og forbruk er et klimatiltak som monner.

PS: Framtiden i våre hender har sammen med Grønn Hverdag startet Kjøttfri mandag i Norge. Besøk oss på Facebook og se gjerne våre mange spennende kjøttfrie oppskrifter. Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uka, gir det kutt i klimagassutslipp som tilsvarer 360.000 biler.

Se våre temasider om mat


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -