Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Ny sosial bevegelse

Økende økonomiske og sosiale forskjeller bekymrer nå verdens rikeste. Det er neppe uten grunn. Økte inntektsforskjeller, tap av bolig, pensjonsrettigheter og høy arbeidsledighet er noe av det som har gitt næring til en ny sosial opprørsbevegelse.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økende økonomiske og sosiale forskjeller bekymrer nå verdens rikeste. Det er neppe uten grunn. Økte inntektsforskjeller, tap av bolig, pensjonsrettigheter og høy arbeidsledighet er noe av det som har gitt næring til en ny sosial opprørsbevegelse.

Flickr  PaulS Aktivist i protest mot Wall street i New York 26.september 2011. (Foto: Flickr/_PaulS_)
På den milliardærtunge årlige samlingen i Davos i Sveits som nettopp er avsluttet, var de økende sosiale og økonomiske forskjellene i mange rike land et av hovedtemaene. Inntektsgapet er den største globale trusselen det neste tiåret, er en av konklusjonene i rikmannsklubbens egen rapport dette året. I følge Global Risks 2012, som rapporten heter, blir det i klartekst advart mot virkningene av at «den sosiale kontrakten», som i mange land nesten er tatt som en selvfølge, nå står i fare for å bli ødelagt.

Forkvaklet syn
På samme måte som klimautfordringen var et dominerende tema på Davos-møtet i 2008 var det år frykten for sosial uro det som bekymre de 2600 elitedelegatene mest.  Budskapet fra de internasjonale opprørsbevegelsene har til slutt også nådd fram til verdens superrike som hvert år møtes i den sveitsiske alpebyen. Men er det i seneste laget? Og hvor villige er den økonomiske eliten til å stille seg bak inntekstutjevninger? “Blant deltakerne i Davos finner vi folk som virkelig har tjent på ulikhet”, mener den norske professoren i økonomi, Kalle Moene ifølge Morgenbladet. “At ulikhet er et gode også for de fattige, har lenge vært et slagord blant de rike… Det er en forkvaklet oppfatning av hvordan verden er, men det synet har nok gjort seg gjeldene i mange av de miljøene som normalt har sluttet opp om World Economic Forum”, mener Moene. “Kanskje ser de nå sine egne interesser tjent med at ulikhetene ikke blir for store”, sier den norske økonomiprofessoren.

Opprørerne
Men hvor sterk er den nye occupy-bevegelsen når det kommer til stykke? Pr. utgangen av januar var over 2800 grupper og nettverk  med tilknytning til bevegelsen registrert på “The Meetup page”. En stor internasjonal spørreundersøkelse viste at mer enn 40 prosent av de spurte var godt kjent med bevegelsen og og dobbelt så mange ga uttrykk for sympati med de nye sosiale opprørerene. Den anerkjente amerikanske forskeren Jeffrey D. Sachs ved Colombia universitetet er optimist i forhold til hva de nye sosiale opprørerne kan oppnå på lang sikt. I en artikkel  i The New York Times fra 12. november 2011 utgjør det han kaller en ny progressiv bevegelse, noe som kan se ut som begynnelsen på en ny æra i amerikansk politikk. Det er anerkjent blant de fleste historikere at amerikansk politikk svinger i lange pendelbevegelser. I følge den amerikanske professoren befinner USA seg ved avslutningen av en mer enn tretti år lang Reagan-periode. Den altoverveiende utfordringen er å gjenopprette velstand og makt for det store befolkningsflertallet, mener han. Sachs sammenligner situasjonen i dag med de progressive bevegelsene som oppsto i forbindelse med de økonomiske krisene i 1893 og 1929. Den amerikanske professoren mener en ny progressiv bevegelse ved hjelp av nye sosiale medier kan bidra sterkt til å demme opp for rå kapitalisme og å skape en jevnere velstandsutvikling for det brede lag av folket.

Ruller videre
Occupy- Wall-Street startet som et beskjedent blogginnlegg  13. juli 2011 i regi av den kanadiske aktivistgruppen Adbuster. I bloggen ble det oppfordret til å “okkupere” New York-børsen i Wall Street. Meldingen var hashtaget  (merket for sporbarhet)  #occupywallstreet. I følge Social Flow, et markedsføringsbyrå med sosiale medier som spesialitet, kunne hagstagens neste bevegelse registreres 20. juli fra filmprodusenten Francicso Guerrero på en nettside med navnet “Wake Up from Your Slumber” (våkn opp fra din dvale). De neste ukene ble hashtagen og meldingen videretwitret et fåtall ganger. Først midtveis i september tok spredningen av for alvor.  Dagen før den store aksjonsdagen i New York var hashtagen blant de mest brukte på twitter. 19. september ble oppfordringen om å okkupere børsområdet også spredt via YouTube. Rundt 22. september nådde oppmerksomheten det som analytikerne har kalt en “kritisk masse”.

Aksjonene rundt Wall Street i New York resulterte i en nesten eksplosiv internasjonal spredning i løpet av noen få høstuker i 2011. Fra 17. september til 9. oktober ble det etablert protestgrupper og protestaksjoner i 95 byer i 82 land. I USA spredte bevegelsen seg lynraskt til over 6000 lokalsamfunn. Ved årsskifte mente mange av kritikerne at bevegelsen var i ferd med å slukne. Men den  15. januar ble det igjen aksjonert i en rekke byer i USA og Europa. Flere tusen mennesker tok til gaten i den amerikanske hovedstaden. Hundrevis av mennesker trosset det sure vinterværet og overnatten i telt i Frihetsparken. Tidlig i februar braket demonstranter sammen med politiet Oakland USA.  Over 200 aktivister ble arrestert og innbragt for ordensforstyrrelser. Bevegelsens styrke og svakhet i følge observatører er det den lederløse og ikke-hierarkiske oppbygningen. Ikke-vold-filosofien spiller en vesentlig rolle i følge de sentrale aktivistene.

occupy flickr MyBarinaOccupy-bevegelsen har fått mange mennesker til å trekke ut i gatene i ikkevoldelig kampmodus. (Foto: Flickr/MyBarina)
Kampmodus
Bevegelsen har gitt nytt mot til millioner av mennesker. Ingenting vil bli det samme etter dette, sier Sara van der Gelder, redaktør i det ledende alternative magasinet Yes! Hun mener at mange som har slitt med økonomiske problemer, som er arbeidsløse, husløse, eller som sliter med uoverkommelig gjeld, har ristet av seg skamfølelsen, og gått over i kampmodus.
– De vet nå at problemene ikke skyldes dem selv, eller andre vanlige folk. De vet de er offer for et vaklende og grovt urettferdig økonomisk system.  

Norsk Dvale?
I Norge har occupy-bevegelsen foreløpig fått liten utbredelse. Bare omkring 10 personer møtte opp foran Stortinget til den globale markeringsdagen 15. januar.
– Vår oppgave er å riste Norge ut av dvalen, hevder representanter for den norske forgreiningen av den nye protestbevegelsen. Les mer om den norske bevegelsen her.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler