Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Hva er levelønn?

Den lovbestemte minstelønnen i en rekke land er ofte så lav at det ikke går an å leve av den. Vi mener at ansatte hos leverandører i lav- og mellominntektsland og som produserer for det norske og andre markeder skal ha en lønn å leve av, en levelønn.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den lovbestemte minstelønnen i en rekke land er ofte så lav at det ikke går an å leve av den. Vi mener at ansatte hos leverandører i lav- og mellominntektsland og som produserer for det norske og andre markeder skal ha en lønn å leve av, en levelønn.

kina_forsvaret1_330Kinesiske arbeidere syr forsvarets uniformer. Foto: Framtiden i våre hender/Matias Nordahl Carlsen


Levelønn, ikke minstelønn
Levelønnsbegrepet har vokst fram som en reaksjon på det ensidige fokuset på minstelønn og er nå et anerkjent begrep og kampanjemål for organisasjoner verden over. En levelønn skal dekke de grunnleggende behovene til arbeideren og dennes familie (mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna og grunnleggende helsetjenester) og litt ekstra til sparing og/eller uforutsette utgifter.

Problemene med svært mye overtid, få fridager og lite ferie har en nær sammenheng med det lave lønnsnivået i mange produsentland, enten disse ligger i Asia, Afrika eller Sør-Amerika. Noen av de sentrale problemene i leverandørkjeden som norske aktører møter når de handler med utviklingsland, er med andre ord intimt forbundet med lønnsfastsettelsen og vil ikke bli løst dersom vi ikke begynner å sette spørsmålstegn ved minstelønnen. Hele problemet med barnearbeid er også i stor grad et resultat av foreldrenes lave lønninger. Ikke minst gjelder dette innenfor jordbrukssektoren.

Hvem har ansvaret?
Ansvaret for situasjonen med lave lønninger er kompleks.
Myndighetene i utviklingsland hvor produksjonen finner sted bidrar til å legge rammebetingelsene for produksjonsforholdene. Forskjellene mellom den politiske eliten og arbeidere er som regel stor. Dette bidrar til at førstnevntes innsikt i og interessen for arbeidernes situasjon er begrenset. Samtidig vil myndigheter som gjør en innsats for at forholdene i produksjonen skal bli bedre oppdage at produksjonen ofte blir flyttet til andre land, hvor loven og oppfølgingen av den er mindre ”krevende”. Denne dilemmasituasjonen omtales ofte som ”kappløpet mot bunnen” – hvor arbeiderne, som er det siste leddet - og det mest sårbare og utsatte – må betale prisen for billige forbruksvarer.

Arbeidsgiverne i produsentlandene, fabrikkeiere, plantasjeeiere og andre har også et ansvar. Ikke minst gjelder det dem som sier at de skal oppfylle kravene som selskapene, som kjøper varene, stiller i sine etiske retningslinjer. Samtidig må det sies at arbeidsgivernes muligheter for å forbedre arbeidernes vilkår undergraves ved at merkevareselskapene presser prisene hardt og krever stor fleksibilitet og korte leveransetider. Slikt skaper luselønninger, lange arbeidsdager og arbeidere på korttidskontrakter.

Mange merkevareselskaper har vedtatt etiske retningslinjer for sine innkjøp. En del av dem arbeider jevnt og trutt for at arbeidsforholdene i leverandørkjeden skal bli bedre og kan vise til positive resultater. Likevel er det påfallende lite framgang innenfor flere viktige områder; en lønn som sikrer arbeiderne anstendige levekår, retten til å organisere seg i frie fagforeninger, en fast arbeidskontrakt og arbeidsøkter i tråd med loven.

Selskapene har valgt å flagge ut sin produksjon til lavkostland hvor de ikke selv eier fabrikkene, men søker kontinuerlig etter gode varer til billigst mulig pris. De har ofte god fortjeneste på denne produksjonen, mens risiko og ansvar skyves nedover i leverandørkjeden. Derfor mener vi at ansvaret i stor grad hviler på selskapene som kjøper inn varene. De har stor makt, selv om de ofte nekter for det. Enda større vil den bli hvis de starter et strategisk samarbeid for å legge press på at arbeidernes lønninger økes. Levelønn må bli et eksplisitt krav i selskapenes etiske retningslinjer og det må lages en plan for hvordan ord skal omsettes i praksis. Dét vil vise ambisjon og retning. Selskapene må betale en pris for varen som muliggjør en anstendig lønn - og sjekke at dette skjer i realiteten. Dessuten må de sikre fagforeningsfrihet og retten til å organisere seg ved fabrikkene eller andre produksjonssteder hvor de legger inn sine ordre.

Framtiden i våre hender arbeider for at:
• Ansatte hos leverandører i lav- og mellominntektsland og som produserer for det norske markedet, skal ha en lønn de kan leve av, en levelønn.
• Butikkjeder og offentlige innkjøpere gjør levelønn til en del av sine etiske retningslinjer og sikrer at en levelønn betales hos sine leverandører og underleverandører.
• Organisasjoner som driver med etikkrådgiving vedtar levelønn i sine etiske retningslinjer og sørger for at deres medlemmer gjør det samme.
• Norske myndigheter skaper rammebetingelser for at arbeidere i produksjonsland skal få en levelønn.
• Forbrukerne skal bli mer bevisste på lønnsforholdene i leverandørkjeden og engasjeres i kampanjer for levelønn for arbeidere i sør.

Lær mer om levelønn!
Framtiden i våre hender har satt søkelyset på temaet levelønn gjennom flere rapporter og andre tiltak. Her er noen av dem:
- I 2009 lanserte vi «Neppe en lønn å leve av». Rapporten markerte startskuddet for temaet levelønn i leverandørkjeden. Her gransket vi kleskjedenes minstelønnspolicy for arbeiderne og målte det opp mot produsentlandenes minstelønnssatser og selskapenes fortjenestemargin.
- I oktober samme år kom rapporten «Syr klær for lommerusk» som var en tematisk, bred drøftelse av begrepet levelønn og anbefalinger om hvordan ulike aktører kunne jobbe for at levelønn ble realisert.
- Nøyaktig et år senere lanserte vi «Mye arbeid, små marginer», hvor vi med våre sør-partneres hjelp undersøkte kjøpekraften til tekstilarbeidere i Kambodsja, Bangladesh, Kina og India. Rapporten viste at arbeiderne har skremmende lav kjøpekraft og får svært lite igjen for sine minimale lønninger.
- Ved hjelp av en annen partner, arbeiderrettighetsorganisasjonen Society of Labour and Development, gjennomførte vi høsten 2010 research ved klesfabrikker i Gurgaon, India hvor H&M og KappAhl kjøper varer fra. Researchen munnet ut i en rapport, «Bak kulissene», der også temaet levelønn står sentralt.
- Våren 2011 skrev en tekstilarbeider fra Gurgaon, India, sin egen blogg på framtiden i våre henders hjemmeside. Vi har kalt den "Anjus' tekstilarbeiderblogg" og handler om hennes liv som mor, arbeider og ektefelle.

Ønsker du mer informasjon om vår satsingssak ”Levelønn i sør”?
Kontakt fagrådgiver Carin Leffler, carin@framtiden.no eller
Pia Gaarder, leder Etikk- og næringslivsavdelingen, pag@framtiden.no




Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -