Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sol tar snart igjen atomkraft

Solenergi er i medvind, og det globale markedet vokste med 40 prosent i 2011. Fortsetter veksten, vil elektrisitet produsert med solenergi være på nivå med atomkraft i 2020.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Solenergi er i medvind, og det globale markedet vokste med 40 prosent i 2011. Fortsetter veksten, vil elektrisitet produsert med solenergi være på nivå med atomkraft i 2020.


SolPV500 Kina Theme Pavillion Shanghai Bildet viser et solcelleanlegg i Shanghai. (Foto: Theme Pavillion Shanghai, Kina)

Energien fra sola utnyttes i hovedsak på to måter: Til oppvarming ved hjelp av en solfanger og til å produsere strøm, enten ved hjelp av solceller eller i solvarmekraftverk. Denne artikkelen handler om å produsere strøm ved hjelp av sola.

Rådgivningsselskapet McKinsey & Co, mener opp mot 550 gigawatt (GW) ny solenergi globalt er mulig å oppnå innen 2020. Det vil si en økning på 800 prosent fra dagens 67 GW solkraft. Til sammenlikning er effekten fra verdens 435 atomkraftverk i dag på 370 GW ifølge den europeiske atomenergiforeningen ENS. Prognosene og tallene ble nylig presentert på et seminar i regi av Det norske fornybare energipartnerskapet (Intpow), melder nettmagasinet Energi og klima.

En slik formidabel vekst er mulig, fordi prisen på produksjon og salg av solkraft har falt mer enn 70 prosent de tre siste årene.

Hvor mye elektrisitet de nye kraftverkene faktisk vil produsere avhenger blant annet av solinnstråling, men prognosene viser hvor raskt solkraften vokser.

Prisen på elektrisk solkraft ligger nå på rundt 1 krone per kilowattime inkludert nettkostnader. Det betyr at solkraft er blitt konkurransedyktig med kull, olje og gass i mange deler av verden.

Solenergi Globalutvikling2000 2011Utviklingen i installert solenergi i verden (MW) siden 2000. Europas andel er markert med oransje. I fjor ble det installert 28 GW ny solkraft totalt. (kilde: Epia Market Report 2011)

Norsk solbransje
Problemene for REC med nedleggelser i Norge, skyldes ikke markedssvikt, men knallhard konkurranse som følge av subsidiekutt og prisnedgang.

Tyskland leder fortsatt
Verdens største marked for solenergi er fortsatt det tyske, og i 2011 ble det installert 7,6 GW ny solkraft i Tyskland, noe som tilsvarer seks tyske atomkraftverk. Og den tyske regjeringen har et ambisiøst mål om å nidoble el-produksjonen fra sola, til 66 TWh innen 2030. Hvis tyskerne når målet, vil solenergi kunne representere en fjerdedel av all energiproduksjon i landet.

Kina
Mer enn 40 prosent av alle solpanel som produseres i verden, lages nå i Kina. For fem år siden hadde de nesten ingen slik produksjon. Også Taiwan og Sør-Korea har stor produksjon. I 2011 ble det installert 2,9 GW ny solenergi i Kina, så det innenlandske markedet er fortsatt langt bak det tyske, men det kinesiske markedet er i sterk vekst.

Solenergi til verdens fattige
En femtedel av verdens befolkning (1,4 milliarder) mangler tilgang til elektrisitet. Norske husholdninger bruker i løpet av ett år nesten like mye strøm som alle husholdningene i Afrika sør for Sahara (minus Sør-Afrika).

Tilgang til elektrisitet er veien ut av fattigdom, og i år er det FNs «Year of sustainable energy for all». Målet er å skaffe bærekraftig energi til alle innen 2030. Men til tross for en rekke elektrifiseringsprogrammer spår Det internasjonale energibyrået (IEA) at andelen mennesker med tilgang til strøm vil synke. Grunnen er langsom utbygging av el-nett kombinert med befolkningsvekst. IEA mener derfor at det meste av elektrisitetsutbygging fram mot 2030 bør være i form av små nettløse enheter og mini el-nett på landsbygda – ikke store kraftverk i sentrale strøk.

Utviklingsland har rikelig med sol, og et solenergibasert el-nett er derfor godt egnet og kan bygges og levere strøm til en hel landsby i løpet av få uker.

Framtiden i våre hender har i en årrekke arbeidet for at mer av norsk energibistand skal gå til solenergi og annen småkraft til de fattigste på landsbygda i sør. Norskstøttet vannkraftstrøm har ikke nådd ut til de fattige på landsbygda, men har gitt elektrisitet til de rike og middelklassen i mellominntektsland med rike vannressurser. 

Solfangere 10 ganger større enn solceller
Sola kan, som innledningsvis nevnt, både brukes til å framskaffe elektrisk kraft, men også til å varme opp vann og boliger ved hjelp av solfangere.

Solfangere – også kallt termisk solenergi, er på verdensbasis den tredje største teknologien for produksjon fra fornybare energikilder (etter vann- og vindkraft) og ca. 10 ganger større enn solceller.

Globalt ligger veksten for solfangere på rundt 20 prosent årlig, og hvert år installeres det nærmere 30 millioner kvadratmeter med nye solfangere.

Så totalt har solenergi et enormt potensial både globalt og i europeisk sammenheng.

Se gjerne artikkelen: Norge utklasses på solenergi


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!