Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kaotisk innspurt endte med avtale

Det er vanlig at forhandlingene går på overtid. Men årets klimaforhandlinger i Durban slo rekorden. Over ett døgn på overtid ble forhandlingene avsluttet og en ny avtale lå på bordet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er vanlig at forhandlingene går på overtid. Men årets klimaforhandlinger i Durban slo rekorden. Over ett døgn på overtid ble forhandlingene avsluttet og en ny avtale lå på bordet.


stand_strong_africa9. desember aksjonerte Greenpeace og flere på klimakonferansen til støtte for Afrika og en sterk klimaavtale. Aksjonen varte i over to timer, men endte fredelig.

Det viktigste partene forhandlet om i denne runden, var hvordan man skulle få på plass en langsiktig avtale som inkluderer alle land på sikt. I tillegg skulle man få på plass en andre forpliktelsesperiode for de landene som ratifiserte Kyotoprotokollen i 1997, delt i Annex-1 land (land med forpliktelser til å redusere utslipp, f.eks Norge, EU, Canada, Japan) og ikke-Annex -1 land (land uten forpliktelser). 

Ettersom flere land med store utslipp ikke er en del av Kyotoavtalen (USA, Kina og India), har landene som er med vært klare på at de ville ha på plass rammene for en langsiktig avtale med alle land før de forpliktet seg til periode nummer to. Utviklingsland har krevd at rike land må forplikte seg til større utslippskutt. Og slik har frontene stått steilt mot hverandre. I tillegg er det store forskjeller mellom de voksende økonomiene som Kyoto-landene vil ha ombord; Kina har rundt fire ganger så store ustlipp som India per person, så disse landene har ikke alltid felles interesser eller posisjoner i forhandlingene.

På overtid, natt til 11. desember, ble det enighet om at man skal forhandle frem en avtale som skal gjelde for alle parter fra 2020. Avtalen skal være ferdigforhandlet i 2015. Et viktig konfliktspørsmål har vært om hvor juridisk bindende denne skal være. Kompromisset ble til slutt at man skal «utvikle en protokoll, et annet juridisk instrument eller en avtale med rettslig kraft» som skal gjelde for alle parter. Det var det som skulle til for at EU gikk inn for en andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen.

Kyotoprotokollen, runde to

Den andre forpliktelsesperioden blir på enten åtte eller fem år, fra og med 2013 til 2017 eller 2020. Dette er noe man skal forhandle videre om. Hvor mye som skal reduseres er ikke avgjort, og det er frivillig for de som er på listen over Annex 1 land hvorvidt de blir med videre eller ikke. EU og Norge er med, Australia og New Zealand er kanskje med. Canada har trukket seg ut av Kyotoavtalen, og Japan og Russland er ikke med i andre runde. Landene som er med skal innen første mai 2012 melde inn hvor mye de har tenkt å gjøre. Det kan altså bli svært vanskelig å få tilstrekkelige kutt i utslippene fort nok, noe som legger et større ansvar på enkeltland om å sette i gang tiltak som fører oss til lavutslippssamfunn.

Klimafinansiering

Det grønne fondet ble etablert tross blokkering fra USA sin side underveis. Flere andre land var skeptiske til forslaget som forelå, men av diametralt motsatte grunner enn USA. En av konfliktlinjene gikk på hvilken type finansiering som skulle inn i fondet. Skulle man satse på offentlig finansiering eller privat finansiering, og hvor mye offentlig styring skulle det være på disse kildene? Norge tilbød seg å dekke deler av administrasjonkostnadene det første året. Flere land tilbød seg å legge til rette for å ha fondet hos seg. Til slutt ble forslaget fra komiteen som hadde jobbet i forkant av toppmøtet godkjent. Men foreløpig er fondet så og si tomt.

Innovative finansieringskilder

Under toppmøtet lobbet sivilsamfunnet for en skatt på finansielle transaksjoner, og en global CO2-avgift på skips- og luftfart. Utslippene fra skips- og flytrafikk er ikke innlemmet i noe kvotesystem og slipper å betale for sine utslipp. Å få til en CO2-avgift ville gitt penger som kunne gått inn i for eksempel det grønne fondet. Men å få til dette var ikke høyt på dagsordenen under årets forhandlinger, og det ble ikke noen fremgang på området.

EU har på egen hånd inkludert luftfarten i EUs kvotesystem, men ettersom de skal inkludere internasjonale avganger fra 2012, har luftfartsorganisasjonen ICAO, og kinesiske, russiske og amerikanske flyselskaper satt seg på bakbeina. Det pågår en rettssak mot EU-bestemmlsen, og dom faller i denne den 21. desember.  

robin_hoodDet internasjonale ungdomsnettverket i Durban aksjonerer for en skatt på finanstransaksjoner som kan gå til det grønne klimafondet. Kampanjen er inspirert av Robin Hood.

Regnskogsbevaring (REDD+)

Avtalen for å bevare regnskog ble svakere enn forventet, til og med et tilbakeskritt, i følge Regnskogfondet, hvor Framtiden i våre hender er en del av medlemsbasen. Tekst som kom på plass under fjorårets forhandlinger, som skulle sikre at skogbevaring tar hensyn til folk som bor i skogen og biologisk mangfold, er svekket. Nå blir det opp til det enkelte landet som mottar penger å ta disse hensynene. I tillegg åpner teksten for at man i fremtiden kan få kvoter for å bidra med penger til skogbevaring. Dette er en samlet miljøbevegelse i mot.

Klimaforhandlingene er en prosess hvor hvert land har en stemme. Det fører til at hvert land også har anledning til å si nei. Det betyr at man ofte havner på svake kompromisser. Lederen av FNs klimapanel Rajendra Pachauri forklarer at de globale utslippene må gå nedover fra og med 2015 i videointervjuet som Framtiden i våre hender gjorde med ham under forhandlingene. Resultatet av forhandlingene overlater i stor grad til hvert enkelt land å gå foran og sette tøffere mål enn det forhandlingene har gitt oss.


Lederen av FNs klimapanel Rajendra Pachauri forklarer hvordan klimaendringene vil ramme land som Norge.

Som Dagbladets kommentator skriver: Var klimamøtet en suksess eller fiasko? Svaret er ja.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -