Så mye plass krever kjøttforbruket

Nordmenn liker å spise kjøtt, men det er ikke særlig bærekraftig. (Foto: Torbjørn Benjaminsen)
Her kan du lese hele rapporten.En ny rapport laget av Framtiden i våre hender viser hvor mye areal nordmenns forbruk av jordbruksvarer legger beslag på, både i Norge og utlandet. Rapporten viser at hver nordmann legger beslag på 3300 kvadratmeter. Det er halvannen gang mer enn det som er tilgjengelig per person i verden.

Det er dyrebaserte mat- og drikkevarer som kjøtt, melk og fløte, som krever mest plass. Det beslaglegger 61 prosent av jordbruksarealet nordmenn bruker. Plantebaserte varer, som korn, bønner, frukt og grønnsaker,  tar opp 29 prosent. Resten går med til ull og bomull.

– Nordmenn har et matforbruk som ikke resten av verden kan kopiere. Nylig kom innbygger nummer 7.000.000.000 til verden. Et arealforbruk som det nordmenn har blir enda mindre holdbart når vi vet at vi kommer til å bli mange flere, kanskje opp mot ni milliarder i 2050, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Han mener det å redusere kjøttforbruket vil hjelpe mye.

– Mindre kjøtt er sunt både for miljøet og helsen. Vi bør kutte ned på kjøttet og erstatte det med grønnsaker og belgfrukter. Du trenger ikke bli vegetarianer av den grunn – du kan gjøre mye ved å legge inn en kjøttfri dag eller to – eller kutte ned på kjøttporsjonene, sier han.

I samarbeid med Schrödingers katt på NRK satt Framtiden i våre hender sammen en handlekurv av mat slik den bør se ut i 2050 dersom den skal være bærekraftig. Den kan du se her og hos NRK.

– Alle vet at jordbruksarealene ikke øker i takt med befolkningsveksten, sier Hermstad.

Lavkarbotrenden som herjer Norge har ført til rekordsalg av blant annet bacon. Arild Hermstad har tidligere blogget syv grunner til å droppe lavkarbo.

Framtiden i våre hender mener det i høyeste grad også er en politisk oppgave å bidra til endring. Arild Hermstad peker for eksempel på at det meste av landbrusstøtten i dag går til kjøtt- og melkeproduksjon. Ifølge beregninger fra Norsk institutt for landbruksforsksning gikk bare 3 prosent av den totale landbruksstøtten over statsbudsjettet for 2010 til bønder som dyrker grønnsaker og korn til menneskemat.

– Kjøtt blir relativt sett billigere og billigere. Nå må regjeringen å vri støtten og heller subsidiere mindre arealkrevende og miljøbelastende matproduksjon, sier han. Hermstad ber om at arealproblematikken blir drøftet i den nye landbruksmeldingen, som regjeringen har varslet kommer i løpet av høsten.

Du kan lese hele rapporten om nordmenns arealforbruk her.