Mer tidsrikdom – ny kampsak på kvinnedagen?

De tradisjonelle sakene er her fortsatt. Mye er oppnådd, men enda mye gjenstår, ikke minst for å bedre kvinners rettigheter over hele verden. Men kanskje er det på tide å se dagen med nye øyne? De fleste av våre grunnleggende behov er tilfredstilt, og mer til. I Norge har vi kommet dit at vi kan velge tidsrikdom i stedet for ytterligere pengerikdom. Økt produktivitet bør tas ut i økt fritid heller enn økt lønn.

Kvinner velger i langt større grad enn menn tid i stedet for penger. En av to norske mødre jobber deltid, kun fem prosent av fedrene. Åtte av ti velger å jobbe deltid frivillig. Når kvinner får flere barn, velger de å jobbe mindre. Menn på sin side jobber mer jo flere barn de får.

Samfunnet og Sigbjørn Johnsen ser på lav yrkesdeltakelse som et problem. Det går utover bruttonasjonalproduktet og veksten. Men det må gå an å foretrekke kortere dag, kortere uke, lengre ferie og lengre permisjoner – i stedet for stadig mer kjøpekraft, uten å bli uglesett. Det er nemlig slik at det er langt flere kvinner enn menn som har skjønt sitt eget og andres beste.

Sitt eget beste? Jo, flere av de viktigste ingrediensene i et godt liv er knyttet til fritid: opplevelser, frivillig arbeid og ikke minst barn, familie og venner. Andres beste? Mer fritid og tilsvarende mindre kjøpekraft er en solidaritetshandling. Det er nemlig en tett sammenheng mellom økende kjøpekraft og forbruk på den ene siden og mer klimagassutslipp og naturødeleggelse på den andre. Planeten vår tåler ikke at kvinner og menn i rike land øker forbruket sitt år for år. Å velge mer fritid i stedet for mer penger er til beste for egne etterkommere og for barn i den tredje verden. Vil du vite mer om disse sammenhengene, finner du det her.

En ny verdi, fritidslinjen, står opp mot den gamle, arbeidslinjen – også kalt «arbeidsmaslinjen». Det blir en kamp for å gjøre det sosialt akseptert og samfunnsgagnlig å velge mer fritid fremfor evig mer kjøpekraft.

Jeg har et forslag til parole i 8.mars-toget: ”Kvinner for tidsrikdom”. Kanskje vil også pengebegjærlige mannfolk følge i kvinnenes fotspor når de også skjønner at det er til sitt eget og andres beste?