Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Lar privatkunder spekulere i råvarer

Flere norske banker tilbyr privatkunder å investere i jordbruksråvarer som hvete, mais og soya. Spekulasjon i jordbruksråvarer fører til matkrise, sier FN og FAO.
Flere norske banker tilbyr privatkunder å investere i jordbruksråvarer som hvete, mais og soya. Spekulasjon i jordbruksråvarer fører til matkrise, sier FN og FAO.

matmarkedEn handelsmann selger ulike typer bønner og korn på et matmarked i Afghanistan. Foto: IrinTre norske banker tilbyr sine privatkunder ulike spareprodukter hvor prisutviklingen av jordbruksråvarer utgjør hele eller deler av fortjenesten. Det viser en undersøkelse Framtiden i våre hender har gjort.

De siste årene har høye og ustabile matvarepriser ført millioner av fattige mennesker ut i sult. De svingende matprisene har ført til en omfattende debatt om sammenhengen mellom investeringer i jordbruksvarer, spekulasjon og høye matvarepriser. Flere viktige aktører, blant annet FNs spesialrapportør for retten til mat, den nye lederen for FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) samt en rekke uavhengige organisasjoner har konkludert med at investeringer i jordbruksråvarer fører til krise med høye matpriser.

HandelsbankenGjensidige, Sparebank1 og Handelsbanken tilbyr alle spareløsninger basert på jordbruksråvarer, viser en undersøkelse fra Framtiden i våre hender. Bankene avviser at deres spareprodukter påvirker de internasjonale matvareprisene.

Nordea har derimot avsluttet salget av sitt spareprodukt «Nordea Jordbruksråvarer Indeksobligasjon 2011/2013», og vil ikke tilby nye tilsvarende produkter. Bankens ledelse tok beslutningen i fjor høst  «siden flere internasjonale studier viser at spekulasjon kan bidra til store svingninger og økende matvarepriser».

– Verden trenger langsiktige og miljøtilpassede investeringer i landbruket, slik at fattigfolks rett til mat blir oppfylt. Vi trenger ikke finansspekulasjon som bare har som formål å tjene på kortsiktige prissvingninger på viktige jordbruksråvarer, mener Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender

Les mer om Framtiden i våre henders syn på denne saken i bunnen av artikkelen.

Attraktive jordbruksråvarer
De internasjonale investeringene i råvarer som olje, mineraler og jordbruksprodukter har skutt i været det siste tiåret. I en tid hvor vanlige aksjer er usikre, har investeringene i råvarer blitt et ettertraktet alternativ. Flere norske banker tilbyr i dag sine kunder råvarer som en alternativ måte å spare penger på. Spareproduktene inneholder råvarer som olje, mineraler, papir, frakt og – hos enkelte banker – jordbruksprodukter som hvete, soya, mais, sukker og kaffe.

FAO food price indexI årene 2007 og 2008 opplevde verden en rask og ødeleggende prisvekst på matvarer, som ifølge FN førte 130-150 millioner mennesker ut i fattigdom.  Prisen på mais økte med 74 prosent, ris med 166 prosent. Matopptøyer brøt ut i over 20 land. Flere viktige aktører mener nå at investeringene i jordbruksråvarer i realiteten er en spekulasjon i stigende råvarepriser, og at denne spekulasjonen bidrar til de høye og ustabile matprisene.

– Etter mitt syn er spekulasjon en viktig årsak til de store svingningene og veldig høye prisene [på matvarer]. Det er bare banker og hedgefond som tjener på dette, ikke matprodusenter, foredlere eller innkjøpere – og særlig ikke konsumentene, uttalte José Graziano da Silva, den nye lederen for FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) til Spiegel 16. januar 2012.

FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, leverte i 2010 et notat der han anbefaler at alle land bør begrense muligheten for ren spekulasjon i jordbruksråvarer.

Lokker kunder med vekst
NordeaI Norge er det Handelsbanken, Gjensidige og Sparebank 1 som tilbyr spareprodukter med jordbruksråvarer. DNB tilbyr investeringer i råvarepapirer basert på olje, men ikke jordbruksråvarer. Flere banker, blant annet DNB og Handelsbanken, formidler for øvrig råvarer til bedrifter som bruker råvarene i vanlig produksjon, noe som ikke er kontroversielt eller problematisk.

Men enkelte av bankene lokker private kunder med at de kan tjene på en framtidig vekst i råvareprisene. Et annet salgsargument er at investeringer i råvarer er en god måte å spre risikoen for sine investeringer (diversifisering) slik at man er mindre avhengig av vekst i aksjekursene på den vanlige børsen.

Handelsbanken hevder du øker potensialet for høyere avkastning ved å spare i råvarer. Deres produkt «Handelsbankens Råvarefond» inneholder en rekke ulike råvarer, blant annet hvete, soyabønner, gris og storfe.  

Gjensidige viser til at prisstigningen på nesten alle råvarer siden år 2000 kanskje bare er «begynnelsen på en langsiktig oppgang i markedet». Stigende forbruk av råvarer i Kina og India er ifølge Gjensidige en drivkraft som kan presse råvareprisene oppover. Gjensidige selger «S&P Diversified Trends Indicator Fund» som er knyttet til prisutviklingen på valuta, rentefutures og råvarer, deriblant jordbruksråvarer.

Flere av de lokale filialene av Sparebank1 tilbyr sine kunder investeringer i råvarer gjennom NEF Kapitalforvaltnings produkt «NEV Råvareforvaltning». Sparebank1 SMN (Midtnorge) kalte det inntil nylig «et spennende og tidsriktig spareprodukt» på sine nettsider, men har senere gjort beskrivelsen mer nøytral.

Til Framtiden i våre hender bekrefter bankene at de kjenner den internasjonale debatten om sammenhengen mellom råvareinvesteringer og høye eller ustabile matvarepriser.

– Vi er klar over at det finnes ulike oppfatninger rundt hvorvidt den finansielle råvarehandelen påvirker prisene på de fysiske råvarene. Vi har imidlertid ikke funnet at så er tilfellet, skriver Handelsbanken i en epost til Framtiden i våre hender.

– Hvis man på en overbevisende måte kan dokumentere at slike råvarefond har uheldige konsekvenser for vanlige folks tilgang til mat må vi selvfølgelig slutte å tilby dette fondet til våre kunder. Men så vidt vi kjenner til er ikke dette dokumentert, sier Christian Haraldsen, informasjonssjef for bank, pensjon og sparing i Gjensidige, til Framtiden i våre hender.

SpareBank1 SMN avviser også at deres råvareprodukt, levert av NEF Kapitalforvaltning, bidrar til økte matvarepriser.

Nordea har derimot kommet til motsatt konklusjon, og vil ikke lenger tilby spareprodukter med jordbruksvarer til sine privatkunder.

Ifølge Thomas Sevang, informasjonssjef i Nordea, utgjør de direkte investeringene i landbruk og matproduksjon en stadig lavere forholdsmessig andel enn spekulasjon med råvarepapirer av aktører som ikke selv er en del av matproduksjonen.

 – På bakgrunn av dette er det grunn til å frykte at markedet for jordbruksvarer ikke tilpasser seg tilbud og etterspørsel på en effektiv måte. Nordea, som en stor og ansvarlig bank, vil derfor ikke aktivt tilby eller anbefale denne typen til investeringsprodukter i privatmarkedet, sier Sevang, til Framtiden i våre hender.

Tjener på prisendring
GjensidigeHandel med råvarer er ikke i seg selv et problem, noe alle bankene legger vekt på. Et vanlig eksempel er kornbønder som vil så om våren, og har behov for en framtidskontrakt («futures») for prisen på avlingene om høsten, slik at de vet de får dekt utgiftene til såkorn og gjødsel. Tilsvarende kan et bakeri kjøpe seg en prisgaranti for korn, eller et flyselskap sikre flybensin til forutsigbar pris. Det kan sammenliknes med forutsigbarheten i et huslån med fastrente.

Handel med futures dekkes av begrepet derivathandel. Begrepet derivathandel dekker også fond eller obligasjoner som følger en råvareindeks, det vil si prisutviklingen av en eller et utvalg av flere råvarer.

Problemet ligger i hvordan futures og andre råvarefond basert på jordbruksvarer påvirker de internasjonale matvareprisene. De siste årene har investorer som ikke selv er knyttet til produksjon av mat eller andre varer kastet seg inn i derivathandelen med håp om å tjene penger på stigende eller fallende råvarepriser, som gull, sølv – eller jordbruksråvarer.

Spekulativt råvaremarked
Handelen med råvarer økte kraftig fram til 2010. Fond som handlet med råvarer økte fra 13 milliarder dollar i 2003 til 317 milliarder dollar i 2008. Antallet kontrakter i futures på mais økte fra 0,5 millioner i 2003 til 2,5 millioner kontrakter i 2009, ifølge FN.  

Bare to prosent av future-kontraktene fører til et konkret fysisk salg av en råvare til en bedrift eller kunde. Resten er investeringer hvor den som investerer ønsker å tjene på prisutviklingen av råvaren.  Selv om råvareinvesteringene tar utgangspunkt i en konkret vare, tjenes pengene på forventningene om vekst eller fall i råvareprisene.

Den type spareprodukter som Gjensidige, Sparebank1 og Handelsbanken tilbyr sine kunder er dermed del av en trend hvor investorer og banker putter penger inn i verdipapirer som ikke fører til direkte salg av råvarer. Selv om bankene mener at de selv ikke presser prisene opp eller ned, mener kritikerne at den økte pengemengden og antall aktører fører til uønskede prissvingninger.

Mens de norske bankene er relativt små i dette markedet, har store aktører som Glencore og Barclays bank  fått internasjonal kritikk for sin råvarespekulasjon. Det foregår også tidvis en mer direkte spekulering i oppkjøp av fysiske råvarer, med mål om å presse prisene og selge når de stiger. I 2010 klarte en britisk investor å sikre seg rundt 7 prosent av alle futurekontrakter på kakao i verden, og skapte en voldsom turbulens og prisvekst i kakaomarkedet som han siden kunne tjene på.  

Høye matvarepriser
I samme periode som derivathandelen har firedoblet seg, har de internasjonale matvareprisene både økt og blitt svært ustabile. Det er flere årsaker til de historisk høye matprisene, som svikt i jordbruksavlingene, klimatrusselen, forbruksvekst, høy oljepris og økt produksjon av biodrivstoff basert på mais. En rapport fra juni 2011 om prissvingningene på matvarer utgitt av flere FN-institusjoner, Verdensbanken, WTO med flere, slår fast at «mens analytikerne debatterer om hvorvidt finansiell spekulasjon har vært en hovedfaktor, er de fleste enige om at økt deltakelse fra ikke-kommersielle aktører som indeksfond, swap-forhandlere og pengeforvaltere i finansmarkedene trolig førte til økte utslag på prissvingningene på kort sikt, og kan ha bidratt til å skape prisbobler i noen situasjoner.»  

Sentrale FN-personer som jobber direkte med matkrisa går lengre i sine konklusjoner:
«En viktig del av økningen i pris og svingninger i essensielle jordbruksråvarer kan bare forklares med utviklingen av en spekulativ boble,» skriver FNs spesialrapportør Olivier de Schutter i analysen som ser på sammenhengen mellom matkrisen og spekulasjon i råvarer.  

Olivier de Schutter anbefaler at bare kvalifiserte investorer med nok kunnskap skal ha mulighet til å handle med råvarederivater for å forhindre spekulasjon. Han anbefaler alle land å begrense investeringene råvarederivater til «kvalifiserte og kunnskapsrike investorer som forholder seg til slike instrumenter på basis av forventninger i forhold til fundamentale markedsforhold, heller enn delvis eller fullt med spekulative motiver».  Med andre ord bør private kunder og spekulanter holde seg borte fra jordbruksråvarer, og overlate dette til aktører som jobber med landbruk.

I et ferskt intervju i Der Spiegel (sitert over) slår FAOs nye leder José Graziano da Silva fast at råvarespekulasjon bidrar til prisvekst på matvarer. Hans uttalelser er i tråd med en rekke rapporter fra uavhengige organisasjoner, som Friends of the Earth eller nederlandske Somo, som de siste to årene har levert flere rapporter om matvarespekulasjon og høye matpriser (se kilder i bunnen av saken).

Nesten en milliard sultne
Den dramatiske veksten i matvareprisene i 2007 og 2008 fikk antallet sultne i verden til å passere en milliard mennesker, før tallet senere sank. Matvareprisene lå lavere i 2009 og 2010, før de igjen skjøt fart mot slutten av 2010 og 2011. I begynnelsen av 2012 ligger matprisene fortsatt på et historisk høyt nivå, kun 11 prosent under rekorden i februar 2011.  

En av konklusjonene fra matkrisen i 2007-2008 var at prisveksten ikke kom verdens mange matprodusenter til gode.  Rundt to tredjedeler av verdens fattige er selv småbønder eller knyttet til landbruket. Likevel tjener de i liten grad på prisbobler, ettersom mange lever av egen avling og samtidig er avhengige av dyre basisvarer de ikke selv produserer.

Det er et stort behov for omfattende og langsiktige investeringer i jordbrukssektoren over hele verden for å kunne fø dagens og framtidens befolkning. Kortsiktig spekulasjon i svingende råvarepriser er noe som stadig flere organisasjoner advarer mot.

Dette mener Framtiden i våre hender om saken:
Framtiden i våre hender mener at verdens økonomiske kapital ikke bør brukes til å finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptabel virksomhet. Framtiden i våre hender arbeider også for strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere.

– Hver gang de internasjonale matvareprisene skyter i været, får det konsekvenser for millioner av fattige mennesker som bruker det meste av sin inntekt til å kjøpe mat, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. – Verdens matforsyning er sårbar og norske banker bør ikke tilby sparing som kan påvirke matvareprisene.

Ifølge Arild Hermstad har private kunder ingenting å gjøre i et sårbart marked med jordbruksråvarer, og bør finne andre ting å tjene penger på enn svingningene i matprisene.

– Når tunge aktører som FAO og FNs spesialrapportør for retten til mat mener det er en sammenheng mellom ustabile matvarepriser og spekulasjon i råvarepriser, er det vanskelig å forstå at norske banker tilbyr jordbruksråvareinvesteringer til norske kunder.
Men Hermstad har også ros å komme med: – Vi vil gjerne berømme Nordea som har tatt en avgjørelse om å slutte å tilby sitt «Jordbruksfond». Vi håper Gjensidige, Sparebank1 og Handelsbanken følger etter og trekker tilbake sine spareprodukter.

NRKs program Forbrukerinspektørene 7. mars 2012 hadde en fyldig dekning av denne problemstillingen basert på Framtiden i våre henders undersøkelse.

Relevante rapporter og kilder:
• Food Commodities Speculation and Food Price Crises. Regulation to reduce the risks of price volatility; Briefing note by the Special Rapporteur on the right to food, September 2010. Finnes her:

• FAO: The State of Food Insecurity in the World 201– Price Volatility in Food and Agricultural Markets: Policy Responses-Policy. Report including contributions by FAO, IFAD, IMF,OECD, UNCTAD, WFP, the World Bank, the WTO, IFPRI and the UN HLTF. Finnes her:

• Feeding the Financial Hype: How excessive financial investments impact agricultural derivatives markets, av Somo i Nederland

• Sultens spekulanter, av Danwatch

• Farming Money: How European banks and private finance profit from food speculation and land grabs. Av Friends of the Earth Europe.
blog comments powered by Disqus