Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

339 arbeidere har omkommet siden 2000

Å arbeide på klesfabrikker i Bangladesh er livsfarlig. Bare siden 2000 har 339 arbeidere omkommet mens de har produsert klær for kjente internasjonale merkevarer.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Å arbeide på klesfabrikker i Bangladesh er livsfarlig. Bare siden 2000 har 339 arbeidere omkommet mens de har produsert klær for kjente internasjonale merkevarer.

Ha-Meem_fire_49029 arbeidere døde i denne brannen på en klesfabrikk i Bangladesh.
Stengt_port_Thats_It_SportswearStengt rømningsvei på fabrikken.Like før jul markerte Clean Clothes Campaign-nettverket, som Framtiden i våre hender er en del av, årsdagen for brannen i det er den bangladeshiske tekstilfabrikken «That’s It Sportswear». I brannen, som skjedde i desember 2010, døde 29 arbeidere.  Mange andre ble skadet, elleve av dem alvorlig.

Fabrikken, som tilhører Ha-Meem-gruppen, produserer klær for ulike merkevarer, deriblant GAP, Philips Van Heusen, Abercrombie & Fitch, Carters, Kohls og Target.

Dødstragediene fortsetter: I desember 2011 omkom to arbeidere og over femti ble skadd da det oppsto panikk etter en eksplosjon på fabrikken Eurotex i Bangladesh.

Nå, ett år etter brannen ved «That’s It Sportswear», har merkevareselskapene som bestilte varer der, betalt nesten all kompensasjon til de døde arbeidernes familer for lidelse og tap av familieinntekt. Fortsatt gjenstår noen krav når det gjelder erstatning for skadde arbeidere. Det er et sterkt press fra nasjonal og internasjonal fagbevegelse om at myndighetene skal ta tak i og håndtere de alvorlige sikkerhetsproblemene som kjennetegner Bangladesh’ klesindustri.

Brannen, som brøt ut i det som kan betraktes som en moderne bygning, var, som så mange andre, forårsaket av en elektrisk kortslutning. Undersøkelser har avslørt at det ikke hadde blitt gjennomført brannøvelser i fabrikken, at utgangene var blokkert, at arbeidsplassen ikke hadde skikkelig overvåking og at selskapet bare hadde tillatelse til å bruke lokalene i bygningens nedre etasjer.

Her er en film fra brannen ved «That’s It Sportswear». NB! Det advares mot sterke bilder.



Da brannen brøt ut i niende etasje, sto brannmennene maktesløse fordi stigene bare rakk opp til femte etasje. Mange som forsøkte å flykte fra vinduene falt i døden. Arbeiderne var blitt nektet retten til å organisere seg, og hadde derfor få eller ingen muligheter til å utfordre de dårlige arbeidsforholdene på fabrikken. Hadde de vært fagorganisert hadde kanskje ikke denne tragedien skjedd. 

Krav om sikkerhet og kompensasjon
Som en reaksjon på katastrofen stilte fagforeninger i Bangladesh en rekke krav til kleskjedene, fabrikkeierne og til myndighetene. Blant dem var krav om en skikkelig kompensasjonsordning og regler om kleskjedenes ansvar.

Kravene høstet støtte fra lokale frivillige organisasjoner, Tekstilarbeiderinternasjonalen (International Textile, Garment og Leather Workers Federation, ITGLWF) og arbeidstakerrettighetsorganisasjoner slik som Clean Clothes Campaign, Worker Rights Consortium, Maquila Solidarity Network og International Labor Rights Forum.

Kravene om erstatning omfatter kompensasjon for lidelse og bortfall av inntekt som de rammede har blitt utsatt for. Det ble avtalt at familiene til de avdøde arbeidstakerne skal få 1.7 millioner taka (ca. 17.000 Euro) hver. Skadde arbeidere skulle få de medisinske kostnadene dekket, få kompensasjon for smerte og lidelse – og et engangsbeløp avhengig av skadens alvorlighetsgrad. Denne kompensasjonen skulle betales av kleskjedene (45 prosent av summen), fabrikkeieren (28 prosent), tekstilbransjeorganet Bangladesh Garment Manufacturers and Exporters Association (BGMEA) (18 prosent) og regjeringen (ni prosent). Kleskjedene ble også bedt om å samarbeide med BGMEA og Ha-Meem for å sikre at arbeidernes krav ble oppfylt.

Noen positive skritt er tatt
Clean Clothes Campaign kan fortelle at de fleste kleskjedene som kjøpte sine varer fra Ha-Meem, har bidratt til at familiene til de avdøde arbeidere nå får kompensasjon. Derimot har ingen av dem tatt sitt ansvar når det gjelder erstatning til de skadde arbeiderne. Heller har ingen av dem, unntatt det amerikanske klesmerket Gap, samarbeidet med andre aktører for at sikkerheten i Bangladesh sin klesindustri skal settes på dagsorden. Livsfarlige arbeidsplasser har vist seg å være et omfattende problem og krever således en strukturell løsning.

Holder tilbake erstatning
Ha-Meem har angivelig så langt betalt 274.000 USD i kompensasjon, begravelseskostnader, medisinske kostnader og utbetaling av lønn til de uføre arbeiderne og til utdannelse av avdødes barn. Men de har bare bidratt med under halvparten av det som var avtalt.  Bangladesh Garment Manufacturers and Exporters Association har også betalt en liten del, ca 20 prosent, av sin andel til spleiselaget. Regjeringen har dekket begravelse kostnader, men ikke gitt erstatning som avtalt.

To døde på annen fabrikk
I begynnelsen av sist desember ble Jesmin Akter, 20 år gammel og ansatt som hjelper, og Taslima Akter, 22 år gammel og ansatt som operatør, trampet til døde etter at panikk brøt ut etter en eksplosjon i andre etasje av Eurotex Ltd fabrikk i Dhaka. 62 arbeidere ble skadet.

Flere internasjonale kjøpere hadde fått bekymringsmeldinger om manglende sikkerhet ved fabrikken, som på tidspunktet for eksplosjonen produserte for en rekke globale merkevarer; Tommy Hilfiger, Gap, Zara og canadiske Groupe Dynamite Boutique Inc.

Øyenvitner fortalte at rundt klokken ett på dagen oppsto det et problem med en kjele i andre etasje på fabrikken. Det råder delte meninger om hva som nøyaktig skjedde, men noen vitner sa at de hadde sett damp fra kjelen. Andre sier at de hørte en eksplosjon. Ryktet spredte seg blant arbeiderne som jobbet oppover i etasjene og det oppsto panikk når folk prøvde å forlate bygningen. Trappehuset ble overfylt med arbeidere,  trappegelenderet knekket sammen og mange arbeidere falt utfor. Rapporter tyder på at branndørene i bunnen av trappen var låst, hvilket bidro til panikk og trengsel. En arbeider rapporterte at portene først var åpne, men ble så stengt av en i fabrikkledelsen som sa at ingenting hadde skjedd og oppfordret folk til å vende tilbake til jobb. Det samme vitnet forteller at skader og dødsfallene skjedde da arbeiderne begynte å haste tilbake opp trappen og skjøv tilbake dem som fortsatt var på vei ned.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -