Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sterk kritikk mot norsk kirkefond i Mosambik

Kirkefondet Opplysninsvesenets Fond (Ovf)  anklages for å fordrive småbønder og forringe jord gjennom fondet fondet Global Solidarity Forestry Fund (GSFF) i Mosambik. Nå har en sørafrikansk miljøorganisasjon startet en underskriftskampanje for å få kirkefondet til å stoppe investeringene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kirkefondet Opplysninsvesenets Fond (Ovf)  anklages for å fordrive småbønder og forringe jord gjennom fondet fondet Global Solidarity Forestry Fund (GSFF) i Mosambik. Nå har en sørafrikansk miljøorganisasjon startet en underskriftskampanje for å få kirkefondet til å stoppe investeringene.


Ntacua_signLokalbefolkningen mener treplantasjene etableres på landområder som kunne blitt brukt til matdyrking. Foto:GeaSphere

The Global Solidarity Forest Fund (GSFF) er opprettet av Västeräs Stift under Svenska Kyrkan og norske Opplysningsvesenets Fond, somforvalter og investerer for Den norske kirke. I løpet av de siste årene har fondet, gjennom fire skogselskaper, investert i store landområder nord i Mosambik.

Investeringene er «gjort med tanke på bevaring og reskoging av områder sør for Sahara i Afrika og er styrt av etiske kriterier», skriver Opplysningsvesenets Fond på sine hjemmesider. Men den sørafrikanske miljøorganisasjonen GeaSphere mener investeringene er uetiske og at de først og fremst hatt negative følger.

Ødeleggende monokulturer

De enorme treplantasjene har gjort livet vanskelig for lokalbefolkningen i området, skriver GeaSphere. I mai i år reiste de, sammen med representanter fra den mosambikanske organisasjonen ACOSADE, til plantasjen Ntacua provinsen Zambezia, et av områdene hvor Global Solidarity Forestry Fund har investert. Her gjorde de intervjuer med lokalbefolkningen og observerte de sosiale og miljømessige konsekvensene av den 700 kvadratkilometer store treplantasjen.

Vann og matsituasjonen i lokalsamfunnene rundt plantasjene har blitt verre og lokalbefolkningen opplever at de har mistet verdifulle landområder samtidig som jobbene de ble lovet ikke gir tilstrekkelige inntekter, skriver organisasjonene i sin rapport.

– Vi ønsker ikke å stå i veien for framgang og utvikling i regionen, men vi mener det må være en utvikling som gagner befolkningen og miljøet. Store treplantasjer som de Global Solidarity Forestry Fund investerer i er ikke en slik utvikling, sier Phillip Owen i GeaSphare på telefon fra Sør-Afrika til Framtiden i våre hender.

Bekymret

Da Framtiden i våre hender først kontaktet Opplysningsvesenets Fond stilte de først spørsmål ved hvor kritikken kom fra og hvorvidt kildene var godt nok sjekket ut. I en epost noen dager senere var tonen en annen:

– Vi er meget bekymret over påstandene i kampanjen, og vi vil undersøke de faktiske forholdene nærmere, sier informasjonsrådgiver i Judy Velle Hafredal i Opplysningsvesenets Fond i en mail til Framtiden i våre hender.

Hun sier at fondet nå vurderer å gjennomføre en ekspertvurdering, men vil ikke utdype det nærmere før de har hatt et møte med Global Solidarity Forestry Fund i begynnelsen av desember.

Fått kritikk før

I mars i fjor skrev Dagsavisen om skogselskapet Chikweti, hvor Global Solidarity Forest Fund er majoritetseier. Skogselskapet hadde ifølge avisen havnet i konflikt med lokale bønder i Niassa-provinsen, nord i landet. Bondeorganisasjonen União Nacional de Camponeses (UNAC) uttalte til avisen at selskapet hadde etablert en treplantasje i et område som allerede var i bruk, og for å ha hugd ned skog som opprinnelig sto der.

I en oppfølgingsartikkel i avisen Vårt Land sa Hafredal at styret i det aktuelle selskapet ville følge opp påstandene som blir reist i artiklene. På spørsmål fra Framtiden i våre hender om hvorvidt kritikken ble fulgt opp, og hva konsekvensene har vært svarer Hafredal at det er «gjort noen grep» gjennom styret i Global Solidarity Forestry Fund (GSFF):

– Ledelsen i selskapet er byttet ut, og gjennom vårt eierskap i GSFF har vi i år vært med på å revidere krav til rapportering. Dette gjelder blant annet forhold knyttet til miljømessige og sosiale aspekter som angitt i GSFFs vedtekter, skriver Velle Hafredal.

GeaSpheres pågående underskriftskampanje tyder imidlertid på at konfliktene rundt landinvesteringene i Mosambik vedvarer:

– Store plantasjer med fremmede tresorter som eukalyptus har svært skadelige virkninger på jordsmonnet. Trærne suger til seg enormt mye vann. De reduserer matsikkerheten i området, sier Phillip Owen til Framtiden i våre hender.

Utbredte problemer

Problemene knyttet til utenlandske landinvesteringer og treplantasjer i Mosambik er også grundig dokumentert i en feltrapport fra organisasjonen World Rainforest Movement fra 2010.

Rapporten konkluderer med at storskala treplantasjer i Mosambik ikke bedrer levekårene for folk. Tvert imot har de en tendens til å øke fattigdom for flertallet av befolkningen fordi de begrenser tilgang til felles landområder og setter matsikkerhet i fare. «Det er aksjonærene og eierne av de aktuelle selskapene som tjener på plantasjene», slår rapporten fast.

– Ambisjonen om å bidra til bærekraftig utvikling var en forutsetning for investeringen i Mosambik. Påstander om kritikkverdige forhold rundt plantasjene er alvorlige, og vi følger opp saken, sier Velle Hafredal.

GeaSpheres underskriftskampanje har som mål å få Global Solidarity Forest Fond (GSFF) til å stanse investeringene i landavtaler i Mosambik og andre afrikanske land umiddelbart. De tar sikte på å få 5000 underskrifter. Overskriftene skal overleveres til Svenska Kyrkan og norske Opplysningsvesenets Fond den 21.september i 2012, ett år etter at kampanjen ble lansert.


Les også: Kirkefond legger seg flate

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!