Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Finansdepartementets unnvikenhet i PetroChina saken

Finansdepartementets beslutning om ikke å følge Etikkrådets tilrådning om å selge seg ut av PetroChina, har skapt protester og oppsikt. Finansdepartementet har måttet stikke hodet godt i sanden og har ikke forholdt seg til de tunge argumentene som Etikkrådet legger frem. Ikke rart departementet brukte halvannet år på å komme frem til denne konklusjonen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Finansdepartementets beslutning om ikke å følge Etikkrådets tilrådning om å selge seg ut av PetroChina, har skapt protester og oppsikt. Finansdepartementet har måttet stikke hodet godt i sanden og har ikke forholdt seg til de tunge argumentene som Etikkrådet legger frem. Ikke rart departementet brukte halvannet år på å komme frem til denne konklusjonen.

burma-general_520-330Militærparade i Burma.

Saken er ganske komplisert, like komplisert som konsernstrukturen i det kinesiske statlige selskapet China National Petroleum Corporation (CNPC). Hovedspørsmålet er om PetroChina kan lastes for menneskerettighetsbrudd som morselskapet CNPC medvirker til gjennom datterselskapet Southeast Asia Crude Pipeline Company i Burma. Etikkrådet svarer ja og legger frem tung dokumentasjon for at PetroChina og CNPC egentlig er ett og samme selskap. Finansdepartementet svarer nei og niholder på den formelle siden av saken som tilsier at PetroChina er et datterselskap adskilt fra CNPC og derfor ikke kan lastes.

Problemet for Finansdepartementet er at deres begrunnelse virker tynn. Etikkrådets 19-sider lange dokument blir møtt med formelle argumenter, og til dels overfladiske og korte svar. Tunge fakta blir ikke imøtegått, men heller skjøvet under teppet. Mistanken om at Finansdepartementet ikke følger tilrådningen for å unngå nye vanskeligheter i Norges forhold til Kina, er derfor ikke urimelig.

Selskapene
PetroChina er et kinesisk børsnotert selskap hvor Oljefondet (Statens Pensjonsfond – Utland, SPU) eier aksjer for nærmere 600 millioner kroner. Det tilsvarer 0,04 % av selskapets aksjeportefølje. 86,7 prosent av PetroChina er eid av det helstatlige kinesiske selskapet China National Petroleum Corporation, CNPC (se skjema over selskapsstrukturen her). Og det er CNPC som gjennom det heleide datterselskapet Southeast Asia Crude Pipeline Company som har inngått den omstridte avtale med militærjuntaen i Burma om å bygge en gigantisk trase for to parallelle gass- og oljerørledninger på til sammen 800 kilometer.

Prosjektet er et joint venture mellom CNPC og det burmeiske statseide gass- og oljeselskapet MOGE, og de to selskapene har en andel på henholdsvis 50,9 og 49,1 prosent i prosjektet. Den kinesiske partneren har dermed flertallet.

Kinesiske CNPC skal bygge, eie og drifte rørledningen, mens burmesiske myndigheter skal garantere for sikkerheten.

Overhengende fare for menneskerettighetsbrudd
Etikkrådet vurderer risikoen for at det vil bli begått alvorlige menneskerettighetsbrudd i forbindelse med byggingen av rørgaten, som stor.

Rådet skriver at menneskerettighetsbruddene knyttet til byggingen av denne rørledningen kan forventes å likne menneskerettighetsbruddene som ble begått før og under byggingen av Yadana-rørledningen i 1995 -1998 der Total var operatør. Parallelt med en økende militarisering av området ble det rapportert om omfattende overgrep mot lokalbefolkningen gjennom tvangsarbeid, tvangsflytting av hele landsbyer, tortur, drap og annen mishandling.

Overgrepene ble begått av regimets militære styrker i forbindelse med klargjøringen av traseen og byggingen av rørledningen. Det er også rapportert om slike overgrep i forbindelse med bygging av andre rørledninger og infrastrukturprosjekter. Den landbaserte delen av Yadana-rørledningen er 64 km lang, mens CNPCs rørledninger vil ha en lengde på nærmere 800 km i Burma. Rørledningen vil gå gjennom 22 townships tvers gjennom hele det sentrale Burma. Dette inkluderer, blant andre Rakhine- og Shan-staten, der etniske grupper allerede er i konflikt med regimet, skriver Etikkrådet og refererer til meldinger om en tiltagende militarisering av hele området allerede.

Ikke søsterselskap
Rent formelt er PetroChina og Southeast Asia Crude Pipeline Company to uavhengige søsterselskap innenfor samme konsern: China National Petroleum Corporation (CNPC).

Det at søsterselskap ikke er ansvarlige for hverandres ugjerninger, er en posisjon som er utbredt innenfor etikkforvaltning generelt og som også er blitt diskutert i forbindelse med utarbeidelsen av de etiske retningslinjene for Oljefondet. Det er noe som også Etikkrådet understreker i sin tilrådning er normal prosedyre. Poenget er at Etikkrådet mener at PetroChina ikke kan betraktes som et uavhengig datterselskap.

Etter en lang analyse av selskapsstrukturen konkluderer Etikkrådet med at PetroChina og CNPC er ett og samme selskap. PetroCina og CNPC viser seg ikke bare å ha en stor grad av overlapping når det gjelder konsernledelsen, men flesteparten av avdelingene ledes av samme personer i begge selskapene. De samme avdelingslederne sitter med andre ord på toppen av samme type avdeling i de to selskapene parallelt, og de tar beslutninger på samme felt i begge selskaper. Etikkrådet har laget en lang oversikt over personsammenfall på konsern- og avdelingsnivå.

Konsernlederen i CNPC er normalt også styreleder i PetroChina. I selskapsstrukturen fremstår PetroChina som den egentlige hovedaktøren i konsernet. Det er her de største inntektene skapes – hele 80 prosent ifølge Etikkrådet. Og resten av CNPC ser ut til å ha funksjonen å serve PetroChina. Til det amerikanske SEC beskriver da også CNPC seg som et selskap som forsyner PetroChina med produkter og tjenester.

Oppsummerende viser Etikkrådet til flere forhold:
  • Hoveddelen av virksomheten i CNPC-konsernet ligger i PetroChina. PetroChina står for mer enn 80 prosent av inntektene i CNPC-konsernet og tilsvarende 70-80 prosent av konsernets samlede olje- og gassproduksjon.
  • Hele CNPCs ledelse er medlemmer av og utgjør flertallet i PetroChinas styre. Fire av topplederne i PetroChina har samtidig også topplederstillinger i CNPC.
  • Ikke mindre enn 15 av 19 avdelinger i PetroChina er ledet av de samme personene som leder tilsvarende avdelinger i morselskapet. De ledende personene i PetroChina er dermed også de ledende personene i CNPC, hvilket innebærer at selskapene drives av en felles ledelse.
  • Utpekingen av ledere i begge selskapene skjer i stor grad i strukturer på siden av selskapene – herunder i den såkalte ledende partimedlemmers gruppe i konsernet. Hele konsernledelsen i CNPC, de samme personene som utgjør flertallet i PetroChinas styre, er også medlemmer i den ledende partigruppen i konsernet. Personsammenfallet i ledelse og administrasjon mellom de to selskapene tyder på at den ledende partigruppen ser på konsernet under ett, og at ledere blir utnevnt etter en samlet vurdering av behovene i både CNPC og PetroChina.
  • Det synes å være en betydelig samordning av virksomheten mellom PetroChina og CNPC, herunder også overføringer av verdier fra CNPC til PetroChina. Rådet noterer at det bare er CNPC som kan inngå avtaler om produksjonsdeling med andre stater. CNPC kan imidlertid etter en tid overføre slike avtaler til PetroChina. Det er kjent at CNPC har inngått avtaler med stater, blant annet Sudan og Burma. Det er også kjent at CNPC etter en tid har overført slike avtaler til PetroChina, for eksempel i Kasakhstan og Turkmenistan.

Etikkrådet tegner et bilde av relasjonen mellom CNPC og PetroChina hvor det egentlig dreier seg om ett og samme selskap. Selv om de to er formelt adskilt og bare PetroChina er børsnotert, så fremkommer det sterke argumenter for at virksomheten er til de grader innvevd i hverandre at det ikke dreier seg om to selskaper. De fremtrer som to sider av samme sak - med PetroChina som ledende.  Følgelig slutter Etikkrådet at PetroChina ikke er et datterselskap, men en integrert del av morselskapet CNPC (og omvendt), og derfor også medansvarlig for det CNPC gjør i Burma.

Diplomatisk overfladiskhet
Etikkrådet kommer med tilrådninger, men det er Finansdepartementet som avgjør. Opp mot Etikkrådets 19-siders notat, kommer Finansdepartementet med en relativ kort pressemelding hvor de tyngste argumentene i tilrådning ikke nevnes. Finansdepartementet hefter seg ved noen sider av Etikkrådets argumentasjon, svarer på dette svært formelt og overfladisk, og kan dermed konkludere med at PetroChina ikke skal ut av fondet.

Departementet henger seg opp i det de fleste etikkforvaltere er enige om, nemlig at søsterselskap ikke kan gjøres ansvarlige for hverandres handlinger. Og et annet kjent faktum, nemlig at personsammenfall i toppledelsen i internasjonale konserner er ganske vanlig. Uten en analyse av forholdet mellom PetroChina og CNPC og uten å forholde seg til innholdet i Etikkrådets selskapsanalyse, slår Finansdepartementet kjapt fast at ”etter en nærmere vurdering anses ikke tilknytningsforholdet mellom dem å være av en slik art at de to selskapene bør vurderes som ett”.

Det er godt mulig å være uenig i Etikkrådets konklusjon. Men den burde da ha vært begrunnet med argumenter og fakta. Men Finansdepartementet kommer ikke med noe nytt i saken. Det tar heller ikke et dypdykk i argumenter og fakta som Etikkrådet legger frem og som ville forstyrre konklusjonen. Istedenfor tar departementet tar den diplomatiske kappen på, og later som om de ytre formelle forholdene er de reelle.

Finansdepartementet velger å tolke eierstrukturen i konsernet helt formelt, nøyaktig slik de kinesiske selskapene selv ønsker at omverdenen skal se dem.

– Finansdepartementet har i sin vurdering av saken lagt til grunn at det er stor forskjell på hvor integrerte store internasjonale konsernstrukturer er, og organisasjonsmessig, og dermed personmessig, sammenfall av såkalte konsernfunksjoner forekommer relativt ofte. Det er heller ikke uvanlig at ledende ansatte hos hovedeieren av et selskap inntar lederstillinger i datterselskapets styrende organer, skriver departementet.

Departementet stopper ved et fenomen man finner internasjonalt i en rekke konserner, og berører ikke den særegne organiseringen av selskapsstrukturen som Etikkrådet beskriver. For Etikkrådet går videre og beskriver noe høyst uvanlig, nemlig at 15 av 19 avdelingsledere i PetroChina leder samme avdeling i CNPC – et selskap som i egen selvforståelse server PetroChina med produkter og tjenester.

Dette uvanlige faktum som i seg selv viser til en sterk integrasjon mellom de to selskapene, nevner ikke Finansdepartementet med ett eneste ord. Departementet går heller ikke inn betydningen av at lederne inngår i den særegne ledende partimedlemmersgruppen som i praksis bestemmer alt både i CNPC og i PetroChina.

Finansdepertamentet skriver bare:

– PetroChina og hovedeieren CNPC framstår som nært sammenknyttet. Finansdepartementet vurderer likevel at PetroChinas tilknytning til CNPC ikke er av en slik art at de to selskapene i praksis bør vurderes som ett. Etter en helhetsvurdering finner Finansdepartementet at PetroChinas tilknytning til et ev. normbrudd er for svak til at det kan føre til uttrekk av PetroChina fra SPUs portefølje. 

Hva denne helhetsvurderingen består i, utdypes ikke.

De kinesiske selskapene kunne ikke ha gjort det bedre selv.


Etikkrådets tilrådning

Finansdepartementets pressemelding

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!