Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Svar til landbruksminister Brekk

Framtiden i våre hender har for tiden en debatt gående i Nationen med landbruksminister Brekk. Vi utfordrer ham på å skape et mer miljøvennlig norsk landbruk. Kjøtt og animalske produkter bidrar til ca. en femtedel av verdens klimagassutslipp. Mindre kjøttspising er et enkelt klimatiltak som monner.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender har for tiden en debatt gående i Nationen med landbruksminister Brekk. Vi utfordrer ham på å skape et mer miljøvennlig norsk landbruk. Kjøtt og animalske produkter bidrar til ca. en femtedel av verdens klimagassutslipp. Mindre kjøttspising er et enkelt klimatiltak som monner.


Potetopptaking500_Flickri dag går 9 av 10 subsidiekroner til kjøtt- og melkeprodusentene. Mer av subsidiene må gå til produsenter av frukt- og grønt. (Foto: Flickr)

Jeg takker for svar fra landbruksministeren, og er glad han er enig i at kjøttproduksjon er ressurskrevende og medfører større klimagassutslipp enn korn- og grønnsaksproduksjon. Han mener også jeg har rett i at norsk jordbrukspolitikk påvirker prisene. Dette åpner for dialog.

Her kan du lese Lars Peder Brekks innlegg 24. november 2011:
icon Ingen alternativer til grasetere

Liv_Thoring180_Artikkelforfatter Liv Thoring.Første innlegg stod 17. november: Spørsmål til Lars Peder Brekk

En kotelett koster i dag under en sjettedel av prisen på 1980-tallet, og vi spiser dobbelt så mye per person som for 40 år siden. Derfor er det underlig at Brekk mener norsk landbruk bare produserer det norske forbrukere etterspør, uten å tillegge den styrte prispolitikken noen betydning for etterspørselen. I 1986 var gjennomsnittlig standardpris for koteletter 91 kroner per kilo i følge Statens Institutt for forbruksforskning. I dagens pengeverdi tilsvarer det mer enn 175 kr/kg. Nå er kiloprisen gjerne 29,90,-

Bøndenes verdiskaping dumpes
Kjøtt selges i dag til spottpris. Samtidig har vi fått betydelig økt kjøpekraft. Derfor er luksusmat blitt hverdagskost, og vi er blant verdens største forbrukere av den matvaren som står for nesten en femtedel av verdens samlede klimagassutslipp. Redusert kjøttforbruk er et enkelt klimatiltak som monner.

Naturlige forutsetninger
Resultatet er ikke bare prisdumping, men også at hvert tredje gårdsbruk ble lagt ned mellom 1999 og 2010. Småskala landbruk og antall bønder avtar. Gjennomsnittsstørrelsen på brukene har økt fra 76 til 218 dekar, samtidig har kjøttproduksjonen økt med 75 prosent. Areal brukt til produksjon av korn og oljevekster sank fra 33.000 dekar i 1989 til 13.000 i 2010. I dag brukes 80 prosent av jordbruksarealet til produksjon av fôr. Historien viser at den norske landbruksjorda har naturlige forutsetninger for å nyttes til mer enn bare fôrproduksjon. Hvorfor hevder da ministeren at det er: ”Ingen alternativer til grasetere”?

Gal utvikling
Stadig flere av gårdene som er igjen blir større, driver mer industrielt og helautomatisk, med mer bruk av importert kraftfôr. I dag er 40 prosent av fôret i norsk kjøttproduksjon importert soya fra Brasil, og denne andelen er økende. Soyadyrking er hovedårsaken til nedhogging av regnskogen i Amazonas. Mer av dyrka mark brukes til å fôre dyra, og færre lar dyra gå på utmarksbeiter, fordi det er for tidkrevende. I følge Brekk kan vi importere fôr fra utlandet og allikevel regne sluttproduktet som norskprodusert.

Biomangfold og bærekraft
Økobønder og mange småbrukere er opptatt av å drive bærekraftig med lite innsatsmidler. Mange benytter utmarksbeiter, områder som ikke kan nyttes til direkte matproduksjon. De er også opptatt av biomangfold. En ny rapport fra Fridtjov Nansen Institutt konkluderer med at det meste av sortsmangfoldet i Norge er tapt de siste 100 år. Dette er status for norsk landbrukspolitikk. Regjeringa må ta på alvor sitt eget mål om 15 prosent økologisk produksjon og salg innen 2020. Derfor må betydelig mer av subsidiene gå til bærekraftig og økologisk drift.

Kulturlandskap
Mange hevder at dagens høye kjøttforbruk er nødvendig for å vedlikeholde kulturlandskap og landbruk. Det er likevel tankevekkende at arealet av kulturlandskap i aktiv drift var større for 50 år siden, da kjøttforbruket per person var halvparten av dagens, og vi var 3,6 millioner innbyggere her i landet.

Mer frukt og grønt
Det er et stort ubenyttet potensial for produksjon av mer frukt og grønt i Norge. Men i dag går 9 av 10 subsidiekroner til kjøtt- og melkeprodusentene. Ved også å gi mer av subsidiene til frukt- og grønnsaksprodusenter vil slik produksjon bli mer lønnsom. Med betydelig økning til opplysningskontoret for frukt og grønt, statlige informasjonskampanjer med matoppskrifter basert på grønnsaker istedenfor kjøtt, vil dette gi et oppsving i etterspørselen etter grønnsaker, og flere bønder vil trolig gå over til grønnsaksproduksjon.

Klimaansvar
Kjøtt fører til 15 ganger så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Det er derfor bekymringsfullt at regjeringen i sin nye landbruksmelding forutsetter at det høye kjøttkonsumet her i landet skal fortsette, og legger opp til økt matproduksjon med vekt på kjøtt og animalske produkter. Norsk landbruk drives ikke på en bærekraftig måte, og har selv et betydelig medansvar for at vi får våtere somre, som gjør det stadig vanskeligere å høste av norske jorder. Det er på høy tid med en ny og mer klimavennlig pris- og landbrukspolitikk.

Debattinnlegget stod på trykk i Nationen 10. desember 2011


Se våre temasider om mat

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -