Problemer bak et nøtteskall
Det finnes ting som er nesten like farlig som å sette en nøtt i halsen. Det å være en nøtteskreller.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det finnes ting som er nesten like farlig som å sette en nøtt i halsen. Det å være en nøtteskreller.
Rusavhengige i Vietnam blir tvunget til å skrelle cashewnøtter. Hvis de nekter å jobbe blir de straffet. Foto: Human Rights Watch.
Carin Leffler er fagrådgiver i Framtiden i våre hender.Nylig lanserte Human Rights Watch en rapport som viser at produksjonen av cashewnøtter i Vietnam benytter rusmisbrukere under rehabilitering til tvangsarbeid. De skreller nøtter i opptil ti timer per dag, seks dager i uken. De som nekter å jobbe blir slått og utsatt for elektriske støt.Min kollega sjekket importen av cashewnøtter til Norge: Over to millioner kilo fant sist år veien til norske butikker – over halvparten av disse nøttene var fra Vietnam. Fire av fem norske matvarebutikker selger cashewnøtter fra landet.
Både Coop Norge og ICA (som eier Rimi) har «Vietnam-nøtter» i hyllene, NorgesGruppen likeså. Selskapene er medlem i Initiativ for etisk handel, et ressurssenter med masse kompetanse for dem som vil forbedre arbeidsforholdene i leverandørkjeden. De tre matvaregigantene har alle vært medlemmer i ti år eller mer. De har etiske retningslinjer og setter angivelig av tid og ressurser til etikkarbeid. Til tross for dette har de lite innsikt i hvor og hvordan varene blir produsert. Dette er problemet i et nøtteskall.
Mangel på kunnskap om produksjonsforhold er ikke uvanlig i norsk næringsliv og cashewnøttene fra Vietnam er bare et av mange eksempler på hvordan et næringsliv som til stor del jobber med etikk ut ifra frivillige retningslinjer, kommer til kort. I en debatt på Stortinget sist uke sa statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet at 99,99 prosent av norske bedrifter er så gode på samfunnsansvar at de ikke trenger bindende retningslinjer. Vi og andre organisasjoner, som i en årrekke har avslørt kritikkverdige forhold i leverandørkjeden, vet at andre virkemidler enn frivillighet er nødvendig.
Dette eksempelet handler jo også om deg som bevisst forbruker. Vi vil ikke at du skal tro at selskapet du kjøper varen ifra jobber med at arbeidsforholdene på fabrikken hvor varen kommer fra er OK. Vi vil at du skal vite mest mulig om varene du blir tilbudt, og kunne handle deretter.
Denne artikkelen, skrevet av fagrådgiver Carin Leffler, har også stått på trykk i Dagsavisen og nyemeninger.no.
Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!