Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Den enes brød...

Har du lyst til å investere i det Sparebank 1 Midtnorge har kalt «et spennende og tidsriktig spareprodukt»? Har du lyst til å bidra til at matvareprisene går opp og at fattigfolk får enda større problemer med å kjøpe nok mat? Da skal du satse sparepengene dine på jordbruksprodukter som soya, mais og hvete.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Har du lyst til å investere i det Sparebank 1 Midtnorge har kalt «et spennende og tidsriktig spareprodukt»? Har du lyst til å bidra til at matvareprisene går opp og at fattigfolk får enda større problemer med å kjøpe nok mat? Da skal du satse sparepengene dine på jordbruksprodukter som soya, mais og hvete.

EgyptHøye matpriser førte til brødkrise i Egypt 2008. (Foto: Nasser Nouri/flickr)

I årene 2007 og 2008 opplevde verden en rask og ødeleggende prisvekst på matvarer, som ifølge FN førte 130-150 millioner mennesker ut i fattigdom. Prisen på mais økte med 74 prosent, ris med 166 prosent. Matopptøyer brøt ut i over 20 land. Flere viktige aktører mener nå at investeringene i fond med jordbruksråvarer i realiteten er en spekulasjon i stigende råvarepriser, og at denne spekulasjonen bidrar til de høye og ustabile matprisene.

Det er ikke så farlig om matprisene går litt opp her i Norge. Taco vil fortsette å være mange familiers ukentlige middagsvalg og loffen til helgefrokosten vil fremdeles smake mer enn den koster. Det er verre for folk i Bangladesh, Egypt og Mosambik som bruker mesteparten av sin inntekt på mat. En økning i priser på basisvarer kan få katastrofale konsekvenser, både på individnivå og i samfunnet i form av opptøyer og vold.

Retten til mat er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Ingen planlagt og kalkulerende atferd burde få lov til å tukle for grunnlaget til denne retten.

Nordea har, til forskjell fra Sparebank 1, Handelsbanken og Gjensidige, tatt et viktig etisk standpunkt: Sist høst bestemte de seg for ikke å lenger tilby investeringsprodukter knyttet til matvarer. Begrunnelsen var at «spekulasjon kan bidra til store svingninger og økende matvarepriser».

Investeringer i råvarer, deriblant jordbruksråvarer, framstår som ny og lovende måte å investere penger på når aksjemarkedene er usikre. Men forbrukerne bør snu ryggen til banker og andre institusjoner som tilbyr dette i sin portefølje. Dessuten: Det er mot politikerne vi bør rette våre krav om at investorcowboyene må temmes – og som må sikre at slike spekulasjoner ikke skjer.






Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!