Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Ryddet opp i 2010 – nye problemer i 2011

Vinmonopolet hevder på sine nettsider at de i 2010 ryddet opp i boligsituasjonen på en ikke navngitt gård til vinprodusenten Robertson Winery i Sør-Afrika. Ett år senere forteller arbeidere som jobber for den samme produsenten om trusler og lønnsstopp etter at de dannet fagforening.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vinmonopolet hevder på sine nettsider at de i 2010 ryddet opp i boligsituasjonen på en ikke navngitt gård til vinprodusenten Robertson Winery i Sør-Afrika. Ett år senere forteller arbeidere som jobber for den samme produsenten om trusler og lønnsstopp etter at de dannet fagforening.

RobertsonArbeiderne på denne gården jobber for Robertson Winery, og er lite fornøyd med arbeidsforholdene.Vinmonopolet og Systembolaget ba for to år siden en av gårdene til vinprodusenten Robertson Winery i Sør-Afrika rydde opp i uverdige bo- og sanitærforhold. Vinmonopolet skriver i sin årsmelding fra 2010 at de etterpå besøkte gården og at «denne saken vil således danne et mønster for hvordan vi kommer til å følge opp tilsvarende saker i fremtiden.»

I desember besøkte Framtiden i våre hender arbeiderne, som bor og jobber på en av Robertson Winery sine medlemsgårder. Arbeiderne forteller at de føler seg truet av eierne og at de motarbeider fagforeningen deres. Kooperativet Robertson Winery omfatter mer enn 30 gårder i og rundt byen Robertson i Sør-Afrika, en drøy times kjøretur fra Cape Town. De har åtte viner i salg på Vinmonopolet i Norge.

Framtiden i våre hender har besøkt to problemgårder i Sør-Afrika, du kan lese om den andre gården i artikkelen «En smak av 12 timers arbeidsdag».

Slipper ikke inn

«En milepæl i det nordiske samarbeidet» skrev Vinmonopolet i sin årsmelding fra 2010 om hvordan uverdige bo- og sanitærforhold ble tatt opp og bedret på en av Robertson Winerys medlemsgårder. Systembolaget skulle rydde opp i forholdene på vegne av de fem nordiske alkoholmonopolene. Vinmonopolet besøkte gården i 2010, og skriver at både produsenten Robertson Winery og den norske importøren var fornøyd med hvordan saken var håndtert. Hva arbeiderne mente, skriver Vinmonopolet ingenting om.

Arbeiderne vi møter er på ingen måte fornøyde. Fagforeningen Csaawu (Commercial Stevedoring Alliance Allied Workers Union) organiserer arbeiderne på en av Robertson Winerys medlemsgårder, hvor arbeiderne har vært i bitter konflikt med eierne av gården et par år. I dag har arbeiderne bedt eieren av gården om tillatelse til at deres kontaktperson i Csaawu sammen med Framtiden i våre hender, kan besøke dem inne på gården hvor de bor og arbeider. De fikk blankt avslag, og vi må holde fagforeningsmøte i veikanten utenfor gården.  

– Gårdseieren gir oss ikke tillatelse til å slippe inn gjester. Det er svært sårende, forteller en av de ansatte ved gården.  

De 14 landarbeiderne er svært opprørte over forholdene på gården og behandlingen de får fra gårdseieren.

– Gårdseieren gjør det veldig vanskelig for fagforeningen å gjøre jobben sin, forteller en av de ansatte. De opplever at fagforeningen ikke får slippe inn på gården, og dermed ikke kan gjøre jobben sin. Det skal ha ført til at noen har sluttet i fagforeningen.

En av lederne i den lokale fagforeningsklubben forteller at han blir truet av gårdseieren. Han har blitt satt til å vaske toalettene i stedet for å plukke druer, som er den egentlige jobben hans. Et forsøk på å skrive brev til gårdseieren og be om et møte, endte med at brevet ble revet i stykker og havnet i søpla.

Lønna på stedet hvil

Arbeiderne forteller videre at de føler seg dårlig behandlet, og de er spesielt misfornøyde med at lønna har blitt frosset etter at de dannet fagforening. Lønna lå før høyere enn den lovbestemte minstelønna i Sør-Afrika. Etter at de dannet fagforening nekter eieren å heve lønna i takt med prisstigningen, som på landsbygda er over 10 prosent per år.

– Vi hadde et møte med sønnen til eieren. Han sa vi ikke fikk økning i lønna, fordi vi allerede har mer enn minimumslønna, forteller en ansatt.

Flere av arbeiderne understreker at problemene ble verre etter at de organiserte seg. Videre kan arbeiderne fortelle om elleve timers arbeidsdager, om at de ikke får snakke sammen når de jobber, om dårlige boforhold og at de føler seg truet av sjefen.

I et intervju md den sørafrikanske fagforeningen Csaawu (Commercial Stevedoring Alliance Allied Workers Union) insisterte Karel Swart, assisterende generalsekretær at de ville vise hvilke problemer de opplever når de organiserer gårdsarbeidere. Framtiden i våre hender har bare besøkt den av gårdene til Robertson Winery hvor Csaawu har lokal fagforening.

– Bekymringsfullt, sier Vinmonopolet

Vinmonopolet har i dag åtte viner fra Robertson Winery i salg i Norge.

– Fagforeningene skal ha retten til å danne lokale foreninger, og de skal selvfølgelig kunne gjøre jobben sin. Hvis det du forteller stemmer, så er det bekymringsfullt, sier Kristian Hogstad i Vinmonopolet til Framtiden i våre hender. Hogstad er ansvarlig for Vinmonopolets arbeid med etiske retningslinjer bakover i verdikjeden. Vinmonopolet stiller krav til at grossistene følger opp at underleverandørene overholde de etiske retningslinjene.

Kristian Hogstad har besøkt vinprodusentene i Sør-Afrika flere ganger. Han tar forbehold om at han selv ikke har hørt anklagene vi legger fram. Vinmonopolet møtte i 2010 Robertson Winery og en av deres underleverandører. Til stede på dette møtet var også representanter fra CSR-organisasjonen WIETA (Wine Industry Ethical Trade Association), som hadde vært inne i en konkret oppfølgingsprosess. Ifølge Hogstad møtte ikke Vinmonopolet arbeidere eller fagforeninger under dette møtet.

– Vi møtte imidlertid en representant for en sørafrikansk fagforening i en annen sammenheng under denne turen. Denne fagforeningen signaliserte under dette møtet stor tiltro til WIETA som organisasjon på generelt grunnlag, forteller Hogstad.

Felles retningslinjer i Norden

Fra 1. januar i år har de fem nordiske vinmonopolene, fra Norge, Sverige, Finland, Island og Færøyene, gått sammen om felles etiske retningslinjer som gjelder for alle vinprodusenter som selger vin til de respektive vinmonopolene. Selv om retningslinjene er gyldige først fra i år, har importørene og flere av produsentene i Sør-Afrika lenge vært kjent med at de nordiske vinmonopolene kom til å stille etiske krav fra 1. januar i år.

Ifølge retningslinjene skal vinprodusenten «sikre at arbeidernes representanter og personell som bidrar til å organisere arbeiderne ikke skal utsettes for diskriminering, plaging, trusler eller straff fordi de er medlemmer av en fagforening eller deltar i fagforeningsvirksomhet, og fagforeningsrepresentanter skal ha tilgang til sine medlemmer på arbeidsplassen».

– De fleste vinprodusenter vi har møtt har signalisert at de ønsker å rette seg etter kravene som kommer og gjennomføre nødvendige endringer hvis det er påkrevd. De har også en økonomisk egeninteresse av å rydde opp. Det har vært noen saker tidligere hvor produsenten faktisk har opplevd vesentlig salgsnedgang på bakgrunn av medieomtale, sier Hogstad.

Ifølge de nye retningslinjene er det nå de norske grossistene som importerer vinen som har ansvar for at vinprodusenten i Sør-Afrika overholder de etiske retningslinjene. Det er for tiden 33 norske importører som importerer fra 80 sørafrikanske produsenter.

– Har de norske importørene som selger vinen videre til Vinmonopolet kapasitet og kompetanse til å følge opp alle vinprodusentene og sikre at de overholder retningslinjene?

– Vi avhengige av å ha grossistene med på laget, og vi har lagt mye vekt på det, forteller Kristian Hogstad i Vinmonopolet.

– Det er grossistene som har den forretningsmessige kontrakten med produsentene. Så vår oppgave er først og fremst å følge opp at grossistene gjør den jobben. Vi har lagt ganske stor vekt på å få grossistene med på laget og legge forholdene til rette for at de kan utføre denne jobben. Vi vil blant annet sørge for å gi de en grundig opplæring i det systemet vi stiller til rådighet for oppfølging av de etiske retningslinjene, sier Hogstad.

– Fagforeningen Csaawu har på kort varsel vist oss to vingårder hvor forholdene er problematiske, og trolig bryter Vinmonopolets etiske retningslinjer. Hvilken rolle mener Vinmonopolet at fagforeningene kan ha for å sikre at forholdene på gårdene er bra?

– Alle produsenter skal innføre et ledelsessystem med det mål for øyet å sikre at kravene i vår «Code of Conduct» blir etterlevd. Videre skal produsentene sørge for å ta hensyn til de ansattes interesser i tilfeller hvor det etter deres mening eksisterer et brudd på vår Code of Conduct. I denne sammenheng vil fagforeningene kunne ha en viktig rolle for å sikre at forholdene på gården er bra, sier Hogstad i Vinmonopolet.

Fagforeningenes rolle

Vinmonopolet vil i sitt system for oppfølging av retningslinjene kun ha en begrenset kontakt eller oppfølging i forhold til de lokale fagforeningene i Sør-Afrika. Det forventes heller ikke at importørene har noen kontakt med fagforeningene.

– Vil ikke en tettere kontakt med fagforeningene sikre at dere fanger opp brudd på de etiske retningslinjene?

– Det er riktig at vi ikke retter en direkte henvendelse til fagforeningene i forbindelse med egenrapporteringen som produsentene selv skal svare på. Derimot må produsentene svare på flere konkrete spørsmål i forhold til hvordan de ivaretar de ansattes og fagforeningers interesser og rettigheter, slik det stilles krav om i våre etiske retningslinjer, sier Hogstad.

Han forteller videre at når de velger å gjennomføre en revisjon hos en produsent, så vil de som gjennomfører revisjonen intervjue fagforeningen. Vinmonopolet, og de andre nordiske monopolene, vil sammen gjennomføre stikkprøverevisjoner av produsenter. I tillegg vil de kunne gjennomføre ytterligere revisjoner hvis vi har konkret mistanke om vesentlige brudd på våre etiske retningslinjer.

– Vi har hvert år siden 2009 gjennomført et årlig besøk til viktige vinproduserende land, sammen med de andre nordiske monopolene. På disse besøkene legger vi opp til å møte et bredt spekter av interessenter for å lytte til hva de er opptatt av og for få innblikk i situasjonen i det aktuelle landet. Fagforeningsorganisasjoner har alltid stått høyt på listen over interessenter vi ønsker å møte under disse besøkene.

Hogstad forteller videre at de jobber med å innføre et system som skal sikre at grossistene kan få oversikt over om vinprodusentene etterlever kravene i Code of Conduct – i alle land de importere fra. Egenrapportering og revisjon vil være en del av systemet. Vinmonopolet har flere sanksjonsmuligheter både overfor de norske grossistene og de sørafrikanske vinprodusentene hvis det viser seg at forholdene på problemgårdene ikke forbedres. De ønsker først og fremst å sikre at forholdene blir bedre, men kan som en siste mulighet velge å fjerne vin fra en bestemt produsent fra hyllene, eller også si opp avtalen med grossisten. Det avgjørende her vil være hvem som ikke er interessert i å bidra til forbedringer – produsenten eller grossisten.

– Jeg vil presisere at dette gjelder på generelt grunnlag og at det ikke er noe vi ønsker å gjøre. Vinmonopolets holdning er at hvis du avslutter et kontraktsforhold så blir ikke forholdene bedre. Da må arbeiderne jobbe hardere for å kompensere for et tapt marked, sier Hogstad.

I dette har han støtte både fra fagforeningene og produsentene i Sør-Afrika. Både vinprodusentenes eksportorganisasjon – Wines of South Africa – og fagforeningene sier til Framtiden i våre hender at de ikke ønsker boikott av vingårder som bryter etiske retningslinjer. Alle parter ønsker at forholdene skal bli bedre, heller enn at vinprodusentene blir tatt ut av salg.

Framtiden i våre hender har besøkt to vingårder i Sør-Afrika hvor arbeiderne har konflikter med eieren av gårdene. Ved den andre gården  har arbeiderne fått 12 timers arbeidsdag, redusert lønn og opplevd akutt sykdom fra sprøytemidler.

Vi har bedt Vinmonopolet svare på spørsmål om de nye etiske retningslinjene. Du kan lese våre spørsmål og Vinmonpolets svar i et eget dokument.

Flere artikler fra Framtiden i våre henders besøk i Sør-Afrika:

I «En smak av 12 timers arbeidsdag» forteller arbeidere om lange arbeidsdager, elendig lønn og trulser fra eierne.

I «Bitre dråper i vin fra Sør-Afrika» møter vi fagforeningene, vineksportørene og forskere som forklarer utfordringene i Sør-Afrikas vinindustri.

Hvis du lurer på hvilken vin fra Sør-Afrika som ikke er problematisk, les «Rettferdig vin fra Sør-Afrika»


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!